Ble anklaget for aktivisme og kalt «notorisk enøyd»: — Har kostet meg nattesøvnen

København (Khrono): — Enten mister du nattesøvnen fordi du svarer, eller du får magesår fordi du ikke svarer.

Det er tirsdag formiddag, i et København i valgkampmodus. På en fortauskafé i bydelen Nørrebro sitter Jakob Skovgaard-Petersen, midtøstenforsker ved Københavns universitet, og forteller om hvordan det er å havne i sentrum for den politiske debatten, når du slett ikke venter det.

— Det er klart det var overraskende, det var uhørt, vi hadde ikke sett det før, sier han.

Ble møtt av to opprop

Vi skal komme tilbake til den danske professorens nattesøvn, men først litt historie.

Vinteren og våren 2021 pågikk det en hard verbal strid i dansk offentlig der politikere fyrte løs med påstander om «pseudovitenskap» og «identitetspolitisk aktivisme».

Det toppet seg i juni med en debatt og et vedtak i Folketinget.

«Folketinget har den forventning, at universiteternes ledelser sikrer, at selvreguleringen af den videnskabelige praksis fungerer. Det vil sige at der ikke forekommer ensretting, at politik ikke forklædes som videnskap, og at det ikke er muligt systematisk at unddrage sig berettiget faglig kritik», heter det i vedtaket.

Det utløste protester fra danske universiteter og ble møtt av et opprop i avisa Politiken fra 262 forskere som skrev at de «blir intimidert og sjikanert i en sånn grad at flere er blitt sykemeldt». Noen dager senere kom det et nytt opprop, denne gangen fra 3000 forskere.

Bak forslaget sto Henrik Dahl fra Liberal Alliance og Morten Messerschmidt i høyrepopulistiske Dansk Folkeparti. Under debatten nøyde ikke Dahl seg med å rette fingeren mot forskningen generelt, han skulle også rette den mot en navngitt forsker: Jakob Skovgaard-Petersen.

les også

Han anklager forskere for pseudo­vitenskap og aktivisme

Dahl anklaget professoren for å være «notorisk enøyd» og mente forskningen hans var aktivistisk. Han antydet også at Skovgaard-Petersen hadde sovet de siste femti årene.

Dahl har senere kalt reaksjonene «hysteriske» og sa i et intervju med Khrono at han ikke hadde forståelse for dem.

Det hører også med til historien at Messerschmidt noen måneder senere søkte om innsyn i en rekke opplysninger om sju navngitte islam- og midtøstenforskere, deriblant Skovgaard-Petersen. Han ville blant annet ha innsyn i lønn, utenlandsreiser, telefonbruk og eventuelle forhold til fremmede makter.

Har vært vant til angrep

Mer enn ett år etter debatten i Folketinget sitter altså Skovgaard-Petersen foran oss på en kafe i Nørrebro, for å snakke om hvordan det var å havne i sentrum for striden.

For det første var det ikke noe nytt å bli angrepet, sier han.

— Som forsker innen Midtøsten og islam, politisk svært sensitive emner, spesielt islam, så har jeg vært vant til angrep fra enkelte medier og folk jeg vil kalle aktivister, som forsøker å underminere min autoritet.

Han tror det var ment demonstrativt.

— Men det kommer nok mer. Henrik Dahl har lovt at det kommer mer av dette om han blir valgt inn i igjen, sier han og legger til:

— Han mener han har funnet de vises sten, et tema som kan tiltrekke stemmer, han vil gjerne være først i den kampen, derfor tror jeg dette vil fortsette.

«Oppstyltet selvforelskelse»

Det stanset ikke våren 2021. Så sent som i september avla Dahl nok en gang midtøstenforskeren en verbal visitt, denne gangen i et innlegg i avisa Jyllands-Posten. Politikeren viser til at den danske Ingeniørforeningen er skuffet over at forskning har for liten plass i valgkampen.

«Det vil jeg gjerne rette opp i», skriver Dahl.

Det gjør han blant annet ved å slå fast at en journalist i Weekendavisen har «påvist, at islamforskeren Jakob Skovgaard-Petersen tok fullstendig feil av hva som kom til å skje i Egypt etter det arabiske våren».

Han legger til at «disse feilene strekker seg til hele forskningsområder som ikke er til å stole på».

Noen dager slår Skovgaard-Petersen tilbake, i samme avis.

«De av Jyllands-Postens lesere som mener at de ypperste forskere er spåkoner, har her funnet sin rette folketingskandidat. (...) De lesere som nærer en borgerlig skepsis overfor oppstyltet selvforelskelse, kunne i forkant aldri drømme om å stemme på Henrik Dahl», skriver han.

