Styret gjeninnførte fakultetsstyrer ved OsloMet — og ga midlertidig ansatte en egen stemme i styret
Demokrati. I dag behandlet styret ved OsloMet forslaget fra rektor Curt Rice, om å innføre fakultetsstyrer. De valgte enstemmig å følge rektors innstilling, som endret seg underveis i møtet. Det ga de ansatte én representant ekstra.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Styret ved OsloMet valgte i dag å gjeninnføre fakultetsstyrer. I 2015 ble styrene fjernet, men etter en evalueringsrapport som mente det hadde ført til mindre demokrati ved universitetet, foreslo rektor Curt Rice å gjeninnføre styrene — på en annen måte enn slik de var.
Dette vil føre til mer medvirkning, og sannsynligvis bedre vedtak.
Rice sitt forslag til en såkalt «hybridmodell», som var oppe for styret i dag, innebar opprinnelig dette.
- Dekanen skal lede styret, som ellers består av fire eksterne representanter oppnevnt av rektor, fire representanter for de ansatte og tre representanter for studentene.
- Det er rektor som beslutter mandatet for fakultetsstyrene. Styrene skal rapportere til rektor, via dekanen.
LES MER: Rice foreslår å innføre hybride fakultetsstyrer
— Modellen sikrer at fakultetsstyret har reell myndighet og reelt ansvar, og dermed reell medbestemmelse og medvirkning for ansatte. Den sikrer et ryddig forhold mellom universitetsstyret og rektor. Modellen sikrer også at fakultetet har en ryddig linje til rektor. For å kunne videreføre en ledelsesmodell hvor dekanene er en del av rektors ledergruppe, anbefaler rektor at dekanen leder fakultetsstyret, het det i saksframlegget rektor Rice la fram for styret.
Endret forslag fikk styrets støtte
Under styredebatten onsdag ettermiddag, ble blant annet ulempen med et partallsstyre løftet fram. Det mest fremtredende temaet i diskusjonen, var forslaget om å ha hele fire eksterne representanter, og med det like mange eksterne representanter som ansattrepresentanter.
Argumentene for fire eksterne var ønsket om å ha fakulteter som er tett tilknyttet arbeidslivet og samfunnet utenfor campus, men det ville også betydd at de ansatte fikk færre representanter i det som skal være demokratiserende fakultetsstyrer, enn det de har hatt i fakultetsrådene til nå.
Ansattrepresentant Bjørn Smestad mente begge deler kunne løses ved å enten å fjerne en ekstern styrerepresentant eller ved å øke antall ansattrepresentanter til fem.
Etter en diskusjonsrunde, valgte Rice å støtte Smestads siste forslag. Han endret derfor sitt forslag, og tok inn en ekstra ansattrepresentant som skal velges fra de midlertidige ansatte. Forslaget ble enstemmig vedtatt.
Dermed får fakultetsstyrene 13 medlemmer:
- Dekan (leder av styret)
- Fire eksterne styrerepresentanter
- Fem ansattrepresentanter (tre faste vitenskapelige ansatte, én midlertidig vitenskaplig ansatt, én teknisk-administrativt ansatt).
- Tre studentmedlemmer
Resten av forslaget til Rice ble også vedtatt som det var.
Forsvarte hybridmodell
Med vedtaket svarte styret delvis opp innspill de fikk i to innlegg publisert på Khrono i dag.
«Ikke godt nok, rektor Rice!» skrev forskeren, Einar Braathen, som evaluerte fakultetsrådene i NIBR-rapporten, om forslaget.
— Dessverre vil strukturen som Rice foreslår, ikke føre til noen særlige endringer av dagens modell med fakultetsråd. Dekanene skal fortsatt være ansatt, ikke av fakultetsstyrene, men av rektor og universitetsstyret. Dekanen skal både være fakultetsstyrets leder og ansvarlig for saksforberedelse. Fakultetsstyret «rapporterer til rektor via dekanen». På ett viktig punkt medfører modellen endog en forverring: de ansatte får kun 4 representanter i de nye fakultetstyrene, mot før 5 eller 6 i fakultetsrådene, skriver Braathen.
Braathen og NIBR-rapporten foreslo at fakultetsstyrene skulle rapportere til universitetsstyret, mens hybridmodellen til Rice altså innebærer at styret skal rapportere til rektor via dekanen. Om dette sa Rice selv under styremøtet at han hadde sett på hvordan fakultetsstyrer som ledes av ekstern representant fungerte på andre universiteter.
— Man ser at styrene henger litt løst og de eksterne ledere har ikke kontakt med rektor i særlig grad. De er ikke en inkorporert del av universitetet. Jeg har drøftet ulike løsninger, om fakultetsstyrene skulle rapportere til styret, rektor eller dekan. At det endte med at dekanen skal lede fakultetsstyrene, har vært drøftet i IDF. Det stemmer at én av organisasjonene ville ha ekstern leder, men Forskerforbundet, Parat og Akademikerne mente det var akseptabelt at dekanen skulle lede styret, sa Rice.
Dette fikk han støtte av fra styremedlem og ansattrepresentant Bjørn Smestad, som sa han hadde blitt overbevist av rektorens argumenter.
— Hybridløsninger er ikke nødvendigvis noe dumt. Man må lete seg fram til en slags middelvei mellom de rene beslutningslinjene og medvirkning, sa Smestad.
Mener styrene er steg i riktig retning
Smestad pekte i et annet Khrono-innlegg i forkant av styrets behandling på noen av de samme utfordringene som Braathen. Men Smestad mener avstanden fra de ansatte til rektornivå minsker når styrer gjeninnføres igjen, i stedet for råd. Dette fremholdt han også under styredebatten.
— Jeg er enig med de som sier at å innføre fakultetsstyrer ikke løser alt, men jeg mener dette går i riktig retning. Dette vil føre til mer medvirkning, og sannsynligvis bedre vedtak. Motforestillinger og andre argumenter kommer fram før vedtak fattes i styrene. Forankrede vedtak blir lettere å sette ut i livet. Hvis ikke alle argumenter er på bordet før vedtak, er det lettere for at det blir omkamp, sa Smestad.
Styreleder Trine Syvertsen hadde, basert på egen erfaring som dekan, også kommet fram til at styrer var en god løsning.
— Jeg er for styrer. Det gir forankring blant ansatte man vanligvis ikke jobber i team med. Og vi ser at i de vanskelige sakene man skal ta stilling til som ledere ved fakultetene, så spriker synene veldig. Det er vanskelig å stå i det. Når du håndterer sakene i en forpliktende form der de som er til stede er medansvarlige, har du paradoksalt nok mulighet til å få gjennomført større endringer. Noen ser på fakultetsstyrer som en omkamparena, men min erfaring er det motsatte. At i vanskelige situasjoner, så ansvarliggjøres styret, sa Syvertsen.
Det er ingen automatikk i at nå knipser vi, og så vil alt fungere og være demokratisk.
Skal spesifisere hvordan styrene skal jobbe
Universitetsstyret var videre opptatt av at det må konkretiseres hvordan styrene skal jobbe framover, ettersom innstillingen fra rektor var lite konkret på det punktet. Flere løftet fram behovet for en forretningsorden eller annen instruks som gjorde at de ulike fakultetsstyrene jobber likt. Dette, samt en revidering av dekanenes stillingsinstruks, skal ledelsen ved OsloMet nå sette i gang med.
— Det er ingen automatikk i at nå knipser vi, og så vil alt fungere og være demokratisk. Man må jobbe hardt for å få det til å fungere, men jeg mener styrene vil være en arena for ytterligere forankring, sa ansattrepresentant Ingvild Straume.
Eksternt styremedlen Shahzad Rana etterlyste om universitetet ønsket å forenkle andre deler av ledelsen, for å få styrene til å fungere.
— Jeg kan trekke en parallell til IT-bransjen. Ofte finner ledelsen en endring de vil fram til og finner ut at de må innføre et nytt IT-system. Så forverrer de situasjonen, fordi de ikke sanerer et annet system. Jeg er enig i styrer, men hva skal vi sanere for at de skal få den ønskede effekten, spurte Rana.
— En stor debatt har blitt gjort smal
Ansattrepresentant Anton Havnes gjorde det klart for styret at han egentlig ikke tror det er manglende fakultetsstyrer som har vært problemet.
— Man må spørre seg hva som er problemet, om det er ledelse eller om det er styringssystemet. Jeg mener det er ledelsen og det er det kommet mange tegn på, og det kommer også fram i høringsuttalelsene fra fakultetene. Mange føler seg ikke deltakende nok. Det kan kanskje ha med styringsstukturene å gjøre, men jeg tror det er ledelsesstrukturen, sa Havnes, som frykter at fakultetsstyrer bare skal oppleves som et ekstraledd.
— Demokrati er så mye mer enn styringssystemer. Man kunne forbedret ledelsen og hvordan fakultetssrådene fungerer i dag, med bedre inkludering og skriftlighet, som eksempler på tiltak. Mye kunne vært forbedret innen dagens system. Et stort område er gjort til en smal diskusjon som råd eller styrer, mente Havnes.
Andre tok til orde for at OsloMet ikke måtte glemme resten av det anbefalte demokratiseringsprosjektet NIBR-rapporten har foreslått. Men fakultetsstyrer er altså første ting ut.
— Jeg innser jo at jeg har tapt den diskusjonen, sa Havnes.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
NTNU har fått ny HR-direktør
Ros-Mari Berre (52) er ansatt som ny HR- og HMS-direktør ved NTNU.
Det skriver Universitetsavisa (UA).
Berre kommer fra Trondheim og er i dag kommunalsjef for barn og unge i Malvik kommune. Hun var en av i alt 17 søkere til stillingen som blir ledig når Arne Kr. Hestnes går av med pensjon i vår.
— Jeg gleder meg til å bli godt kjent med organisasjonen og alle de dyktige medarbeiderne som hver dag skaper kunnskap, sier Berre i en kommentar gjengitt på Innsida, ifølge UA.
NTNU, her representert ved Dragvoll, har fått ny HR-direktør. Skjalg Bøhmer Vold Aasland har fått ny politisk rådgiver
Ada Camilla Lassen-Urdahl blir ny politisk rådgiver for forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
Det skriver Alltinget.
Lassen-Urdahl, som de siste årene har jobbet som internasjonal rådgiver i AUF, overtar stillingen etter Munir Osman Humed Jaber.
Lassen-Urdahl sitter i fylkestinget for Arbeiderpartiet i Vestfold og i kommunestyret i Færder. Hun har en bachelorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.
Ada Camilla Lassen-Urdahl har fått jobb som politisk rådgiver for Sigrun Aasland. Vestfold Ap Digital Ibsen-master ved UiO
Senter for Ibsen-studier ved UiO startar hausten 2026 eit nytt, heildigitalt masterprogram: Ibsen studies online. Programmet kjem i tillegg til den etablerte engelskspråklege masteren, som tek opp 15 studentar årleg. Det digitale tilbodet skal ta opp ti studentar, skriv Uniforum.
Undervisningsopplegget blir omtalt som asynkront, som vil seie at studentane sjølv kan velje når dei vil følgje forelesingar og løyse oppgåver. Der er ingen fellessamlingar, og Ibsen-masteren kan dermed takast heilt utan å besøke Universitetet i Oslo.
Studiet er gratis for studentar frå EU og EØS, medan studieavgifta for studentar utanfor området blir om lag 130 000 kroner årleg – rundt 70 000 kroner mindre enn den campusbaserte masteren. Senteret håpar det digitale tilbodet vil nå nye studentgrupper, også lærarar som ønskjer vidareutdanning.
Sverige skal evaluere fordelingen av forskningsmidler
Den svenske regjeringen har gitt Vetenskapsrådet i oppdrag å evaluere satsingen på strategiske forskningsområder.
I en pressemelding skriver regjeringen at målet er å vurdere kvaliteten på forskningsmiljøene og ta stilling til om dagens øremerking av midler skal videreføres, eller om midler bør omfordeles fra forskningsmiljøer med svakere kvalitet.
Sveriges høyere utdannings- og forskningsminister, Lotta Edholm, uttaler at de strategiske forskningsområdene er viktige for Sveriges internasjonale konkurranseevne, men åpner for omfordeling dersom enkelte miljøer ikke holder tilstrekkelig nivå.
Ordningen med strategiske forskningsområder ble etablert i 2008 for å styrke svensk forskning. I 2025 ble det fordelt om lag 2 milliarder svenske kroner til rundt 40 forskningsmiljøer. Midlene er øremerket de aktuelle lærestedenes budsjetter.
