Gundersen: Langeland-saken er blitt mindre prinsipielt interessant

Jusprofessor Anne Robberstad var så langt Khrono kjenner til, den eneste professoren som fulgte den ukeslange rettssaken mot Nils Rune Langeland fra tilhørerbenken i Oslo tingrett forrige uke. Til Uniforum peker hun på at mens den forrige store avskjedssaken i sektoren, Nedkvitne-saken, tiltrakk seg en rekke kjente akademikere, vekket ikke Langelands avskjedssak den samme interessen.

Det var imidlertid nok av folk som engasjerte seg, blant annet på sosiale medier, sommeren 2017, da Langeland-saken først ble kjent. Kjetil Rolness, Jon Hustad, Halvor Fosli, tidligere rektor ved Høyskolen Kristiania, Trond Blindheim og professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo var noen av dem.

I uken som gikk, og mens tingrettssaken mellom Langeland og staten ble avviklet, har det vært stille i sosiale medier og andre steder fra professor Gundersen og de andre som tidligere var noen av Langelands fremste våpendragere.

Langeland «henrettet» i pressen

Sistnevnte var så sent som i august i år ute i Uniforum og refset Forskerforbundet som ikke ønsket å støtte en rettssak for Langeland økonomisk. Ifølge avisen antok Gundersen at den store medieoppmerksomheten hadde påvirket avgjørelsene både til Universitetet i Stavanger, som gikk til avskjed av den tidligere professoren, og Forskerforbundet som ikke ville finansiere rettssaken.

— Tidlig i #metoo ble Langeland «henrettet» i pressen for bagatellmessige forhold. Det tror jeg både universitetet og fagforeningen har latt seg påvirke av, sa professoren i august.

Stille i sosiale medier

— Det var få i offentligheten som sist uke forsvarte Nils Rune Langeland, hva har skjedd siden sist, Kristian Gundersen?

— Opprinnelig hadde saken etter min mening en del prinsipielle sider - og det som skjedde var at Langeland ble trukket fram av Khrono, og rikspressen forøvrig, for forhold som lå utenfor hans profesjonelle rolle, og utfra det som var kjent den gangen ikke berørte hans egne studenter, sier Gundersen.

Gundersen mener også at et opprop fra 89 kolleger under tittelen Uheldige signaler i Langeland-saken, høsten 2017, prøvde påvirke den arbeidsrettslige prosessen kun basert på presseoppslag.

— Dette var det verdt å kommentere. I disse sakene fikk han en urimelig behandling, og det var grunn til å være redd for at Universitetet i Stavanger ville overreagere i den metoo-stemningen som var pisket opp mot Langeland, sier Gundersen.

Kompleks og mindre prinsipiell interessant

— Slik saken nå fremstår er den mer kompleks og mindre prinsipielt interessant. Dersom det vesentlige i saken er forhold utenfor Langelands tjenesteforhold så vil jeg synes at avskjed er å gå for langt. Men forhold rundt hans oppførsel i profesjonelle sammenhenger og forholdet til alkohol, gjør saken mer arbeidsrettslig, sier Gundersen, som understreker at han bare kjenner rettsaken fra pressen.

— Det virker å være andre forhold som det legges vekt på i saken nå, sier han.

— Hvilke forhold er det du konkret tenker på da?

— Å møte full på jobb er ikke greit, og flere av uttalelsene han har kommet med til tidligere kolleger og ledere er heller ikke greit. Å kalle instituttlederen din et «fittesvin» er fullstendig uakseptabelt og selvsagt ikke noe som beskyttes av den akademiske friheten. Det er en type atferd som vanskelig kan forsvares, sier Gundersen.

Ta av seg professorhatten?

— Et vesentlig punkt i saken fra regjeringsadvokaten har vært når er professorer private og når er de på jobb. Kan man ta av seg professorhatten når det passer seg sånn?

— Det har vært en tendens til at man skal statuere eksempler på at atferd utenom jobben også skal være viktig, sånn sett er vi i ferd med å få et snusfornuftig og nymoralistisk samfunn der man ikke tillater feil. Dette gjelder for eksempel politikere og offentlige personer, sier Gundersen som viser blant annet til at ledelsen ved OsloMet ikke kan bruke studentlokaler til fest, eller at man får tørrlagte julebord.

— Dette gir oss et kjedeligere og mer restriktivt samfunn hvor man har gått altfor langt i å moralisere, mener professor Gundersen.

Han mener at dersom hovedproblemet er Langelands oppførsel i sosiale medier så har ikke staten noen god sak.

