— Jeg er opptatt av langsiktighet i forskningen. Vi ser en tendens i vår sektor nå til at det mer instrumentelle, og «nytte her og nå», er det som gjelder, sier rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen. Foto: Ketil Blom Haugstulen
— Jeg er opptatt av langsiktighet i forskningen. Vi ser en tendens i vår sektor nå til at det mer instrumentelle, og «nytte her og nå», er det som gjelder, sier rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen. Foto: Ketil Blom Haugstulen

UiO-Stølen vil tenke litt sakte om nivådeling i tidsskriftene

Publisering. — Framvekst av en skog av tidsskrifter uten tilstrekkelig og fungerende kvalitetssystem er en langt større trussel, enn at vi har noen tidsskrifter som gis mer vekt enn andre, sier rektor Svein Stølen.

Publisert   Sist oppdatert

Torsdag skrev Khrono om at publiseringsindikatoren for forskning muligens endres i takt med krav om mer åpen publisering. Hvis det skjer får vi vite det mandag 7. oktober i forbindelse med framleggingen av statsbudsjettet.

Fakta

Plan S og Dora

Norges forskningsråd har gått sammen med EU-kommisjonen, det europeiske forskningsrådet ERC og forskningsfinansiører i hele Europa om å kreve at alle artikler fra forskningen de finansierer skal publiseres med åpen tilgang (Open Access).

Målet er å sikre full og umiddelbar åpen tilgang til alle forskningsartikler.

Ifølge Norges forskningsråd har 14 lands forskningsråd (to fra utenfor Europa) signert Plan S til nå.

Regjeringens mål er at innen 2024 skal alle norske vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler være åpent tilgjengelige.

Norge skal være en pådriver for at alle vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler skal gjøres åpent tilgjengelig fra publiseringstidspunktet.

The San Francisco Declaration on Research Assessment (DORA):

Erklæringen inneholder et sett av anbefalinger om god praksis for kvalitetsvurderinger, med en gjennomgående oppfordring om at ikke tidsskriftenes innflytelsesfaktor legges til grunn for prosjektfinansiering, ansettelser eller opprykk, men vurderinger av de enkelte forskningsarbeidenes faktiske kvalitet.

Erklæringen ble utviklet I 2012 under et årlig møte I the American Society for Cell Biology I San Francisco. Siden har erklæringen blitt et verdensomspennende initiativ, som dekker alle akademiske disipliner og alle nøkkel-interessenter.

Flere norske institusjoner har signert DORA.

Regjeringen sendte tre forslag til publiseringsindikator ut på høring. Høringssvarene viser at de fleste utdanningsinstitusjonene ønsker å beholde indikatoren slik den er i dag.

Det vi som forskersamfunn kan enes om, er vår oppgave er i motstrid med hvordan den enkelte forsker opplever hverdagen sin. Den er preget av konkurranse om prosjekter og stillinger. Forskerne sitter midt i dette dilemmaet.
Kenneth Ruud
Prorektor for forskning og utvikling, UiT

Flere av høringssvarene etterspør imidlertid et fjerde alternativ - at nivådelingen mellom tidsskriftene fjernes helt. Dette tar både OsloMet, Universitetet i Agder og UiT Norges arktiske universitet til orde for.

— Vi er så uenige at vi valgte å peke på et fjerde alternativ, som det uskikkelige barnet som sier at det er noe annet på menyen, sier Jan Erik Frantsvåg spøkefullt. Han er rådgiver for åpen tilgang ved UiT Norges arktiske universitet.

Professor i kulturelt og religiøst mangfold ved OsloMet, Torkel Brekke gikk torsdag hardt ut og argumenterte for at nivådelingen bør fjernes.

— Man har nå et krav om åpenhet samtidig som man også har et veldig sterkt ønske om å publisere på nivå 2. De to går ikke sammen, sier han.

— Må sikre at fagfelle-institusjonen ikke bryter sammen

Rektor ved Universitetet i Oslo (UiO) var ute på Facebook og kommenterte den aktuelle Khrono-saken tidlig torsdag morgen:

«Skulle ønske vi med samme lidenskap kunne diskutere hvordan vi sikrer at fagfelle-institusjonen ikke bryter sammen (...) Fremveksten av en skog av tidsskrifter uten tilstrekkelig og fungerende kvalitetssystem er en langt større trussel, enn at vi har noen tidsskrifter som gis mere vekt enn andre.»

Han skrev også at UiO er i gang med å lage sin egen versjon av DORA-avtalen, «men med fokus på hva vi skal gjøre - ikke hva vi ikke skal gjøre».

— Enten er det DORA eller så er det noe helt annet. En halvveis løsning, men med en annen vri fungerer ikke, sier Jan Erik Frantsvåg om denne vrien.

Frantsvåg arbeider med Open Access og deltar aktivt i flere prosjekter og tjenester på UiT Norges arktiske universitet.

Forskjell på kvalitetssikring

— Mitt hovedargument er ikke nødvendigvis at vi må opprettholde nivå 1 og 2, men at dette bare er en flik av problemstillingen om forskningsfinansiering, og at det ikke går an å se denne problemstillingen uavhengig av helheten, sier Svein Stølen til Khrono.

Han sier at han oppriktig mener at det er forskjell på kvalitetssikring i forskjellige tidsskrifter. Derfor mener han det er lurt å holde seg med nivå-delingen man har i dag.

Stølen framsetter at han ønsker at faget skal være i fokus og påpeker at Plan S er en bevegelse for å åpne opp publisering.

— Man er på vei til å finne løsninger for å publisere åpent også bredt i nivå 2-journaler, sier han.

Vil redusere målkonfliktene

Prorektor for forskning og utvikling på UiT, Kenneth Ruud, poengterer overfor Khrono at UiT har hatt åpen forskning på agendaen i lang tid.

— Vi etablerte en «open science policy» allerede i 2009. Vi har lenge følt at det har vært en konflikt for våre forskere mellom å skulle oppfylle ambisjonene om åpenhet i et system som i stor grad opprettholder skillet mellom publiseringskanaler. Det er hovedgrunnen til at vi er mot en nivådeling i forskningspubliseringen, sier han og fortsetter:

Fakta

Publiseringsindikator på høring

I publiseringssystemet, eller «tellekantsystemet» for forskning vi har i Norge er det noen tidsskrifter som er på nivå 1 og noen tidsskrifter som er på nivå 2.

Tidsskriftene på nivå 2 har høyere prestisje og gir mer penger tilbake til institusjonen hvis en forsker publiserer der. Poengene oversettes til bevilgninger innenfor den resultatbaserte omfordelingen (RBO) i statsbudsjettet.

Intensjonen med dette systemet har vært å stimulere til kvalitet og mer publisering.

Det er få nivå 2-tidsskrifter som er åpent tilgjengelig. Samtidig ønsker regjeringen at forskerne skal publisere i åpne tidsskrifter.

Norge har blitt med i det internasjonale initiativet Plan S, som ønsker åpen publisering av forskning.

Flere mener det norske tellekantsystemet setter en stopper for intensjonen med Plan S.

Kunnskapsdepartementet (KD) sendte før sommeren ut en sak om vurdering av dagens tellekanter på høring.

Det forelå tre forskjellige forslag

  1. Fortsette med dagens indikator uendret.
  2. Fortsette med dagens indikator uendret, i kombinasjon med en egen indikator som belønner åpen publisering, enten på begge nivåer eller bare på nivå 2.
  3. Beholde nivå 2, men midlertidig sette uttelling lik nivå 1 i en overgangsperiode.

Det har kommet inn 46 høringssvar.

De fleste høringssvarene uttrykker et ønske om å beholde dagens publiseringssystem.

Universitetet i Agder, Uit Norges arktiske universitet og OsloMet — Storbyuniversitetet foreslår at Kunnskapsdepartementet også vurderer et fjerde alternativ - å fjerne nivå 1 og 2 innenfor tidsskriftene.

Mandag 7. oktober legges resultatet av høringen fram, og vi får vite om publiseringsindikatoren for forskning skal justeres.

— Det blir litt bedre om man premierer åpenhet, som er ett av forslagene til regjeringen, men da trekker man inn et element som ikke har med vitenskap å gjøre. Da blir dette en ren politisk indikator. Vi ønsker å redusere målkonfliktene og ikke komplisere systemet enda mer for våre forskere, sier han.

Ruud framholder at han ikke mener prestisjetidsskriftene står for dårlig kvalitet. Hans hovedbekymring er at man kan overse gullkorn i andre tidsskrifter.

— Det er min største frykt, sier Ruud.

Ønsker tillit til forskerne

Ruud tror noe av grunnen til at åpen vitenskap og åpen tilgang oppleves så konfliktfylt er at som forskersamfunnets oppgave er å bidra til at samfunnsutviklingen er basert på forskning. Den måte å tenke på tilsier åpenhet. Det er alle enige om, mener han. Samtidig er forskerverden ekstremt konkurransepreget.

— Det vi som forskersamfunn kan enes om, er at vår oppgave står i motstrid til hvordan den enkelte forsker opplever hverdagen sin. Den er preget av konkurranse om prosjekter og stillinger. Forskerne sitter midt i dette dilemmaet. Der er jeg enige med Torkel Brekke, sier han.

Ruud mener det var riktig for Norge å få den nåværende publiseringsindikatoren og nivådelingen da den kom.

Kenneth Ruud ved UiT mener det var riktig med nivådeling da den nåværende indikatoren kom.
Kenneth Ruud ved UiT mener det var riktig med nivådeling da den nåværende indikatoren kom.

— Men universitetssystemet og forskersamfunnet har nå en helt annen mentalitet enn da publiseringsindikatoren kom på plass. Jeg ønsker tillit til at forskere har kompetanse til å velge kanaler som ivaretar kvalitet i det vitenskapelige arbeidet. Jeg ser ikke grunn til å premiere noen publiseringskanaler over andre, sier han.

— Bortkastet å hive penger etter prestisje

Rådgiver for UiT, Jan Erik Frantsvåg, mener det viktigste er at det ikke skal lønne seg økonomisk for en institusjon at en forsker publiserer på nivå 2. Om det økonomiske insentivet fjernes, kan nivå 2 godt bestå, sier han.

— Det virker bortkastet å hive penger etter prestisje. Man får jo allerede uttelling i prestisje, men den økonomiske faktoren kan bidra til at man ønsker å publisere på nivå 2 av årsaker som ikke har med fag å gjøre. Det er uheldig å bruke den type indikatorer når man skal evaluere faggrupper og enkeltpersoner. Det er generelt mye negativt med nivådelingen, sier han.

— Det er 65 åpne nivå 2-tidsskrift, 2040 lukkede nivå 2-tidsskrift. Det setter forskere i en reell skvis. Det er nå krav fra finansiører om åpen publisering. Det kan koste institusjonene dyrt å ikke forholde seg til det. Her er jeg mer på Brekke-siden enn Stølen siden, sier Frantsvåg.

— Er det noe som har gått UiO, UiB, NTNU og så videre hus forbi da?

— Nei, absolutt ikke. Det er oppegående mennesker som står bak deres høringssvar, men de vektlegger ting annerledes enn oss, sier Frantsvåg.

— Jeg har hørt deres argumenter og de har hørt mine

UiO-rektor, Svein Stølen ønsker at fokuset i debatten skal flyttes over på de økonomiske insentivene i sin helhet. Publiseringsindikatoren er bare en liten flik av diskusjonen, mener han.

— Hos oss er 50 prosent av økonomien vår konkurranseutsatt. Det er mye. Jeg vil ikke ha noe imot en økonomisk modell med færre måleparametere - som handler om kvalitet heller enn kvantitet. Det hadde vært bedre å ha større basisbevilgning enn idag. Jeg er opptatt av langsiktighet i forskningen. Vi ser en tendens i vår sektor nå til at det mer instrumentelle, og «nytte her og nå», er det som gjelder, sier han.

Vi vet at flere av journalene som er på nivå 1, var røverjournaler. At det er kvalitetsforskjeller. Kan vi ikke tenke litt sakte om dette? Vi må se helheten.
Svein Stølen
Rektor, Universitetet i Oslo

— Det er en tydelig uenighet mellom deg og for eksempel ledelsen på UiT i spørsmålet om nivådeling i forskningen. Ser du hvor de kommer fra?

— Ja, jeg har hørt deres argumenter mange ganger, og de har hørt mine. For all del, sier Svein Stølen og fortsetter:

— Jeg ser at det er argumenter for at alle tidsskrifter bør behandles helt likt og at forskere skal kunne publisere der de har lyst - «en artikkel er så god som den er uansett». Det jeg sier er at jeg tror vi har en utfordring. Man må ha kvalitetssikring, sier Stølen.

— Hvorfor er prestisje så viktig for dere?

— Det viktige for oss er fremragende forskning. Forskningens integritet! Vi har en sterk fagfelleinstitusjon, i hele den internasjonale kunnskapsverden. Det er en del av grunnlaget for forsknings-integritet. Vi må jobbe enda mer med forskningens integritet nå enn tidligere, og da må vi røkte denne institusjonen godt. Det blomster stadig opp journaler. Hvordan klarer vi å skille de gode fra de dårlige? Skal det være opp til hver enkelt forsker å velge, spør Stølen.

— Hva med en hvit liste over godkjente tidsskrifter, slik Torkel Brekke foreslår?

— Vi vet at flere av journalene som er på nivå 1, var røverjournaler. At det er kvalitetsforskjeller. Kan vi ikke tenke litt sakte om dette? Vi må se helheten. Jeg vil ikke devaluere deres argumenter, men kan vi ikke heve blikket litt, spør Stølen.

Ikke optimistisk

Frantsvåg er ikke optimistisk med tanke på å få fjernet nivådelingen i nær framtid.

— Siden departementet kjørte tre alternativer ut på høring, og det vettuge forslaget ikke var blant dem, frykter jeg at man ikke er villige til å lytte til oss, og overkjøre de store institusjonene, sier Frantsvåg.

Kenneth Ruud håper at overgangsavtalene med de tre store forlagene gjør at departementet avventer litt, og vurderer rett før ny avtale om man er moden for å tenke nytt.

Les mer om publisering og open access på Khronos samlesider.