Sist evaluering ble gjennomført i 2015. Den førte til at rundt 30 millioner kroner ble omfordelt fra to miljøer som ikke ble vurdert som tilstrekkelig vellykkede.
Tre akademikere i Nav-utvalg
Regjeringen offentliggjorde denne uken hvem som skal sitte i ekspertgruppen som skal gi råd til regjeringen om hvordan Nav bør organiseres framover for å gi folk bedre tjenester og få flere i jobb.
Gruppen skal ledes av tidligere direktør i Utlendingsdirektoratet, Frode Forfang, som også har en fortid som statssekretær i Thorbjørn Jaglands regjering på 1990-tallet.
Blant de øvrige medlemmene finner vi tre med direkte tilknytning til akademia og forskningssektoren: Tone Fløtten (seniorforsker ved Fafo), Talieh Sadeghi (forskningsleder ved Oslo Met) og Katrine Løken (professor ved Norges handelshøyskole).
De resterende medlemmene er Erik Stene (fagdirektør i Helsetilsynet), Bjørn Gudbjørgsrud (kommunedirektør i Lillestrøm kommune), Liza Øverdal (kommunedirektør i Sokndal kommune) og Roar Olsen (direktør i Statens graderte Plattformtjenester).
NHH-professor Katrine Løken er en av tre akademikere i ekspertgruppen som skal se nærmere på hvordan Nav fungerer. NHH Kongens heder til Inger Vagle
Tidligere professor ved OsloMet Inger Vagle er tildelt Kongens fortjenstmedalje for sin lange samfunnsbyggende innsats innen yrkesfaglig utdanning og likestilling i utdanning og arbeidsliv.
Inger Vagle har gjennom flere tiår vært sentral i utviklingen av yrkesfaglærerutdanning i Norge, melder OsloMet.
Hun har bakgrunn som elektriker og elektroinstallatør, og har styrket fag- og yrkesopplæringen både som lærer, forsker og bidragsyter i utdanningspolitikken, heter det.
Hun ble tildelt Kongens fortjenstmedalje av statsforvalter Jan Tore Sanner under et arrangement på OsloMets studiested Kjeller 23. februar.
Studieleder Ina Aurelia Pfeifer Issa taler til Inger Vagle under utdelingen av Kongens fortjenstmedalje. Eva Skals Johnskareng / OsloMet Trude Myklebust inn i Etikkrådet
Førsteamanuensis ved Handelshøyskolen ved OsloMet, Trude Myklebust, er oppnevnt som nytt medlem til Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland, melder Finansdepartementet.
Myklebust forsker og underviser innenfor finansmarkedsrett og bærekraftig finans. Hun har også tidligere vært medlem av Etikkrådet, i perioden 2017-2022.
Hun har tidligere jobbet i Finansdepartementet og vært medlem av de regjeringsoppnevnte utvalgene for henholdsvis klimarisiko og naturrisiko.
Tidligere styreleder ved NTNU og tidligere konsernsjef i Hydro, Svein Richard Brandztæg, leder rådet, mens akademia også er representert ved professor Vigdis Vandvik ved Universitetet i Bergen og Egil Matsen, påtroppende rektor ved BI.
Trude Myklebust, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen OsloMet er oppnavnt som nytt medlem av Etikkrådet. OsloMet Stiftelser danner nytt nasjonalt program
Et partnerskap av pengeutdelende stiftelser lanserer i disse dager et nasjonalt program for flere og bedre utprøvinger av tidlige og forebyggende tiltak på levekårsfeltet.
Programmet har fått navnet «Levekårsprøgrammet», og består foreløpig av Sparebankstiftelsen DNB, Sørlandets kompetansefond og Aust-Agder Utviklings- og kompetansefond, står det i en pressemelding fra Sørlandets kompetansefond.
Målet er blant annet at praksisfeltet og forskere skal finne sammen slik at utprøvinger kan gjennomføres med kvantitative forskningsmetoder av høyeste kvalitet, står det videre.
Programmets mål er at flere barn og unge skal få bedre muligheter til læring, utvikling, utdanning og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, står det på programmets nettside.
Krig i Midtøsten
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!