Det er gledelig at vi nå har muligheten til å gjeninnføre fakultetsstyrene for å øke medvirkningen, beslutningskvaliteten og gjennomføringskraften også på fakultetsnivået, skriver styremedlem på OsloMet, Bjørn Smestad. Foto: Eva Tønnessen

Fordelene med fakultetsstyrer

Universitetsdemokrati. Det er langt fra «gulvet» i organisasjonen opp til styret og rektor, skriver styremedlem på OsloMet, Bjørn Smestad.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er gledelig å lese sakspapirene om fakultetsstyrer til styremøtet ved OsloMet – storbyuniversitetet 8. mai. Det er sjelden at en høring i en så stor organisasjon gir et såpass entydig signal, og det er klokt av rektor å ta signalet på alvor. Høringene viser at organisasjonen ser mange fordeler med å gjeninnføre fakultetsstyrer.

I komplekse organisasjoner som våre er det krevende å komme fram til gode beslutninger, og det er nær sagt umulig hvis man ikke sikrer seg prosesser hvor kompetansen i organisasjonen blir mobilisert i størst mulig grad.

Bjørn Smestad

Den ene store fordelen er at studenter og ansatte i større grad vil oppleve medvirkning når fakultetene har styrer og ikke bare råd. Studentparlamentet ved OsloMet uttrykker det slik: «Studentene opplever ikke en reell medbestemmelse, som lest i Studiebarometeret, og vi mener denne opplevelsen styrkes av å ikke ha vedtaksmuligheter på fakultetsnivå».

Det trekkes fram i høringsuttalelsene at fakultetsstyrer vil føre til økt skriftlighet, gjennomsiktighet og forutsigbarhet i beslutningsprosessene, og alle tre er forutsetninger for at studenter og ansatte kan ha reell og god deltakelse i beslutningsprosessene. «Dette vil gi ansatte, både medlemmer av fakultetsstyre og ikke-medlemmer, tid til å sette seg bedre inn i sakene på forhånd og eventuelt ta initiativ for å medvirke under videre drøftinger» (fakultet TKD).

Det aller viktigste med å sikre god medvirkning er naturligvis å bidra til at det blir tatt gode beslutninger («beslutningskvalitet»). I komplekse organisasjoner som våre er det krevende å komme fram til gode beslutninger, og det er nær sagt umulig hvis man ikke sikrer seg prosesser hvor kompetansen i organisasjonen blir mobilisert i størst mulig grad. Grundige sakspapirer som alle kan lese kritisk før vedtakene fattes, er en god medisin mot at vedtak blir fattet på sviktende grunnlag.

Et styre med eksterne representanter, samt representanter for studenter og tilsatte som også er opptatt av profesjonene og samfunnet for øvrig, vil også bidra til at samfunnsrelevansen alltid er et tema.

Det er lettere å sette beslutningene ut i livet, og unngå omkamper, når de som omfattes av beslutningene opplever at alle sider av saken har vært vurdert og beslutningen er tatt av et organ med stor legitimitet. Fakultetsstyrenes vedtak fattes i åpne møter, hvor enhver kan kontrollere at relevante opplysninger er tatt med i betraktning når vedtaket ble fattet. I vanskelige saker kan det ha stor verdi for en leder å ha et kollegialt organ bak seg. Manglende forankring for vedtak «fører til mer omstendelige og tidkrevende prosesser når vedtak skal realiseres» (fakultet LUI).

Rektors forslag inneholder også kontroversielle forslag. Jeg vil nevne to. I forrige fakultetsstyreperiode var sammensetningen (ved ni medlemmer) to eksterne, fem tilsatte (1 TA og 4 UF) og to studenter. Rektor foreslår en utvidelse: fire eksterne, fire tilsatte (1 TA og 3 UF) og tre studenter, samt dekan. Ut fra signalene i høringen er det kanskje unødvendig å redusere de tilsattes andel så sterkt – fra fem av ni til fire av tolv?

Rektors forslag er videre at dekanen skal lede fakultetsstyret. Dette er foreslått for å unngå at det skal bli rotete linjer mellom OsloMet sentralt og fakultetet, og kan sikkert være greit, men det er litt uklart om det er nødvendig, og det reiser andre spørsmål ved dekanrollen når hen skal både forberede saker, lede møtet og sette ut i livet. En del høringsuttalelser tar til orde for ekstern styreleder.

Det er langt fra «gulvet» i organisasjonen opp til styret og rektor. Selv har jeg en studieleder, en instituttleder (med ansvar for over 160 tilsatte) og en dekan fra meg «i linja» opp til rektor/styret. Den enkelte student og tilsatte opplever nok at de fleste sakene som angår dem bestemmes på lavere nivå enn styret. Derfor er det gledelig at vi nå har muligheten til å gjeninnføre fakultetsstyrene for å øke medvirkningen, beslutningskvaliteten og gjennomføringskraften også på fakultetsnivået.



Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS