Debatt ● jørgen carling

Dårlig forskningsspråk: Riktig diagnose og gal medisin

DORA-tilhengernes idé om at hver artikkel skal vurderes på egne premisser høres jo tilforlatelig ut, men fungerer ikke i praksis, skriver Jørgen Carling.

Problemet oppstår når man, med DORA som alibi, sier at det er likegyldig om man publiserer her eller i et topp-tidsskrift med forankring i et fagmiljø, skriver Jørgen Carling.
Jørgen Carling
Forsker Jørgen Carling
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

«Skriving er ikke enkelt og vil aldri bli det – verken for nybegynnere eller erfarne forskere,» sier Solveig Østrem til bladet Forskningsetikk (22.03.21). Hun har nylig utgitt en veiviser-bok om å skrive akademisk. Akademiske tekster med hjelpeløs språkføring kan vanskelig inneholde fremragende forskning, sier hun. Jeg er helt enig.

Er det blitt slik at det er viktigere å kritisere impact factor enn å forstå hva den måler?

Jørgen Carling

Østrem er bekymret for at tellekantsystemet skaper insentiver for å publisere mest mulig og at resultatet gjerne blir mindre gjennomarbeidede tekster. Det kan godt hende, selv om tellekantsystemets påvirkning av våre valg som forskere ofte er overdrevet.

Men så kommer det: «På OsloMet har vi for eksempel skrevet under på DORA-erklæringen. Det innebærer at man ikke skal navigere etter tidsskrift eller nivå, men at det er kvalitet og innhold som teller. Jeg tror vi bare må insistere på det.»

Denne tilnærmingen undergraver dessverre vår felles målsetning om bedre språk og større verdsetting av akademisk skrivekunst. Debatten som blant annet har gått her i Khrono har vist hvordan DORA-erklæringen blitt et redskap for å legitimere forakt for den kvalitetsfremmende rollen som tidsskrifter, fagfeller og redaktører spiller. DORA-erklæringen er tatt som sannhetsvitne for at ethvert tidsskrift er like bra som et annet, så lenge det ikke er et røvertidsskrift.

(les videre under AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Uavhengig av tellekanter og publiseringspoeng så spiller tidsskrifter en viktig rolle for å fremme god tekst. Noe av det som skiller gode og dårlige tidsskrifter er nettopp vektleggingen av tekstens kvalitet. Når enkelte har hevdet at de såkalt gode tidsskriftene ikke er bedre enn andre, så er fellesnevneren at de støtter seg på en artikkel fra 2018 som reduserer kvalitet til et spørsmål om pålitelighet i kvantitative målinger.

Gode tidsskrifter bidrar også til å løfte tekstens kvalitet fra innsendt manus til publisert artikkel. Det er verdifullt både for forfattere og lesere.

Tanken om at tidsskrifter er likegyldige har også bidratt til etableringen av plattformer der alle artikler som tilfredsstiller et minimum av tekniske krav blir publisert. Sist ute er EUs egen Open Research Europe, som frister forskere med muligheten til å oppfylle kravene i Plan S enkelt og gratis. Her er det ingen redaktør, ingen vektlegging av om artikkelen er interessant eller ikke, og ikke noe fagfellesskap bak den redaksjonelle prosessen.

Det kan være greit å ha en slik plattform for å gjøre enkelte resultater tilgjengelige. Problemet oppstår når man, med DORA som alibi, sier at det er likegyldig om man publiserer her eller i et topp-tidsskrift med forankring i et fagmiljø.

I boken sin argumenterer Østrem godt for at publisering i seg selv ikke bør være målsetningen med å skrive. Det er et viktig poeng. Men det er ikke et argument for å slutte å bruke selve publiseringsprosessen for å fremme kvalitet. Når institusjonene signerer DORA-erklæringen og binder seg til å overse kvalitetsforskjeller mellom tidsskrifter, så fjerner de også mye av insentivet for å jobbe langsiktig med artikler til tidsskrifter som har et trangt nåløye og bare utgir fremragende og grundig redigerte tekster. Som kjent har Universitetet i Oslo valgt å ikke slutte seg til DORA-erklæringen.

DORA-tilhengernes idé om at hver artikkel skal vurderes på egne premisser høres jo tilforlatelig ut, men fungerer ikke i praksis. Hvis jeg velger å satse all min tid de neste to årene på én glitrende artikkel, så er det verdifullt at tidsskriftet signaliserer hva slags valg jeg har gjort og lykkes med. Ikke minst bidrar tidsskriftets profil til at innholdet og kvaliteten på arbeidet kan utgjøre en forskjell.

I tillegg til at tidsskrifthierarkiet oppmuntrer til å satse på kvalitet snarere enn kvantitet, så spiller tidsskriftene en annen viktig rolle: de definerer et publikum. Som migrasjonsforsker kan jeg for eksempel veksle mellom å skrive for tverrfaglige migrasjonstidsskrifter, områdetidsskrifter, metodetidsskrifter, og bredere samfunnsvitenskapelige tidsskrifter. Disse valgene avgjør tekstens vinkling og sjanger og skaper en implisitt dialog mellom forfatter og leser.

Er det ikke nettopp dette vi ønsker? Når institusjonene sier at «man ikke skal navigere etter tidsskrift» så undergraver man også ideen om at skriving er kommunikasjon og ikke bare produksjon.

Det er viktig og riktig å diskutere den akademiske skrivekunsten vilkår i lys av forskningssystemets insentiver, slik Østrem gjør. Men man må ikke blendes av ideologisk og politisk press. Jeg har ikke sterke følelser omkring Impact Factor, men blir jeg urolig når Østrem omtaler den feil i boka. Er det blitt slik at det er viktigere å kritisere impact factor enn å forstå hva den måler? Da er det kanskje også forventet at man forkynner sin lojalitet til DORA uten å reflektere over konsekvensene.

Den ideologiske motstanden mot tidsskrifter, redaktører, og forlag er en sterk kraft mange steder, og står i veien for en felles innsats for bedre språk i forskningen. Jeg er så enig Østrems hovedanliggende og håper at hun kan fri seg fra den offisielle linja og oppmuntre sine kollegaer til å bruke tidsskriftlandskapets muligheter til å fremme og anerkjenne gode tekster.

meninger debatt dora godt språk impact jørgen carling tidsskrift tellekanter
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS