Debatt ● Harald Åge Sæthre

Hvorfor ikke bruke forskningen som eksisterer?

Om vi løfter blikket litt ut over egne landegrenser, finner vi at det er gjennomført mange vellykkede tiltak og grundige studier av trivsel, mestring og frafall i høyere utdanning. Hvorfor ikke gjøre mer av det vi vet virker?

La egne ansatte, over tid, ta i bruk resultatene fra den kunnskapen som allerede eksisterer, slik at vi i fremtiden får undersøkelser som viser at færre studenter sliter psykisk, og at flere studenter gjennomfører med gode resultat, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto fra Universitetet i Agder.
Harald Åge Sæthre
Seniorrådgiver Harald Åge Sæthre
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den nye tilleggsundersøkelsen fra SHoT som ser på psykisk helse blant studentene, forteller at hele 57 prosent av kvinnene og 43 prosent av mennene har hatt en psykisk lidelse det siste året. Den følger etter tidligere SHoT-undersøkelser som har vist en negativ utvikling. 

Hvert år kommer også oppslag om store frafall i mange studier, og tall fra SSB viser at over 1 av 3 i hvert årskull som starter høyere utdanning aldri gjennomfører noe i det hele tatt. Det er så graverende at Riksrevisjonen etterlyser at noe gjøres. 

Og like sikkert som at vi får høre om elendigheten, kommer debattene der rektorer, studentpolitikere og andre synser om hva som bør gjøres med læringsmiljø, undervisning og fadderuke. Og noen, uten bakgrunn i eksisterende forskning, lager seg fikse hypoteser de ønsker å teste ut, ofte med spørreundersøkelser. Undersøkelser, som — om de er heldig — bikker 30 % svar, og som sjelden kommer lenger enn til en drøfting i noen utvalg og styrer før de legges ned i en skrivebordsskuff. 

Atter andre setter sine medarbeidere i sving til å utforme krevende tiltak ved siden av mange andre presserende oppgaver. Noen tiltak fungerer kanskje, andre ikke, men det spiller ikke noen rolle, for over tid går det hele i glemmeboken og norsk akademia gjør sine ting slik de alltid har gjort, inntil nye negative rapporter dukker opp igjen.

Det er frustrerende å se på dette når man vet at det eksisterer hyllemeter med forskning om hva som får studentene til å trives, mestre og ja, lykkes med sine studier. Det er også gjennomført mange vellykkede tiltak, men man må i regelen løfte blikket utover Norges grenser for å finne personer med fagkompetansen på området. 

Skal også vi i Norge oppnå forbedringer som varer, er det nødvendig å bygge kompetanse blant ansatte. Ansatte som får tid og anledning til systematisk å kunne analysere hvilke utfordringer studentene har på ulike studieprogram, basert på metoder som allerede er utviklet og har vist seg å fungere. 

Lokal tilnærming er nødvendig fordi vi vet at utfordringene studentene har, varierer fra studieprogram til studieprogram og fra studiested til studiested. Ikke minst varierer utfordringene i tid med samfunnsutviklingen som eksempelvis endret teknologi, pandemier og arbeidsledighet. 

Og alle disse faktorene spiller opp mot hverandre. Det er finnes ingen enkel faktor som på mirakuløst vis vil endre situasjonen for studentene over tid. Frafall, mestring og trivsel blant studentene er komplekse utfordringer som må behandles som et eget fagområde. Som andre fag kreves dedikerte medarbeidere som får anledning til å bygge erfaring og innsikt.

Det er også god grunn til å lytte til de som mener at tallene fra SHoT er for høye. Jo, studenter i dag har hatt noen spesielle år med pandemi, krig og økonomiske bekymringer. Det er da helt naturlig at flere tar i, når de besvarer slike spørreundersøkelser. 

Men alle disse studentene trenger ikke å snakke med en psykolog, de trenger læresteder som blant annet tar ansvar for at nye studenter raskt finner seg til rette sosialt med de studentene de skal lære sammen med og etter hvert med fagmiljøet som sådan, at studentene får styrket sin motivasjon for studiene og er trygg på å investere 3- 5 år der, at de får tilbakemeldinger og opplever at de mestrer rollen som student. 

Dette er ikke enkelt, men læresteder rundt om i verden med større samfunnsutfordringer enn oss, har oppnådd resultater. Som akademikere lytter de til forskere, også fra andre land.

Så la oss løfte opp nisseluen og akseptere at noen der ut faktisk vet noe vi ikke vet. La egne ansatte, over tid, ta i bruk resultatene fra den kunnskapen som allerede eksisterer, slik at vi i fremtiden får undersøkelser som viser at færre studenter sliter psykisk, og at flere studenter gjennomfører med gode resultat. 

Det er bra for studentene, lærestedene og ikke minst samfunnet.

frafall debatt harald åge sæthre shot psykisk helse meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS