Er det mulig å bli for flink?

Det nye eliteprogrammet til Universitetet i Oslo (UiO) er et godt tilskudd for motiverte studenter som trenger ekstra utfordringer. Vi er flinke til å satse på talenter innen idrett, for meg er det uforståelig at vi ikke skal gjøre det samme innen akademia.

Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Marte Øien, sa til Khrono 31. juli at NSO ikke ønsker Honours-programmet velkommen i norsk akademia fordi de frykter at det vil skape et A- og B-lag innen akademia.

Det mener jeg er å lete etter problemer som ikke finnes.

UiO har over 27.000 studenter. Én ny studieretning vil neppe skape en ny klasseinndeling av akademia. Om man ikke vil satse på talenter i frykt for at man kanskje kan skape et A- og B-lag, så tror jeg det blir vanskelig å drive med å utvikle mennesker generelt, enten det er innenfor idrett eller høyere utdanning.

Les også:

Studieskam har ingenting i akademia å gjøre

Skal man tolke argumentasjonen til Øien, så er enten eliteprogrammet så bra at de andre studieretningene blir dårlige. Eller så er de andre så dårlige at vi kan ikke tilføre noe bra, for å unngå og skape et A- og B-lag. Men det er ikke slik at de andre studieprogrammene blir noe dårligere av at UiO får en ny studieretning for ekstra motiverte studenter. De kan faktisk dra nytte av et større mangfold på universitetet.

Samtidig har jeg veldig vanskelig for å forstå at akademia ikke skal prøve noe nytt, fordi det kan være for bra. Det er synd om noen studenter rett og slett er for flinke for UiO. Det vil medføre at de velger å utdanne seg ved andre universiteter i utlandet, enkelt og greit fordi det ikke finnes et tilbud for dem i Norge.

Nordmenn kan aldri bli flest i verden. Derfor må vi bli best i verden.

Jeg stiller meg også spørrende til om det er innholdet eller inntaksordningen som NSO mener er problemet med det nye Honours-programmet. Ulike poenggrenser på forskjellige studieretninger er ikke noe nytt. Tvert imot, det er det som er normalen.

Samtidig mener Fremskrittspartiets Ungdom at dagens inntaksordning er for firkantet. Derfor ønsker vi at universitetene selv skal ha muligheten til å tilpasse inntaksordningene til studieretningene for å gjøre inntaksordningen mer relevant og treffsikker.

Det er ikke nødvendigvis slik at du må ha en god gymkarakter for å bli en flink advokat, eller at du skal miste ingeniør-drømmen fordi man har en dårlig karakter i sidemål.

Tidligere har studentene vært de største forkjemperne for tilpasset opplæring, både gjennom å gi ekstra oppfølging til de som trenger det, og ekstra utfordringer til de som ønsker det. Det bør de fortsette å være. Hvis ikke vil det være mulig å bli for flink for UiO.