Debatt ● Harald Åge Sæthre
Hvorfor ikke bruke forskningen som eksisterer?
Om vi løfter blikket litt ut over egne landegrenser, finner vi at det er gjennomført mange vellykkede tiltak og grundige studier av trivsel, mestring og frafall i høyere utdanning. Hvorfor ikke gjøre mer av det vi vet virker?
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Den nye tilleggsundersøkelsen fra SHoT som ser på psykisk helse blant studentene, forteller at hele 57 prosent av kvinnene og 43 prosent av mennene har hatt en psykisk lidelse det siste året. Den følger etter tidligere SHoT-undersøkelser som har vist en negativ utvikling.
Hvert år kommer også oppslag om store frafall i mange studier, og tall fra SSB viser at over 1 av 3 i hvert årskull som starter høyere utdanning aldri gjennomfører noe i det hele tatt. Det er så graverende at Riksrevisjonen etterlyser at noe gjøres.
Og like sikkert som at vi får høre om elendigheten, kommer debattene der rektorer, studentpolitikere og andre synser om hva som bør gjøres med læringsmiljø, undervisning og fadderuke. Og noen, uten bakgrunn i eksisterende forskning, lager seg fikse hypoteser de ønsker å teste ut, ofte med spørreundersøkelser. Undersøkelser, som — om de er heldig — bikker 30 % svar, og som sjelden kommer lenger enn til en drøfting i noen utvalg og styrer før de legges ned i en skrivebordsskuff.
Atter andre setter sine medarbeidere i sving til å utforme krevende tiltak ved siden av mange andre presserende oppgaver. Noen tiltak fungerer kanskje, andre ikke, men det spiller ikke noen rolle, for over tid går det hele i glemmeboken og norsk akademia gjør sine ting slik de alltid har gjort, inntil nye negative rapporter dukker opp igjen.
Det er frustrerende å se på dette når man vet at det eksisterer hyllemeter med forskning om hva som får studentene til å trives, mestre og ja, lykkes med sine studier. Det er også gjennomført mange vellykkede tiltak, men man må i regelen løfte blikket utover Norges grenser for å finne personer med fagkompetansen på området.
Skal også vi i Norge oppnå forbedringer som varer, er det nødvendig å bygge kompetanse blant ansatte. Ansatte som får tid og anledning til systematisk å kunne analysere hvilke utfordringer studentene har på ulike studieprogram, basert på metoder som allerede er utviklet og har vist seg å fungere.
Lokal tilnærming er nødvendig fordi vi vet at utfordringene studentene har, varierer fra studieprogram til studieprogram og fra studiested til studiested. Ikke minst varierer utfordringene i tid med samfunnsutviklingen som eksempelvis endret teknologi, pandemier og arbeidsledighet.
Og alle disse faktorene spiller opp mot hverandre. Det er finnes ingen enkel faktor som på mirakuløst vis vil endre situasjonen for studentene over tid. Frafall, mestring og trivsel blant studentene er komplekse utfordringer som må behandles som et eget fagområde. Som andre fag kreves dedikerte medarbeidere som får anledning til å bygge erfaring og innsikt.
Det er også god grunn til å lytte til de som mener at tallene fra SHoT er for høye. Jo, studenter i dag har hatt noen spesielle år med pandemi, krig og økonomiske bekymringer. Det er da helt naturlig at flere tar i, når de besvarer slike spørreundersøkelser.
Men alle disse studentene trenger ikke å snakke med en psykolog, de trenger læresteder som blant annet tar ansvar for at nye studenter raskt finner seg til rette sosialt med de studentene de skal lære sammen med og etter hvert med fagmiljøet som sådan, at studentene får styrket sin motivasjon for studiene og er trygg på å investere 3- 5 år der, at de får tilbakemeldinger og opplever at de mestrer rollen som student.
Dette er ikke enkelt, men læresteder rundt om i verden med større samfunnsutfordringer enn oss, har oppnådd resultater. Som akademikere lytter de til forskere, også fra andre land.
Så la oss løfte opp nisseluen og akseptere at noen der ut faktisk vet noe vi ikke vet. La egne ansatte, over tid, ta i bruk resultatene fra den kunnskapen som allerede eksisterer, slik at vi i fremtiden får undersøkelser som viser at færre studenter sliter psykisk, og at flere studenter gjennomfører med gode resultat.
Det er bra for studentene, lærestedene og ikke minst samfunnet.
