— Vi kjenner oss ikke igjen i at det nødvendigvis er de med best karakterer fra videregående som er de mest motiverte, sier leder for Norsk studentorganisasjon, Marte Øien. Foto: Ketil Blom Haugstulen
— Vi kjenner oss ikke igjen i at det nødvendigvis er de med best karakterer fra videregående som er de mest motiverte, sier leder for Norsk studentorganisasjon, Marte Øien. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Studentleder: Sier nei til eliteprogrammer

Elitestudier. Det nye honours-programmet ved Universitetet i Oslo var i år landets vanskeligste å komme inn på. Flere universiteter vurderer å opprette egne eliteprogrammer. Leder i Norsk studentorganisasjon sier nei takk.

Publisert   Sist oppdatert

I år var det nye Honours-programmet på Universitetet i Oslo (UiO) det studiet det var vanskeligst å komme inn på i landet, med et poeng-krav på 61,1.

Fakta

Honoursprogrammet på UiO

Universitetet i Oslo (UiO) har utviklet en særskilt emneserie for honours-studentene. Emnene vil ha spesielt tilpassede undervisningsformer med stort innslag av prosjektarbeid og studentaktiv undervisning. Emnene vil tilbys på tvers av studieretningene for å skape en felles identitet, men vil tilpasses studentgruppene.

Noen emner vil ha en realfaglig basis som også er tilpasset humanister, mens andre emner vil ha en humanistisk basis som også er tilpasset realister.

Emnene vil danne grunnlaget for den tverrfaglige tilnærmingen og det faglige fellesskapet i programmet, og vil også bringe studentene i kontakt med UiOs satsinger. Et skreddersydd studieløp åpner for å utvikle mer tverrfaglige kombinasjoner som bygger på UiOs faglige styrke og bredde.

Studentene vil kunne delta i forsknings- og innovasjonsprosjekter fra første dag, og kan videreutvikle engasjementet gjennom tverrfaglig prosjektarbeid. De vil ha en felles læringsarena og delta i et tverrfaglig læringsfellesskap på programmet, de kan få tilbud om relevant sommerjobb hos UiO eller partnere, og de vil ha gode muligheter for internasjonal utveksling.

Kilde: UiO

— Det er et tilbud til de mest ambisiøse studentene, som vil bli pushet litt ekstra og få ekstra oppfølging. På sikt ønsker vi enda flere studenter inn på slike programmer, sier rektor på Universitetet i Oslo, Svein Stølen til Klassekampen.

Til tross for reaksjoner på opprettelsen av dette eliteprogrammet, planlegger UiO å opprette flere slike programmer og Universitetet i Bergen (UiB) har planer om å å etablere sitt eget honours-program, fra 2021.

Opprettelsen av slike programmer viser en holdning til norske studenter generelt, som vi stiller oss spørrende til.
Marte Øien
Leder, Norsk studentorganisasjon

Klassekampen har snakket med ni universiteter, og skriver at seks av dem har planer om egne eliteprogrammer.

Studentene sier nei

Høstens studenter på Honours-programmet på UiO blir de første av sitt slag i Norge.

Honours-programmet består av en bachelorgrad på 180 studiepoeng og et «honours-tillegg» på 30 studiepoeng. Studentene velger studieretning innen enten humaniora eller realfag, og deretter et fag de ønsker å spesialisere seg i.

Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Marte Øien, sier til Khrono at NSO ikke ønsker dette velkommen i norsk akademia i det hele tatt.

— Vi synes ikke det skal opprettes parallelle studieprogram til allerede eksisterende programmer, som skal gis ekstra midler for å øke kvaliteten. Det blir helt feil, sier Øien til Khrono.

Øien mener slike programmer vil kunne skape et A- og et B-lag innenfor akademia.

— Opprettelsen av slike programmer viser en holdning til norske studenter generelt, som vi stiller oss spørrende til. UiO-rektor, Svein Stølen sier det er et positivt tiltak for de mest ambisiøse og motiverte. Vi kjenner oss ikke igjen i at det nødvendigvis er de med best karakterer fra videregående som er de mest motiverte, sier hun.

Fakta

Disse utdanningene er det vanskeligst å komme inn på

(Rangerte poenggrenser for opptak innenfor førstegangsvitnemålskvoten)

  1. Universitetet i Oslo, Honours-programmet, studieretning realfag 61,1
  2. NTNU, medisin 61
  3. NTNU, nanoteknologi 61
  4. Universitetet i Oslo, medisin høst 60,7
  5. NTNU, Industriell økonomi og teknologiledelse 60,3
  6. NTNU, Fysikk og matematikk 60,2
  7. NTNU, Kybernetikk og robotikk 59,4
  8. Universitetet i Bergen, medisin 59,2
  9. Universitetet i Oslo, Medisin, vår 59,1
  10. UiT Norges arktiske universitet 59,0

Kilde: samordna opptak

Både SV og Senterpartiet har også uttrykt skepsis for programmet overfor Klassekampen.

— Jeg forstår virkelig ikke tankegangen bak dette elitestudiet. Det bryter på mange måter den norske studietradisjonen; lik rett til utdanning til alle, sier Mona Fagerås (SV) til Klassekampen.

— Skal kvaliteten på studiene bedres, bør alle studentene få bedre oppfølging og veiledning, ikke bare noen få, sier Fagerås til Klassekampen.

Iselin Nybø støtter tiltaket

— Jeg mener det er naturlig at en institusjon gjør denne typen forsøk innenfor rammen. Så får vi som sagt komme tilbake til hvordan dette skal finansieres i fremtiden, sa forsknings- og høyere utdanningsminister, Nybø til Khrono i 2018.

Iselin Nybø mener eliteprogrammer ikke vil få negative konsekvenser for flertallet. Foto: Mina Ræge
Iselin Nybø mener eliteprogrammer ikke vil få negative konsekvenser for flertallet. Foto: Mina Ræge

Til Klassekampen 31. juli sier Nybø, at hun reagerer på SVs forsøk på å detaljstyre og hindre innovasjon og nytenkning ved universitetene.

— UiO har 28.000 studenter og får 5,69 milliarder kroner i overføringer. Et studieprogram som dette vil kun omfatte et fåtall av studentene og vil ikke få negative konsekvenser for det store flertallet, sier Nybø til Klassekampen.

Hun tror ikke slike programmer bryter med likhetstanken, da det er noe alle studenter kan søke på.

— Det handler mer om å tilpasse studietilbudet til studenter som er ekstra motiverte. Ulike studieprogram har også ulike kostnader. For eksempel koster det langt mer å utdanne en lege enn en advokat, sier hun til Klassekampen.

— I noen miljøer er status viktig

Viserektor ved Universitet i Bergen, Oddrun Samdal, sier til Klassekampen at de på UiB mener slike programmer er viktig for å utvikle den kompetansen som trengs for å løse framtidas utfordringer.

Jørgen Magnus Sejersted, dekan på Det humanistiske fakultet på Universitetet i Bergen (UiB), er klar på at han synes UiB bør gå videre med planene om et honours-program.

— Dette har blitt diskutert fram og tilbake og det er omdiskutert blant studentene. Vi har hatt en arbeidsgruppe som har utredet dette, som nå har lagt fram en rapport. Vi har også sett til utviklingen ved UiO, og blir inspirert av at studiet blir så godt mottatt der, sier Sejersted til Khrono.

Dekan på det humanistiske fakultet, UiB: Jørgen Magnus Sejersted. Foto: UiB
Dekan på det humanistiske fakultet, UiB: Jørgen Magnus Sejersted. Foto: UiB

— Hva sier du til kritikken om at dette er et eliteprogram og kan gå utover det generelle tilbudet for andre studenter?

— Jeg tror ikke det vil gå utover det generelle tilbudet. Vi har et stort spenn i studentgruppen vår. Vi har noen som er veldig ambisiøse og noen som kombinerer studiet med andre interesser, og bruker mindre tid på studiene. Det er viktig å ivareta og utfordre de mest ambisiøse studentene også, sier han.

Sejersted tror ikke det er en motsetning mellom å ha et eliteprogram og å ha relativt åpne humaniora-studier, som i dag, hvor kandidater som kommer rett fra videregående kan få en økende interesse for studiet etterhvert. Han vil være tydelig på at de på det humanistiske fakultet er glade for variasjon i studentgruppen og ikke ser det som et problem.

— Tror du man trenger å skape et større elitepreg over humaniorafagene for å øke fagenes status?

— I noen miljøer er nok det med status viktig. Det kan være at noen av elevene på videregående, med de beste karakterene tenker at de må bruke dem på noe annet enn humaniora-fag. Også de studentene vil vi gjerne ha hos oss. Vi ønsker de veldig ambisiøse her og, sier han.

Resolusjon om honours-program ble nedstemt av UiB-studenter

Leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, Andreas Trohjell, sier til Khrono at de ikke har vedtatt politikk på hva de mener om honours-programmer. En resolusjon fremmet av Blå liste i fjor høst, som ønsket honours-programmer velkommen, ble nemlig nedstemt.

Han sier at nå som arbeidet med å etablere et slikt program er i gang ønsker han at det skal bli så bra som mulig for framtidige studenter som kommer inn på det.

Andreas Trohjell, leder for Studentparlamentet ved UiB. Foto: Silje Katrine Robinson
Andreas Trohjell, leder for Studentparlamentet ved UiB. Foto: Silje Katrine Robinson

En av forslagsstillerne bak resolusjonen som ble nedstemt, Martine Baarholm, sier til Khrono at Blå liste mener at de som ønsker litt større utfordringer i studiet sitt, bør få muligheten til det.

— Og så vil vi holde de flinke studentene på Vestlandet, istedenfor at de drar til Harvard eller Oxford. Det bør finnes et tilbud for de studentene som ønsker å gå i dybden og strekke seg litt ekstra. Vi ser jo og på opptakstallene fra honours-programmet på Universitetet i Oslo at det er mange studenter som ønsker seg til et slikt program, sier hun til Khrono.

Leder av studentlisten Venstrealliansen ved Universitetet i Oslo (UiO), Ezgi Kutal, mener honours-programmet på UiO svekker prinsippet om lik rett til utdanning.

— Studieprogrammet i seg selv er kjempebra, med vekt på tverrfaglighet, mentorordninger og organisering i små grupper. Men det er ufordelaktig når det bare er en liten elite av studentene som får et slikt tilbud på grunnlag av veldig høye karakterkrav, sier Ezgi Kutal til Klassekampen.

Trenger en større debatt

NSO-leder Marte Øien sier til Khrono at hvis det er en reell bekymring fra norske utdanningsinstitusjoner at de flinke studentene går til utenlandske universiteter, må man ta alvorlige, store grep og se på de tilbudene man har i dag.

— Det krever i såfall at man hever kvaliteten over hele linja, sier hun.

Øien mener universitets- og høgskolesektoren trenger en større debatt om hvilke tiltak som vil heve kvaliteten i norsk høyere utdanning og hva disse honours-programmene faktisk skal tilføre, som man ikke allerede har i dag.

Anne Borg, viserektor for utdanning på NTNU mener også det er viktig å ta en grundig diskusjon om eliteprogrammene og påpeker at honours-programmer er en mer kostbar ordning enn tradisjonelle disiplinstudier.

— Ingen konkrete planer på NTNU

Borg sier til Klassekampen at det ikke er noen konkrete planer om å starte et honours-program på NTNU og sier også at for NTNU er bredden i utdanningene viktigst:

— Det er den vi representerer, og vi er opptatt av å bruke ressursene våre slike at alle studentene blir tatt godt vare på.

Prorektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Kristian Bogen sier til Klassekampen at han ikke ser bort fra at også USN vil åpne for egne eliteprogrammer i framtiden.

— Selv om slike programmer kun favner en håndfull studenter, vil tilbud som det UiO nå etablerer, utfordre noen oppleste og vedtatte kulturelle og tradisjonelle mønstre i Norge. Prinsipielt mener jeg det ikke er galt å etablere et mangfold av studie­tilbud som gir et løft til alle, også de superflinke studentene. Det hører også med til vårt samfunnsoppdrag, sier Bogen til Klassekampen.

Marte Øien påpeker at det ikke er noe ved dagens system som hindrer de studentene som mener de har kapasitet til å ta flere studiepoeng per semester fra å gjøre det.

— Den eneste forskjellen med honours-programmet er at det blir obligatorisk å ta flere studiepoeng i stedenfor frivillig. Det er heller ingenting som tilsier at dette programmet vil holde høyere standard selv om de kaller det «honours», sier hun.

Øien sier at NSO støtter tilbud med forskerlinjer, slik de har på mange medisinutdanninger, fullt ut.

— Vi ønsker óg at mentorordninger prioriteres, og at man jobber med bedre oppfølging, tilrettelegging og veiledning for alle, ikke bare et fåtall. Dette er noe studentene lenge har etterspurt, sier hun.