Ikke godt nok, rektor Rice!
Demokrati. Forslaget rektor på OsloMet, Curt Rice, har kommet med rundt fakultetsstyrer er ikke godt nok, skriver forsker og styrekandidat Einar Braathen.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Som medforfatter av evalueringsrapporten om fakultetsråd er jeg glad for at vår anbefaling om (gjen-) innføring av fakultetsstyre har fått overveldende oppslutning i høringsrunden på OsloMet. Med en viss ironisk formulert motvilje, (se intervju i Khrono 26. april) foreslår derfor rektor Rice overfor universitetsstyret 8.mai at OsloMet innfører «kollegiale styrer på fakultetsnivå» (fakultetsstyre).
Dessverre vil strukturen som Rice foreslår, ikke føre til noen særlige endringer av dagens modell med fakultetsråd. Dekanene skal fortsatt være ansatt, ikke av fakultetsstyrene, men av rektor og universitetsstyret. Dekanen skal både være fakultetsstyrets leder og ansvarlig for saksforberedelse. Fakultetsstyret «rapporterer til rektor via dekanen». På ett viktig punkt medfører modellen endog en forverring: de ansatte får kun 4 representanter i de nye fakultetstyrene, mot før 5 eller 6 i fakultetsrådene.
Dessverre vil strukturen som Rice foreslår, ikke føre til noen særlige endringer av dagens modell med fakultetsråd.
Einar Braathen
Forbedringer kan forventes i funksjonsmåten til fakultetstyrene, men mye vil avhenge av hva rektor finner å delegere av oppgaver, av dekanens personlige egenskaper, og av hvor aktive fakultetsstyrets representanter er i å fremme og definere saker selv.
Hovedgrunnen til at vi ikke kan forvente noen større forbedringer i universitetsdemokratiet, er at rektor bare vil endre formelle sider ved medvirkningssystemet på fakultetsnivå og ikke den større sammenhengen det inngår i – det reelle spenningsforholdet mellom demokratisk-kollegial styring på den ene siden og hierarkisk-managerial styring (direktørvelde) på den andre. OsloMet trenger å flytte makt nedover i organisasjonen, redusere mål- og resultatstyringen, samt myke opp dogmet om enhetlig ledelse. Dette er grunnlaget for at rapportens anbefaling nr. 1 var «et bredt demokratiseringsprosjekt. OsloMet bør gjennomføre et rådslag på tvers av fakultetene og innenfor hvert fakultet om behovet for, og veien fram, for demokratisering».
Rektor Rice kan ha sine grunner for å ha ignorert denne anbefalingen. Men hvis de er gode nok, burde han dele dem med offentligheten. I stedet for å begrunne hvorfor han er uenig med vår analyse av demokratiunderskudd på OsloMet, påstår han at vi har «misforstått». («NIBR har misforstått hvordan OsloMet faktisk er organisert, styrt og ledet».)
Det ser dermed ut til at arbeidet for en reell demokratisering på OsloMet må fortsette også etter dagens møte i universitetsstyret.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!