Styret gjeninnførte fakultetsstyrer ved OsloMet — og ga midlertidig ansatte en egen stemme i styret
Demokrati. I dag behandlet styret ved OsloMet forslaget fra rektor Curt Rice, om å innføre fakultetsstyrer. De valgte enstemmig å følge rektors innstilling, som endret seg underveis i møtet. Det ga de ansatte én representant ekstra.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Styret ved OsloMet valgte i dag å gjeninnføre fakultetsstyrer. I 2015 ble styrene fjernet, men etter en evalueringsrapport som mente det hadde ført til mindre demokrati ved universitetet, foreslo rektor Curt Rice å gjeninnføre styrene — på en annen måte enn slik de var.
Dette vil føre til mer medvirkning, og sannsynligvis bedre vedtak.
Rice sitt forslag til en såkalt «hybridmodell», som var oppe for styret i dag, innebar opprinnelig dette.
- Dekanen skal lede styret, som ellers består av fire eksterne representanter oppnevnt av rektor, fire representanter for de ansatte og tre representanter for studentene.
- Det er rektor som beslutter mandatet for fakultetsstyrene. Styrene skal rapportere til rektor, via dekanen.
LES MER: Rice foreslår å innføre hybride fakultetsstyrer
— Modellen sikrer at fakultetsstyret har reell myndighet og reelt ansvar, og dermed reell medbestemmelse og medvirkning for ansatte. Den sikrer et ryddig forhold mellom universitetsstyret og rektor. Modellen sikrer også at fakultetet har en ryddig linje til rektor. For å kunne videreføre en ledelsesmodell hvor dekanene er en del av rektors ledergruppe, anbefaler rektor at dekanen leder fakultetsstyret, het det i saksframlegget rektor Rice la fram for styret.
Endret forslag fikk styrets støtte
Under styredebatten onsdag ettermiddag, ble blant annet ulempen med et partallsstyre løftet fram. Det mest fremtredende temaet i diskusjonen, var forslaget om å ha hele fire eksterne representanter, og med det like mange eksterne representanter som ansattrepresentanter.
Argumentene for fire eksterne var ønsket om å ha fakulteter som er tett tilknyttet arbeidslivet og samfunnet utenfor campus, men det ville også betydd at de ansatte fikk færre representanter i det som skal være demokratiserende fakultetsstyrer, enn det de har hatt i fakultetsrådene til nå.
Ansattrepresentant Bjørn Smestad mente begge deler kunne løses ved å enten å fjerne en ekstern styrerepresentant eller ved å øke antall ansattrepresentanter til fem.
Etter en diskusjonsrunde, valgte Rice å støtte Smestads siste forslag. Han endret derfor sitt forslag, og tok inn en ekstra ansattrepresentant som skal velges fra de midlertidige ansatte. Forslaget ble enstemmig vedtatt.
Dermed får fakultetsstyrene 13 medlemmer:
- Dekan (leder av styret)
- Fire eksterne styrerepresentanter
- Fem ansattrepresentanter (tre faste vitenskapelige ansatte, én midlertidig vitenskaplig ansatt, én teknisk-administrativt ansatt).
- Tre studentmedlemmer
Resten av forslaget til Rice ble også vedtatt som det var.
Forsvarte hybridmodell
Med vedtaket svarte styret delvis opp innspill de fikk i to innlegg publisert på Khrono i dag.
«Ikke godt nok, rektor Rice!» skrev forskeren, Einar Braathen, som evaluerte fakultetsrådene i NIBR-rapporten, om forslaget.
— Dessverre vil strukturen som Rice foreslår, ikke føre til noen særlige endringer av dagens modell med fakultetsråd. Dekanene skal fortsatt være ansatt, ikke av fakultetsstyrene, men av rektor og universitetsstyret. Dekanen skal både være fakultetsstyrets leder og ansvarlig for saksforberedelse. Fakultetsstyret «rapporterer til rektor via dekanen». På ett viktig punkt medfører modellen endog en forverring: de ansatte får kun 4 representanter i de nye fakultetstyrene, mot før 5 eller 6 i fakultetsrådene, skriver Braathen.
Braathen og NIBR-rapporten foreslo at fakultetsstyrene skulle rapportere til universitetsstyret, mens hybridmodellen til Rice altså innebærer at styret skal rapportere til rektor via dekanen. Om dette sa Rice selv under styremøtet at han hadde sett på hvordan fakultetsstyrer som ledes av ekstern representant fungerte på andre universiteter.
— Man ser at styrene henger litt løst og de eksterne ledere har ikke kontakt med rektor i særlig grad. De er ikke en inkorporert del av universitetet. Jeg har drøftet ulike løsninger, om fakultetsstyrene skulle rapportere til styret, rektor eller dekan. At det endte med at dekanen skal lede fakultetsstyrene, har vært drøftet i IDF. Det stemmer at én av organisasjonene ville ha ekstern leder, men Forskerforbundet, Parat og Akademikerne mente det var akseptabelt at dekanen skulle lede styret, sa Rice.
Dette fikk han støtte av fra styremedlem og ansattrepresentant Bjørn Smestad, som sa han hadde blitt overbevist av rektorens argumenter.
— Hybridløsninger er ikke nødvendigvis noe dumt. Man må lete seg fram til en slags middelvei mellom de rene beslutningslinjene og medvirkning, sa Smestad.
Mener styrene er steg i riktig retning
Smestad pekte i et annet Khrono-innlegg i forkant av styrets behandling på noen av de samme utfordringene som Braathen. Men Smestad mener avstanden fra de ansatte til rektornivå minsker når styrer gjeninnføres igjen, i stedet for råd. Dette fremholdt han også under styredebatten.
— Jeg er enig med de som sier at å innføre fakultetsstyrer ikke løser alt, men jeg mener dette går i riktig retning. Dette vil føre til mer medvirkning, og sannsynligvis bedre vedtak. Motforestillinger og andre argumenter kommer fram før vedtak fattes i styrene. Forankrede vedtak blir lettere å sette ut i livet. Hvis ikke alle argumenter er på bordet før vedtak, er det lettere for at det blir omkamp, sa Smestad.
Styreleder Trine Syvertsen hadde, basert på egen erfaring som dekan, også kommet fram til at styrer var en god løsning.
— Jeg er for styrer. Det gir forankring blant ansatte man vanligvis ikke jobber i team med. Og vi ser at i de vanskelige sakene man skal ta stilling til som ledere ved fakultetene, så spriker synene veldig. Det er vanskelig å stå i det. Når du håndterer sakene i en forpliktende form der de som er til stede er medansvarlige, har du paradoksalt nok mulighet til å få gjennomført større endringer. Noen ser på fakultetsstyrer som en omkamparena, men min erfaring er det motsatte. At i vanskelige situasjoner, så ansvarliggjøres styret, sa Syvertsen.
Det er ingen automatikk i at nå knipser vi, og så vil alt fungere og være demokratisk.
Skal spesifisere hvordan styrene skal jobbe
Universitetsstyret var videre opptatt av at det må konkretiseres hvordan styrene skal jobbe framover, ettersom innstillingen fra rektor var lite konkret på det punktet. Flere løftet fram behovet for en forretningsorden eller annen instruks som gjorde at de ulike fakultetsstyrene jobber likt. Dette, samt en revidering av dekanenes stillingsinstruks, skal ledelsen ved OsloMet nå sette i gang med.
— Det er ingen automatikk i at nå knipser vi, og så vil alt fungere og være demokratisk. Man må jobbe hardt for å få det til å fungere, men jeg mener styrene vil være en arena for ytterligere forankring, sa ansattrepresentant Ingvild Straume.
Eksternt styremedlen Shahzad Rana etterlyste om universitetet ønsket å forenkle andre deler av ledelsen, for å få styrene til å fungere.
— Jeg kan trekke en parallell til IT-bransjen. Ofte finner ledelsen en endring de vil fram til og finner ut at de må innføre et nytt IT-system. Så forverrer de situasjonen, fordi de ikke sanerer et annet system. Jeg er enig i styrer, men hva skal vi sanere for at de skal få den ønskede effekten, spurte Rana.
— En stor debatt har blitt gjort smal
Ansattrepresentant Anton Havnes gjorde det klart for styret at han egentlig ikke tror det er manglende fakultetsstyrer som har vært problemet.
— Man må spørre seg hva som er problemet, om det er ledelse eller om det er styringssystemet. Jeg mener det er ledelsen og det er det kommet mange tegn på, og det kommer også fram i høringsuttalelsene fra fakultetene. Mange føler seg ikke deltakende nok. Det kan kanskje ha med styringsstukturene å gjøre, men jeg tror det er ledelsesstrukturen, sa Havnes, som frykter at fakultetsstyrer bare skal oppleves som et ekstraledd.
— Demokrati er så mye mer enn styringssystemer. Man kunne forbedret ledelsen og hvordan fakultetssrådene fungerer i dag, med bedre inkludering og skriftlighet, som eksempler på tiltak. Mye kunne vært forbedret innen dagens system. Et stort område er gjort til en smal diskusjon som råd eller styrer, mente Havnes.
Andre tok til orde for at OsloMet ikke måtte glemme resten av det anbefalte demokratiseringsprosjektet NIBR-rapporten har foreslått. Men fakultetsstyrer er altså første ting ut.
— Jeg innser jo at jeg har tapt den diskusjonen, sa Havnes.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Flere lærerstudenter går rett ut i praksis
Nord universitetet utvider pilotprosjektet med å sende lærerstudenter inn i skolen fra første dag, skriver Adresseavisen.
Da Khrono besøkte Nesheim skole i Levanger for to år siden, var det masterstudenter som fikk være på skolen og få et tettere fellesskap med lærerne.
Nå er pilot prosjektet utvidet til å gjelde 14 skoler. Der får førstesemesterstudenter praksis en dag i uka fra studiestart, i tillegg til den vanlige praksisen.
— Det er viktig at vi har en campusbasert utdanning hvor man er i et studiemiljø, men i tillegg er det en styrke at man er mer ute der det skjer. Lærerstudentene skal være best mulig robust slik at man slipper dette praksissjokket når man kommer ut som lærer, sier rektor Arve Thorshaug ved Nesheim skole.
For lærerstudentene på master har skolen invitert dem til fast vikarjobb to dager i uka.
I praksis: Masterstudent Ada Marie Hovik Aune ammen med elever i klasserommet på Nesheim skole. Arkivbilde Solveig Mikkelsen Nytt styre for unge forskere
Anders T. Hjertø Lind er gjenvalgt som styreleder i Organisasjonen Ferske Forskere (OFF). Mari Norbakk ble valgt inn som ny nestleder. Det melder organisasjonen i en pressemelding.
— Jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Anders T. Hjertø Lind. Norce Mari Norbakk er sosialantropolog og arbeider som forsker ved Christian Michelsens Institutt i Bergen. Anders T. Hjertø Lind er statsviter og arbeider som forsker i Norce, kontorsted Tromsø. Han har ledet OFF siden oppstarten i 2023.
— Jeg er stolt over å bli gjenvalgt og takker årsmøtet for tilliten. OFF har fått til mye for ferske forskere, og jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Lind.
— Vi er en bred og demokratisk organisasjon for alle som befinner seg tidlig i forskerkarrieren. Med et nyvalgt styre er vi klare for å fortsette å jobbe hardt for at ferske forskere får en reell stemme i norsk akademia.
Tusenvis protesterer mot konferanse i USA
Mer enn 2000 matematikere har signert en underskriftskampanje som oppfordrer Den internasjonale matematikkunionen (IMU) til å flytte sin fireårige konferanse utenfor USAs landegrenser.
Slik som planen ser ut nå, skal konferansen finne sted i byen Philadelphia i juli.
Underskriverne trekker frem en rekke bekymringer, inkludert USAs pågående krig mot Iran og risikoen for at utenlandske akademikere kan bli profilert og arrestert av amerikanske immigrasjons- og tollmyndigheter (ICE) hvis de reiser til konferansen.
Ifølge en uttalelse fra IMUs arbeidsutvalg 30. mars, vil den internasjonale matematikerkongressen i 2026 fortsette som planlagt.
En stor bekymring for de engasjerte bak underskriftskampanjen er risikoen for at deltakerne blir trakassert eller arrestert av ICE.
— Mange akademikere har valgt å ikke reise til USA i lys av bekymringer rundt håndheving av immigrasjonslovgivningen, og noen matematikere gjør det samme, sier Daniel Flores, en doktorgradsstudent i matematikk ved Purdue University, til Inside Higher Ed.
Flores har bestemt seg for å boikotte konferansen hvis den ikke flyttes utenfor USA.
Flere organisasjoner har allerede annonsert planer om å boikotte ICM, inkludert det kubanske matematikk- og databehandlingsselskapet, Sociedade Brasileira de Matemática og Société Mathématique de France.
ICE har den siste tiden skapt store splittelser i USA. Her ser en demonstranter samlet utenfor et ICE‑behandlingssenter i forstaden Broadview utenfor Chicago, Illinois. Nam Y. Huh Slettet studielån for nesten en milliard
Så langt i år har 34.000 fått slettet studielån,skriver Lånekassen i ei pressemelding.
I kroner og øre utgjør dette 870 millioner kroner.
Dette skjer som følge av ordningene for sletting av gjeld i distrikskommuner og i innsatssonen.
Yrkesaktive som er bosatt i utvalgte distriktskommuner, kan få slettet inntil 25.000 kroner i året. I Finnmark og Nord-Troms er beløpet på 60.000 kroner. Kravet er at du må bo i en godkjent kommune i en opptjeningsperiode på 12 sammenhengende måneder.
