Samordna opptak
Mange studier med høye poengkrav
Koronapandemien påvirker årets opptak til høyere utdanning. Langt flere har søkt seg inn og poeng-grensene har blitt høyere på studier der det er vanskeligst å komme inn.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
De nasjonale tallene for årets opptak blir først offentliggjort fredag 24. juli, men studentene har gjennom Samornda opptak fått informasjon om opptakskravene til de studier de har kommet inn på, eller står på venteliste til.
Dagens Næringsliv kan fortelle at på det studiet der tallene fra april viste at det var flest førstevalgssøkere, siviløkonomlinjen ved Norges Handelshøyskole, er årets opptakskrav vesentlig høyere enn i fjor.
I følge Dagens Næringsliv må du ha minst 54,6 poeng dersom du kommer rett fra videregående, mot 52,7 i fjor. Søkere på ordinær kvote må ha minst 57,8 poeng i år, mot 56,4 i fjor.
Les også: Rundt 63.000 kommer ikke inn på førstevalget sitt
Tøffere opptakskrav til medisin
Dagens Næringsliv har også funnet fram til opptakskravene på ulike medsinutdanninger. Vanskeligst skal det være å komme inn på medisin ved Universitetet i Oslo, gjennom ordinær kvote. Her er kravet hele 69 poeng på sitt høstopptak, mens grensa for våropptaket er 68,1 poeng.
For de som blir tatt opp rett fra videregående skole er poengkravet høyest ved NTNU med 62 poeng, mens UiO har 61,6 på sitt høstopptak og 60,2 på sitt våropptak.
Diskuterer alderspoeng
De økte opptaksgrensene aktualiserer debatten om alderspoeng. Flere år på rad har studenter fra Norges Handelshøyskole (NHH) forsøkt å få sine medstudenter i Norsk studentorganisasjon (NSO) med på et vedtak om å droppe alderspoeng i opptaket til høyere utdanning. Men de har blitt stemt ned.
I vår fikk de drahjelp i argumentasjonen fra forskere og fra dekan på Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB), Per Bakke.
— Det er ikke noen stor debatt om dette, men vi fire medisindekanene i Norge har snakket om det. Det virker meningsløst og er bortkastede ressurser både for den enkelte og samfunnet å ta videregående fag flere ganger. Man blir ikke noen bedre student av det, sa Bakke ved UiB.
Les også: Flere vil ha bort alderspoeng
Bakke er ikke uenig i at det kan være bra at noen studenter ikke kommer rett fra videregående skole. Men han mener at det er kunnskap som må kvalifisere for opptak til høyere utdanning.
— Det er en nesten bortkastet ressurs for samfunnet at man tar opp igjen fag fra videregående skole. Det burde være slik at universitetsfag kunne telle. Dersom man ikke kom inn på for eksempel medisinstudiet hadde man i hvert fall tilegnet seg noe man kunne bruke i en annen sammenheng.
Nifu-forsker forventet tøffere krav
Til Dagens Næringsliv sier forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu), Astrid Marie Jorde Sandsør, at hun er litt overrasket over at poenggrensene har økt såpass på førstegangsvitnemålskvoten.
Samtidig tror hun kanskje at mange eldre som har søkt opptak likevel ikke kommer til å ta plassen, fordi de kanskje er tilbake i jobb.
En annen NIFU-forsker, Elisabeth Hovdhaugen, har tidligere skrevet i et innlegg i Khrono og Dagsavisen at hun forventet seg tøffere opptakskrav i førstegangsvitnemålkvoten.
«Dersom skriftlig eksamen ikke gjennomføres i år vil avgangskullet med andre ord kunne få en fordel i forhold til de to tidligere kullene, som alle kan søke i førstegangsvitnemålskvoten», heter det blant annet i innlegget.
Les også: Taper eller vinner avgangselever?
Tøffere krav også på sykepleie
VG skriver at ved sykepleierutdanningen ved Lovisenberg Diakonale Høyskole i Oslo har poenggrensen gått opp fra 53,6 i fjor til 55,7 i år.
De har også fått fram tall for OsloMet der opptakskravene skal være 47,9 for 2019 og 50,0 for 2020.
Ved Høgskolen på Vestlandet (HVL) har kravene for opptaket ved studiested Bergen økt fra 50,8 til 53,4, i Førde er endringen 43,6 til 45,1.
