Styret gjeninnførte fakultetsstyrer ved OsloMet — og ga midlertidig ansatte en egen stemme i styret
Demokrati. I dag behandlet styret ved OsloMet forslaget fra rektor Curt Rice, om å innføre fakultetsstyrer. De valgte enstemmig å følge rektors innstilling, som endret seg underveis i møtet. Det ga de ansatte én representant ekstra.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Styret ved OsloMet valgte i dag å gjeninnføre fakultetsstyrer. I 2015 ble styrene fjernet, men etter en evalueringsrapport som mente det hadde ført til mindre demokrati ved universitetet, foreslo rektor Curt Rice å gjeninnføre styrene — på en annen måte enn slik de var.
Dette vil føre til mer medvirkning, og sannsynligvis bedre vedtak.
Bjørn Smestad
Rice sitt forslag til en såkalt «hybridmodell», som var oppe for styret i dag, innebar opprinnelig dette.
- Dekanen skal lede styret, som ellers består av fire eksterne representanter oppnevnt av rektor, fire representanter for de ansatte og tre representanter for studentene.
- Det er rektor som beslutter mandatet for fakultetsstyrene. Styrene skal rapportere til rektor, via dekanen.
LES MER: Rice foreslår å innføre hybride fakultetsstyrer
— Modellen sikrer at fakultetsstyret har reell myndighet og reelt ansvar, og dermed reell medbestemmelse og medvirkning for ansatte. Den sikrer et ryddig forhold mellom universitetsstyret og rektor. Modellen sikrer også at fakultetet har en ryddig linje til rektor. For å kunne videreføre en ledelsesmodell hvor dekanene er en del av rektors ledergruppe, anbefaler rektor at dekanen leder fakultetsstyret, het det i saksframlegget rektor Rice la fram for styret.
Endret forslag fikk styrets støtte
Under styredebatten onsdag ettermiddag, ble blant annet ulempen med et partallsstyre løftet fram. Det mest fremtredende temaet i diskusjonen, var forslaget om å ha hele fire eksterne representanter, og med det like mange eksterne representanter som ansattrepresentanter.
Argumentene for fire eksterne var ønsket om å ha fakulteter som er tett tilknyttet arbeidslivet og samfunnet utenfor campus, men det ville også betydd at de ansatte fikk færre representanter i det som skal være demokratiserende fakultetsstyrer, enn det de har hatt i fakultetsrådene til nå.
Ansattrepresentant Bjørn Smestad mente begge deler kunne løses ved å enten å fjerne en ekstern styrerepresentant eller ved å øke antall ansattrepresentanter til fem.
Etter en diskusjonsrunde, valgte Rice å støtte Smestads siste forslag. Han endret derfor sitt forslag, og tok inn en ekstra ansattrepresentant som skal velges fra de midlertidige ansatte. Forslaget ble enstemmig vedtatt.
Dermed får fakultetsstyrene 13 medlemmer:
- Dekan (leder av styret)
- Fire eksterne styrerepresentanter
- Fem ansattrepresentanter (tre faste vitenskapelige ansatte, én midlertidig vitenskaplig ansatt, én teknisk-administrativt ansatt).
- Tre studentmedlemmer
Resten av forslaget til Rice ble også vedtatt som det var.
Forsvarte hybridmodell
Med vedtaket svarte styret delvis opp innspill de fikk i to innlegg publisert på Khrono i dag.
«Ikke godt nok, rektor Rice!» skrev forskeren, Einar Braathen, som evaluerte fakultetsrådene i NIBR-rapporten, om forslaget.
— Dessverre vil strukturen som Rice foreslår, ikke føre til noen særlige endringer av dagens modell med fakultetsråd. Dekanene skal fortsatt være ansatt, ikke av fakultetsstyrene, men av rektor og universitetsstyret. Dekanen skal både være fakultetsstyrets leder og ansvarlig for saksforberedelse. Fakultetsstyret «rapporterer til rektor via dekanen». På ett viktig punkt medfører modellen endog en forverring: de ansatte får kun 4 representanter i de nye fakultetstyrene, mot før 5 eller 6 i fakultetsrådene, skriver Braathen.
Braathen og NIBR-rapporten foreslo at fakultetsstyrene skulle rapportere til universitetsstyret, mens hybridmodellen til Rice altså innebærer at styret skal rapportere til rektor via dekanen. Om dette sa Rice selv under styremøtet at han hadde sett på hvordan fakultetsstyrer som ledes av ekstern representant fungerte på andre universiteter.
— Man ser at styrene henger litt løst og de eksterne ledere har ikke kontakt med rektor i særlig grad. De er ikke en inkorporert del av universitetet. Jeg har drøftet ulike løsninger, om fakultetsstyrene skulle rapportere til styret, rektor eller dekan. At det endte med at dekanen skal lede fakultetsstyrene, har vært drøftet i IDF. Det stemmer at én av organisasjonene ville ha ekstern leder, men Forskerforbundet, Parat og Akademikerne mente det var akseptabelt at dekanen skulle lede styret, sa Rice.
Dette fikk han støtte av fra styremedlem og ansattrepresentant Bjørn Smestad, som sa han hadde blitt overbevist av rektorens argumenter.
— Hybridløsninger er ikke nødvendigvis noe dumt. Man må lete seg fram til en slags middelvei mellom de rene beslutningslinjene og medvirkning, sa Smestad.
Mener styrene er steg i riktig retning
Smestad pekte i et annet Khrono-innlegg i forkant av styrets behandling på noen av de samme utfordringene som Braathen. Men Smestad mener avstanden fra de ansatte til rektornivå minsker når styrer gjeninnføres igjen, i stedet for råd. Dette fremholdt han også under styredebatten.
— Jeg er enig med de som sier at å innføre fakultetsstyrer ikke løser alt, men jeg mener dette går i riktig retning. Dette vil føre til mer medvirkning, og sannsynligvis bedre vedtak. Motforestillinger og andre argumenter kommer fram før vedtak fattes i styrene. Forankrede vedtak blir lettere å sette ut i livet. Hvis ikke alle argumenter er på bordet før vedtak, er det lettere for at det blir omkamp, sa Smestad.
Styreleder Trine Syvertsen hadde, basert på egen erfaring som dekan, også kommet fram til at styrer var en god løsning.
— Jeg er for styrer. Det gir forankring blant ansatte man vanligvis ikke jobber i team med. Og vi ser at i de vanskelige sakene man skal ta stilling til som ledere ved fakultetene, så spriker synene veldig. Det er vanskelig å stå i det. Når du håndterer sakene i en forpliktende form der de som er til stede er medansvarlige, har du paradoksalt nok mulighet til å få gjennomført større endringer. Noen ser på fakultetsstyrer som en omkamparena, men min erfaring er det motsatte. At i vanskelige situasjoner, så ansvarliggjøres styret, sa Syvertsen.
Det er ingen automatikk i at nå knipser vi, og så vil alt fungere og være demokratisk.
Ingvild Straume
Skal spesifisere hvordan styrene skal jobbe
Universitetsstyret var videre opptatt av at det må konkretiseres hvordan styrene skal jobbe framover, ettersom innstillingen fra rektor var lite konkret på det punktet. Flere løftet fram behovet for en forretningsorden eller annen instruks som gjorde at de ulike fakultetsstyrene jobber likt. Dette, samt en revidering av dekanenes stillingsinstruks, skal ledelsen ved OsloMet nå sette i gang med.
— Det er ingen automatikk i at nå knipser vi, og så vil alt fungere og være demokratisk. Man må jobbe hardt for å få det til å fungere, men jeg mener styrene vil være en arena for ytterligere forankring, sa ansattrepresentant Ingvild Straume.
Eksternt styremedlen Shahzad Rana etterlyste om universitetet ønsket å forenkle andre deler av ledelsen, for å få styrene til å fungere.
— Jeg kan trekke en parallell til IT-bransjen. Ofte finner ledelsen en endring de vil fram til og finner ut at de må innføre et nytt IT-system. Så forverrer de situasjonen, fordi de ikke sanerer et annet system. Jeg er enig i styrer, men hva skal vi sanere for at de skal få den ønskede effekten, spurte Rana.
— En stor debatt har blitt gjort smal
Ansattrepresentant Anton Havnes gjorde det klart for styret at han egentlig ikke tror det er manglende fakultetsstyrer som har vært problemet.
— Man må spørre seg hva som er problemet, om det er ledelse eller om det er styringssystemet. Jeg mener det er ledelsen og det er det kommet mange tegn på, og det kommer også fram i høringsuttalelsene fra fakultetene. Mange føler seg ikke deltakende nok. Det kan kanskje ha med styringsstukturene å gjøre, men jeg tror det er ledelsesstrukturen, sa Havnes, som frykter at fakultetsstyrer bare skal oppleves som et ekstraledd.
— Demokrati er så mye mer enn styringssystemer. Man kunne forbedret ledelsen og hvordan fakultetssrådene fungerer i dag, med bedre inkludering og skriftlighet, som eksempler på tiltak. Mye kunne vært forbedret innen dagens system. Et stort område er gjort til en smal diskusjon som råd eller styrer, mente Havnes.
Andre tok til orde for at OsloMet ikke måtte glemme resten av det anbefalte demokratiseringsprosjektet NIBR-rapporten har foreslått. Men fakultetsstyrer er altså første ting ut.
— Jeg innser jo at jeg har tapt den diskusjonen, sa Havnes.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!