Danmark

Akademiker­opprop mot oppsigelser: — Forsterker et fryktregime

Danske akademikere legger press på ledelsen ved Aarhus Universitet for å stanse varslede oppsigelser, blant annet av en profilert kritisk forsker.

— En kan ikke frigjøre seg fra mistanken om at det er snakk om en form for represalier, mener Heine Andersen.
— En kan ikke frigjøre seg fra mistanken om at det er snakk om en form for represalier, mener Heine Andersen.
Publisert

Brussel (Khrono): Det koker blant danske akademikere etter at seks vitenskapelig ansatte og to administrativt ansatte ved Danmarks Institut for Pædagogik og Uddannelse (DPU), Aarhus Universitet, forrige uke mottok et varsel om oppsigelse.

Nå advares det mot at oppsigelser av de seks vitenskapelig ansatte kan «forsterke et fryktregime, som allerede finnes på danske universiteter».

Advarselen står skrevet inn i oppropet Stop fyringerne på DPU!, der Aarhus Universitet (AU) oppfordres til å trekke oppsigelsesvarslene.

Viser til akademisk frihet

Bak oppropet står akademikere fra både Aarhus Universitet og andre danske universiteter, blant dem profilerte stemmer i dansk universitetsdebatt.

— En kan ikke frigjøre seg fra mistanken om at det er snakk om en form for represalier mot en kritisk forsker for å lukke munnen på ham, sier Heine Andersen, professor emeritus ved Sociologisk Institut på Københavns Universitet, til Khrono.

Andersen, en sentral stemme i dansk debatt om akademisk frihet, er en av akademikerne som står bak oppropet.

Oppsigelsesvarslene er et alvorlig slag mot den akademiske friheten, mener den danske sosiologen. Han viser til at en ikke bare vil si opp seks vitenskapelig ansatte på en og samme gang, men at en av dem som har mottatt varsel er en sterkt profilert forsker som har uttrykt seg kritisk mot egen ledelse.

— En profilert person

Som Khrono skrev om forrige uke, er en av de seks Thomas Aastrup Rømer, lektor i pedagogisk filosofi ved Danmarks Institut for Pædagogik og Uddannelse (DPU), Aarhus Universitet. Da Rømer fortalte om oppsigelsesvarselet på Facebook, vakte det reaksjoner.

Selv mener Rømer at det er ideologisk betinget.

— Det er ingen som angriper den faglige produktiviteten og dyktighet, han er internasjonalt anerkjent og svært produktiv. Han har også hatt betydning i debatten om utdanningspolitikken, der han har representert en linje som har gått mot den dominerende linjen. Det er en profilert person som har uttrykt seg kritisk. Det er jo et varsel om at det skal man ikke gjøre, sier Heine Andersen.

Thomas Aastrup Rømer fikk forrige uke varsel om oppsigelse.
Thomas Aastrup Rømer fikk forrige uke varsel om oppsigelse.

Dette gjør det til en spesiell sak, mener han.

— Det hører med til akademisk frihet at forskere skal ha mulighet til å delta i debatten, både offentlig og internt, om universitetspolitikken, sier han.

Varslet kutt på 22 millioner

Ledelsen ved DPU peker på sin side på økonomi og krav om kutt i budsjettet. Instituttleder Claus Holm har overfor Khrono vist til at staben totalt reduseres med 19 ansatte. Opprinnelig ble det i september varslet at det skulle spares 15 millioner kroner og at så mange som 22 stillinger kunne bli kuttet.

Siden da har DPU ifølge Omnibus, universitetsavisa ved Aarhus Universitet, inngått frivillige fratredelsesavtaler med åtte vitenskapelig ansatte, mens tre vitenskapelige ansatte og en teknisk-administrativt ansatt har valgt å si opp stillingene ved instituttet.

Dette ga DPU en besparing på åtte millioner. I tillegg skal de ha spart inn ytterligere to millioner på husleie og noe på inntektssiden. Det gjensto med andre ord fem millioner da de åtte fikk oppsigelsesvarsel.

— Fem millioner kroner på et stort fakultet er jo ikke veldig mye penger. Det lyder merkelig at man ikke skulle kunne finne andre måter å spare de pengene på, sier Andersen.

Mener det er fryktregime flere steder

I oppropet heter det at det er «uforståelig (...) at AU overhode tør å utsette seg for mistanken om at DPU sier opp en av sine mest markante kritikere under dekke av økonomi». Det heter også at «en slik mistanke kan simpelthen ikke et hederskronet universitet som AU leve med».

«Forskere skal kunne uttrykke seg fritt både om forskningsresultater og universitetsledelse uten å frykte represalier», heter det i oppropet før det advares mot styrking av det de omtaler som et «fryktregime».

— Det er et fryktregime mange steder, på grunn av den autokratiske ledelsesformen som har utviklet seg ved danske universiteter. Folk er redde for å uttale seg, sier Heine Andersen og forteller at han selv har vært vitne til det ved eget institutt.

Han beskriver en situasjon der« folk ser seg over skuldra når man skal snakke om universitetsanliggende».

Ifølge oppropet er ikke Rømer den eneste blant de seks som har uttrykt seg kritisk, i oppropet heter det at «kritikere av den lokale ledelsen utgjør minst halvparten» av de som har mottatt oppsigelsesvarsel.

Politiske inngrep

Instituttleder Claus Holm sa overfor Khrono før helgen at han ikke kan uttale seg om planlagte oppsigelser av konkrete medarbeidere, fordi det er snakk om personalsaker. Han fastholder at oppsigelsene utgjør et tap for DPU.

— Den økonomiske bakgrunnen for denne situasjonen er at vårt fakultet, Faculty of ARTS, Aarhus Universitet, i likhet med andre humanistiske fakulteter, er preget av de mange politiske inngrepene og det påfølgende inntektstapet, som senest har tvunget oss til å legge ned eller flytte 348 studieplasser. Vi har i mange år stått overfor en rekke inntekstap, men nå kan verken fakultetet eller instituttet unngå vesentlige innsparinger på lønnsutgiftene våre, sa Holm om det økonomiske bakteppet.

Som Khrono har skrevet om flere ganger har det vært høy temperatur rundt tvangsutflytting av studieplasser ved danske universiteter, etter at Folketinget vedtok planen «Flere og bedre uddannelsesmuligheder i hele Danmark».

Ifølge Omnibus er medarbeidere ved instituttet i sjokk over oppsigelsesvarslene.

— Det er som et granatnedslag. En katastrofe. Folk er rystet, sier Bjørg Kjær, lektor ved DPU og fellestillitsvalgt for vitenskapelig ansatte, til Omnibus. Hun beskriver det som et tap for instituttet, som ikke bare rammer de som har mottatt oppsigelsesvarsler, men også kollegaene.

Det er nå en høringsperiode, med frist 13. desember for partshøring.

Powered by Labrador CMS