Danmark
Står under press for å droppe planer om halvert masterutdanning
Den danske regjeringen møter motstand for forslag om ettårig masterutdanning fra universitetshold, studenter og arbeidsgivere.
Publisert
Sist oppdatert
Brussel (Khrono): Den danske regjeringen står under press for å skrinlegge planer om å halvere masterutdanningen for halvparten av studentene i landet, fra to til ett år.
Dansk Magisterforening slo forrige uke i bordet med 16.000 underskrifter i protest mot planene. «Man kan ikke presse to års viten inn i hodene på de unge på bare ett år, uten at det går ut over både faglighet og trivsel», heter det i oppropet.
Samtidig viser en undersøkelse blant danske arbeidsgivere, utført av Danmarks Jurist- og Økonomforbund (Djøf), at forslaget er omstridt også der.
I undersøkelsen svarer hele 77 prosent av arbeidsgiverne at de mener et ettårig masterprogram vil medføre en svekking av nyutdannede som kommer ut på arbeidsmarkedet, mens bare tre prosent mener det vil være en bedring. 72 prosent svarer at de vil foretrekke en person med toårig mastergrad, framfor en bare ettårig.
Fra to til ett år
For regjeringen under statsminister Mette Frederiksen er undersøkelsen dårlig nytt. Forslaget om å endre masterutdanning, eller kandidatutdanningen som det heter i Danmark, er blant annet begrunnet med at studentene skal bli mer relevante for arbeids- og næringsliv.
Forslaget ble presentert av den forrige regjeringen i september, som del av en større reformpakke, etter anbefaling fra en kommisjon som hadde jobbet siden 2020. Med dette forslaget skal halvparten av masterstudentene ta graden over ett år, eller over flere år i kombinasjon med å jobbe, slik Khrono skrev om da forslaget ble lagt fram.
For disse vil dermed den samlede studietida reduseres fra fem til fire år. Den andre halvparten skal fortsatt følge et toårig masterprogram.
Innen humaniora og samfunnsvitenskap skal hele sju av ti få forkortet studietida med ett år.
Med endringen skal det frigis to milliarder danske kroner, halvparten skal føres tilbake til universitetene og blant annet sikre masterstudentene minst femten timers undervisning i uka.
Den andre milliarden skal gå til andre deler av utdanningssektoren, blant annet for å styrke velferdsutdanningene.
Tettere kobling til næringslivet
Forslaget er opprettholdt av Mette Frederiksens nye regjering. Da statsministeren forrige uke redegjorde for regjeringens prioriteringer i det danske Folketinget, pekte hun igjen på dette som en prioritering.
— Universitetene er i dag en hovedvei for mange unge som senere må finne en jobb i private bedrifter. Det er ikke nødvendigvis fem år i auditoriet som er det beste redskapet for å ruste de unge, sa statsministeren i Folketinget og slo fast at det skal være en tettere kobling til næringslivet og bedre muligheter for videreutdanning og samspill mellom utdanning og jobb gjennom resten av arbeidslivet.
Det var «et tydelig arbeidsmarkedsmål» bak forslaget om ettårige masterprogram, uttalte statsministeren fra Socialdemokratiet.
Men det møter som sagt motbør fra arbeidsgivere, ifølge Djøf-undersøkelsen.
— Vi mangler et klart svar på hva slags problem det er man forsøker å løse. Realiteten er at det er stor etterspørsel etter kandidater fra samfunnsvitenskapelige og bedriftsøkonomiske studier. Arbeidsløsheten er rekordlav. Og vi kan konstatere at verken næringsliv eller offentlige arbeidsgivere etterspør kandidater med kortere kvalifikasjoner, heter det i en uttalelse fra Djøf-leder Sara Vergo i forbindelse med undersøkelsen.
Advarer mot A- og B-utdanninger
Fra regjeringshold heter det at kvaliteten på undervisningen ikke skal svekkes, men tvert imot styrkes. Det skal være mer undervisning og bedre veiledning.
Heine Andersen, sosiolog og professor emeritus ved Københavns Universitet og sentral i dansk universitetsdebatt, mener tvert imot at det er innlysende at det vil svekke kvaliteten på utdanningen.