Det er låntakere i Vestland som får slettet mest.
Om lag 50.000 tidligere studenter har sendt inn søknad om å få slettet studielån, der mange av dem nå er til behandling.
Anette Bjerke, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen,, opplyser at fristen for å søke om sletting av gjeld er innen tre måneder etter at opptjeningsperioden din er over. Dessuten må du søke igjen hvert år. Lånekassen Første rektor på Samisk høgskole er slått til ridder
Jan Henry Keskitalo, Samisk høgskoles første rektor og dosent i samisk utdanning, er blitt utnevnt til St. Olavs orden - Ridder av 1.klasse, for sin betydningsfulle innsats for utdanningssystemet for urfolk.
Fredag 10. april, i en høytidelig markering på Samisk høgskole i Kautokeino, ble den tidligere rektoren tildelt dekorasjonen. 70 gjester var invitert, deriblant statsforvalteren i Finnmark, Runar Sjådtad, i tillegg til representanter fra Sametinget og Guovdageainnu suohkan.
Keskitalo er en av grunnleggerne av Samisk høgskole som ble etablert i 1989 i Kautokeino og var høgskolens første rektor. Han har vært en pioner og et forbilde i arbeidet sitt med å fremme og utvikle samisk høyere utdanning. Gjennom arbeidet sitt har han blant annet hatt en nøkkelrolle i Arctic-nettverket og Arktisk råd.
Samisk høgskolen sin første rektor er slått til ridder. Her står han sammen med Samisk høgskole sin nåværende rektor, Liv Inger Somby. Sámi allaskuvla. Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords pris
Historiker Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords Pris 2026 for kritisk og modig forskning og sin uredde maktkritikk gjennom flere tiår.
— Hilde Henriksen Waage har vært uredd og kompromissløs i sin sannhetssøken og sine krav om større åpenhet om den norske konsensuspregede utenrikspolitikken og de sterke politiske nettverkene rundt fredsprosessen i Midtøsten. Alt lenge før Epstein-saken ble kjent, stilte hun grunnleggende spørsmål ved hvordan sentrale aktører og institusjoner skjermet viktige deler av beslutningsprosesser og dokumentasjon fra kritisk innsyn, sier Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell i en pressemelding.
Da Waage i 2001-2003 gikk gjennom arkivmaterialet om Oslo-prosessen, oppdaget hun at sentrale dokumenter manglet. Siden har hun etterlyst dokumentene, kritisert hemmeligholdet og krevd åpenhet.
— Min oppgave var å være en dyktig forsker, ikke å skrive politisk korrekte rapporter, sa hun i et intervju med Khrono tidligere i år.
Hilde Henriksen Waage er professor i historie ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (Prio).
Prisvinneren vil få 500.000 kroner og en statuett signert Nils Aas på prisoverrekkelsen som finner sted 7. mai.
Hilde Henriksen Waage Anlov Peter Mathiesen Fastrenta på studielån går opp
Lånekassen setter fastrentene på studielån opp fra 1. mai. Samtidig synker den flytende renta.
Dette er rentesatsene som gjelder fra 1. mai:
- Flytende rente: 4,611 prosent (ned med 0,010 prosentpoeng)
- 3 års fastrente: 4,908 prosent (opp med 0,172 prosentpoeng)
- 5 års fastrente: 4,889 prosent (opp med 0,144 prosentpoeng)
- 10 års fastrente: 4,879 prosent (opp med 0,124 prosentpoeng)
Rentene i Lånekassen er basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng, som gir Lånekassens renter.
De aller fleste har flytende rente på studielånet. Av 805.000 som i dag betaler på studielånet sitt, har 795.000 flytende rente, opplyser Lånekassen i en pressemelding.
Fastrentene i Lånekassen går opp. Moser frontar opprop mot bombing av universitet
Forskarar ved NTNU står bak eit internasjonalt opprop og brev retta mot FN der dei tar skarp avstand frå dei militære angrepa på universitet og forskingsinstitusjonar i Iran.
På toppen av lista av underskrivarar står NTNUs nobelprisvinnarar, May-Britt Moser og Edvard Moser.
Forskerforum skreiv om saka først.
21 institusjonar skal vere råka etter at USA og Israel gjekk til åtak på Iran. Mellom anna har store delar av det hundre år gamle Pasteur-instituttet blitt øydelagd, og måndag vart Sharif-universitetet i Teheran råka av omfattande angrep.
Iran har trua med å gjengjelde med angrep på amerikanske og israelske campusar i regionen.
May-Britt Moser er blant underskrivarane på eit brev som krev stans i bombing av universitet i Iran. Sveinung Engeland
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!