Sartres «intellectuel engagé»

Anklager om aktivistisk forskning er ikke særegent for dansk debatt. Så hva tenker Skovgaard-Petersen, er det noe i det? Og er det i såfall et problem?

Professoren viser til at han har vokst opp i en generasjon hvor litt eldre forskere enn han selv var inspirert av Jean-Paul Sartre og ideen om en «intellectuel engagé».

— De var mot at man bare skulle sitte i sitt elfenbenstårn, man skulle være en dedikert forsker som forsøkte å endre verden. Da jeg begynte å forske på islam og Midtøsten valgte jeg en litt motsatt vei. Det var et par forskere som aksepterte rollen som de som skulle forklare hva islam sa og hva muslimene sa. Det følte jeg ikke var min rolle, jeg ville ikke være «mufti», en som skulle forklare hva som er riktig og gal islam. Så jeg synes jeg var ganske forsiktig, og sa at mitt engasjement gikk til faget, til min faglighet snarere enn samfunnet. Jeg skulle ikke være samfunnsengasjert, jeg skulle presentere en form for saklig og faglig stemme, så måtte folk finne ut hva de ville gjøre med det.

— Om man er åpen om sitt ståsted og ikke har bindinger, er det i seg selv galt at noen påtar seg en annen rolle?

— Nei, ideen om at forskere ikke skal blande seg inn i den offentlige debatt er feil, de besitter betydelig fagkunnskap som kan informere og berike den offentlige debatten. Men mitt felt var så utrolig politisert, jeg er ikke muslim, jeg kommer ikke fra Midtøsten, jeg ville ikke være talsmann for noen andre. Jeg synes jeg har vært den mest tilbakeholdne en kan finne.

Skovgaard-Petersen sier han har sagt til egne studenter at de om de møter utsagn de synes er «helt ute», da skal de ikke forsøke å avbalansere.

— Da kommer de inn i noen merkelige politiske spill. De skal forsøke å beskrive så presist som mulig det de vet om noe. Men ideen om at politisk motivasjon gjør forskningen dårlig, den er også feil. Ta for eksempel kvinnehistorie: Det var kvinner som kastet seg over den historien fordi de så den var neglisjert, de kom med en feministisk agenda. De var politiske aktivister, men det var bra, det hadde vært så mannsdominert at man hadde oversett mange tema.

les også

Toppolitiker søkte innsyn i forskeres lønn, reiser og telefonbruk

Fransk strid

Det er ikke bare Skovgaard-Petersen som ble anklaget for aktivisme. De 262 som skrev under det første oppropet var kjønnsforskere og migrasjonsforskere. Det er ikke tilfeldig at det er disse områdene som angripes, mener den danske professoren.

— Det har ikke nødvendigvis med forskningen å gjøre, men samfunnets oppmerksomhet rundt disse områdene.

Skovgaard-Petersen lener seg tilbake. Snakker om hvorfor man må la forskningen gå sin gang, med postulater og hypoteser, som igjen møtes med kritikk.

— Henrik Dahl har en ide om at vi er en form for losje, hvor man ikke tør å mene noe annet enn sine fagfeller. Ideen er at selvjustisen en skal ha gjennom fagfellevurderinger er annulert, at fagfellene mener det samme, at det er en ideologisk klubb. På mitt felt passer det ikke. En har sett på ulike sider av Midtøsten, ulike politiske dimensjoner. Det er naturlig og det blir ikke det spor bedre av at politikere mener de kan si hva som er god og dårlig forskning, sier han.

Vedtaket i det danske Folketinget kom bare noen måneder etter at den franske ministeren for høyere utdanning, Frédérique Vidal, annonserte at hun ville be den offentlige forskningsinstitusjonen CNRS granske «islamo-gauchisme», som litt enkelt kan oversettes til «islam-venstre», et fenomen hun hevdet herjer universitetene og resten av samfunnet. Hun ble møtt med kritikk, fra blant andre Den nasjonale rektorkonferansen (CPU) og CNRS, og flere tusen akademikere signerte et opprop der de ba statsråden om å gå.

Skovgaard-Petersen forteller at han for to og et halvt år siden hadde et halvt år langt opphold ved Université d’Aix-Marseille, som ifølge den danske professoren er det nest største universitetet innen hans felt.

— Mitt inntrykk er at det var et spektrum av meninger, det var ikke en skole hvor alle mente det samme, i den grad du kan snakke om en skole er det at de var opptatt av sosialhistorie, men da snakker vi vitenskapelige, ikke politiske posisjoner. Jeg kjenner ikke deres politiske ståsted, men jeg vil tro det varierer. Det er mulig det er en overvekt av venstreorienterte, jeg vet ikke. Innen mitt felt i Danmark har du kanskje et par forskere som er erklærte venstreorienterte eller pro-palestinske, men det gjelder ikke brorparten. Jeg aner ikke hvor de står politisk, de vet heller ikke hvor jeg står politisk, sier han.

Kulminerte i Folketinget

Mens andre kanskje ville ha trukket seg unna den offentlige debatten, har Skovgaard-Petersen slått tilbake og vært ganske polemisk i stilen. Er det hans beste råd til andre forskere som havner i sentrum av en slik strid?

— Dessverre har det kostet meg nattesøvnen. Jeg har gått på sovepiller i årevis, ikke bare på grunn av dette, men også på grunn av tidligere angrep. Jeg vet ikke alltid om det er riktig å svare. Om det kommer fra redaktører eller andre betydningsfulle personer i avisene, og jeg svarer, finner de bare noen som svarer uka etter. Det blir bare å forlenge pinslene.

Han understreker at han er mer redd for å skrive i noen aviser enn andre.

Det har uansett ødelagt nattesøvnen, sier han. Og det er her han skisserer opp et valg mellom magesår eller sviktende nattesøvn. Politikerne er forøvrig en mer håndterlig størrelse enn avisene, mener han.

Det begynte ikke med vedtaket i Folketinget, sier han.

— Når begynte det?

— For kanskje 20 år siden. Dansk Folkeparti vokste og det var noen debattanter som ikke hadde noen vitenskapelig bakgrunn, men forsøkte å diskreditere de som hadde det, for å få fram sine egne internasjonale antimuslimske autoriteter. De spurte hvorfor ikke våre forskere har advart mot jihadismen. Det var etter 9/11, de hevdet at jeg hadde sovet. Men jeg hadde skrevet ganske mye om jihadisme, det var nært mitt eget felt, men det var det ingen av dem som hadde lest, sier han og viser til at han også har vært brukt som vitne i flere rettssaker om islamistisk terror.

— Min grunnleggende innstilling var, og er, at jihadistene selvsagt har noe med islam å gjøre, men de determinerer ikke islam, de aller fleste muslimer mener noe annet. Jeg ville se på dem som en variant av islam, dessverre en voldelig variant. Jeg vil ikke si at det ikke har noe med islam å gjøre, men jeg synes det er fint om muslimer sier det, fordi de prøver å konfrontere dem.

les også

— Det er jo noen som føler seg krenket av at noen føler seg krenket

Kommer med bok på norsk

En ting er å bli navngitt fra talerstolen i Folketinget eller få kritikk fra avisspaltene. For Skovgaard-Petersen har arbeidet som forsker også medført trusler opp gjennom årene.

Han forteller at han var direktør for Det danske institutt i Kairo under karikaturstriden, etter at Jyllands-Posten publiserte flere Muhammed-karikaturer.

— Jeg var til stede da ambassader ble brent, gikk gjennom sentrum. skulle opptre på arabiske medier for å forklare og forsvare, da var det selvsagt mange trusler. I Danmark har det vært noen få, som politiet har fortalt oss om i ettertid. Jeg er ikke så sikker på om det var realistisk, det er noen som agiterer og skriver for mye.

Han viser til at han for halvannet år siden ga ut en bok om Muhammed, «Muslimenes Muhammed — og alle andres», som snart utgis på norsk av Universitetsforlaget.

les også

Kierulf: «Den kollegiale småligheten» er en trussel mot akademisk ytringsfrihet

— Den gjennomgår hvordan Muhammed er blitt fortolket både i den muslimske verden og i Skandinavia gjennom tidene, hvordan en har hatt hver sin offentlighet om Muhammed, mens det i dag er mer smeltet sammen, på grunn av immigrasjon og nye medier.

I denne boka trykkes det flere bilder av Muhammed, inkludert Kurt Westergaards tegning av profeten med en bombe i turbanen. Skovgaard-Petersen viser til at boka kom samtidig som den franske historielæreren Samuel Paty ble halshugget av en tsjetsjensk fanatiker etter å ha vist karikaturer av profeten Muhammed i en time om ytringsfrihet.

— Danske medier var opptatt av om det ville skje meg noe, det har ikke skjedd, jeg har ikke fått noen trusler. Jeg går ikke rundt og ser meg over skulderen, sier han.