Overfor Khrono viser han til at det andre året av masterprogrammet avsluttes med å skrive en oppgave som skal utgjøre et selvstendig prosjekt, hvor man selv blant annet formulerer problemstillingen og designer hvilke utredninger og analyser man vil gjennomføre, under veiledning.
— Det blir det ikke tid til dersom kandidatdelen halveres, sier han og legger til at det ikke er noen som for øyeblikket vet nøyaktig hva som skal kuttes.
En annen negativ effekt er at man får etablert «A- og B-utdanninger», sier han:
— Det vil garantert gjøre det vanskeligere for kandidater med en B-utdanning å klare seg i konkurransen. Arbeidsgiverne har allerede ganske enstemmig og tydelig sagt at de ikke liker tanken på en nedkorting. Da man for noen år siden innførte treårig bachelor, var hensikten at flere skulle gå ut på arbeidsmarkedet rett etter bachelorgraden. Det har overhode ikke skjedd.
Ifølge Andersen fant de ikke jobber, de fleste ender med å gå videre til mastergrad. Han viser til at tendensen ikke går i retning krav om mindre utdanning, tvert imot vil man til flere jobber gjerne vil ha søkere med doktorgrad.
Kritikken preller av
Det argumenteres fra flere hold for at det vil svekke kvaliteten. I oppropet fra Dansk Magisterforening argumenteres det for at det vil gå ut over både faglighet og trivsel. Det argumenteres også med at «studentene vil komme lengre vekk fra arbeidsmarkedet, når det blir dårlig tid til praksis, studierelevant arbeid og utenlandsopphold».
Rektor Brian Bach Nielsen ved Aarhus Universitet, som leder Danske Universiteter, mener man risikerer å undergrave kvaliteten på utdanningene.
— Det betyr at en vesentlig del av de unge mennesker vi sender ut i fremtida vil ha et langt lavere kompetansenivå, sier han til dansk TV2.
Også Danske Studerendes Fællesråd har kritisert forslaget, de har i likhet med Heine Andersen advart mot at det skapes A- og B-lag mellom de med ett og to års masterutdanning.
Kritikken preller av på den nye utdannings- og forskningsministeren, Christina Egelund fra Moderaterne.
— Det handler om å sørge for at de videregående utdanningene følger med den tida vi lever i. Det er mange flere som tar en universitetsutdanning nå enn for bare noen få år siden. I den utviklingen har det undret meg at det eneste som er støpt i betong er at uansett hva man velger, så tar det fem år, sier hun til TV2.
Et optimalt nivå?
Heine Andersen tar også debatten et steg videre.
For hvordan kan man egentlig vurdere hvor lange utdanninger det er «bruk for»? Sosiologen viser til at det er uenighet om dette, også innenfor utdanningsforskningen.
— Noen snakker jo om en utdanningsinflasjon, sier han og viser til boka Credential Society fra 1979, der sosiologen Randall Collins skriver at utdanningsinflasjonen er drevet av kampen om de høyeste eksamenskarakterene.
— Økonomene mener at det er den økonomiske nytten, produktiviteten, som skal telle. Men det er for det første ikke klart hvordan man måler produktivitet, det gjelder generelt, men ikke minst for «symbolarbeid», eller hva man nå vil kalle det mange akademikere gjør. Økonomiske lærebøker sier at lønnen avspeiler produktiviteten, jo høyere lønn, jo mer produktivitet. Mange vil si at det er åpenlyst misvisende, og at man helt ser bort fra maktrelasjoner, herunder strukturell makt og ulikhet. I tillegg er det jo sterkt reduksjonistisk å måle verdi utelukkende i penger, sier han
Det er vanskelig å objektivt fastsette et optimalt nivå for utdanningene, slår han fast.
Siden det er vanskelig å fastlegge «objektive kriterier» for en optimal lengde mener han også det ikke kan unngås at politiske holdninger blir avgjørende for hvilke utdanninger som skal beskjæres.
— Man kan frykte at fag som retter seg mot politisk og ideologisk følsomme områder, er i faresonen. Det kan være fag som handler om diskriminering, islam, innvandring, miljø og lignende. Det er fagområder som har vært utsatt for politisk motiverte angrep de siste årene, sier han.
Utvidet med flere sitater tirsdag 9.30.