Vil ikke spå

Gundersen ønsker heller ikke å spå om utfallet av saken.

Men han er klar på at Langeland-saken ikke er like prinsipiell når det gjelder ytringsfrihet som det Nedkvitne-saken var.

— Nedkvitne-saken var mer relevant her. Hans utsagn og atferd var av en helt annen karakter enn Langelands, sier Gundersen, som likevel er bekymret for at arbeidsmiljøloven generelt tas mer i bruk for å begrense ytringsfriheten. Og han viser både til Malkenes-saken i Oslo, Nedkvitne-saken og den pågående Eikrem-saken på NTNU.

Hagtvet droppet ut

Av de ti vitnene som Langelands side kalte inn til rettssaken, skulle fire av dem fortelle om faglige og/eller sosiale erfaringer med Langeland selv: UiS-professor Gunnar Nerheim, UiS-student Muhamed Tiro, UiO-professor Ola Mestad og UiO-professor emeritus Bernt Hagtvet.

Hagtvet falt imidlertid fra før første dag i retten. Ifølge advokat Kjell Brygfjeld på rettens første dag kunne ikke Hagtvet vitne likevel, da han var på reise, og heller ikke tilgjengelig på telefon. Khrono spurte Hagtvet rett før rettssaken om han ville snakke med Khrono om den, men fikk et kontant «nei» på sms.

Ekspertvitne fra «Facebook-høyre»

Ett av Langelands vitner var kalt inn som ekspertvitne:

Forfatter og samfunnsdebattant Halvor Fosli, som selv tilknyttes det såkalte «Facebook-høyre», snakket om debattformen i sosiale medier og fulgte opp det Langeland selv hadde beskrevet fra vitnestolen, om sosiale medier som en brutal slagmark der ingen angrep er bannlyst.

• Les også: Langeland i retten: «Du er ganske vergeløs når noen driver elektronisk krigføring mot deg»

Fosli snakket om to generasjoner han mener ligger i en slags kulturkonflikt og ofte misforstår hverandre: De frigjorte, dekadente sein-sekstiåtterne og en ny generasjon med nypuritanske voksne, som kan bli seksuelt krenket bare man henvender seg til dem og bryter inn i deres «personal space».

Fosli sa at den harde tonen, med utbredt sladring til arbeidsgivere om ytringer, har skremt veldig mange bort fra debatt om blant annet innvandring og islam på sosiale medier.

— Offer for ny medievirkelighet

Fosli var også innom sitt personlige forhold til Langeland.

— Vi gikk på Kunstnernes hus, forlagsfester og hagefester rundt årtusenskiftet. Det var et uformelt diskusjonsmiljø med stor takhøyde. Da Facebook dukket opp, flyttet en god del av kafésamtalene seg dit. Nils Rune med sin svært uvørne stil kom inn i den verdenen med en flamboyant og arrogant tone som passet ham når han var edru, men degraderte og ble en form for selvskading når han ikke klarte å la være å taste meninger utover kvelden og natta, sa Fosli, og videre:

— Et av de første ofrene for denne nye medievirkeligheten som er en blanding mellom offentlig og privat, vil jeg si er Nils Rune Langeland.

• Les også: Langeland forklarte seg om «rimming», sjekking og sin hemmelige facebookprofil

Skille mellom jobb og privat

Jussprofessor Anne Robberstad sier til Uniforum at hun har merket seg at Langelands advokat snakket en del om skillet mellom jobb og privatliv. Ifølge avisen sier hun seg sterkt uenig i at professorhatten er noe man skal kunne ta av og på, og at ulike regler for oppførsel da gjelder.

— Det denne saken viser, er at selv om vi ikke er det formelt, så er professorer en del av øvrigheten i folks øyne. Man kan ikke hevde at «jeg står helt fritt til å gjøre hva jeg vil på fritiden», slår hun fast.

— For meg som har vært en del av rettsvesenet i mange år er dette en selvfølge. Og kanskje er det lettere for jurister å akseptere det, enn for eksempel filologer og andre faggrupper. En dommer kan ikke tillate seg å drite seg ut på fritiden på en måte som blir kjent for mange mennesker. Det ville smitte over på respekten for dommerstanden. Vi kan ikke insistere på at vi kan gjøre hva vi vil privat, sier Robberstad.

Skussmål om undervisning

Professor Nerheim forklarte at han hadde samarbeidet med Langeland om undervisning, altså at de hadde fordelt undervisning mellom seg på emner i bachelorprogrammet i historie. I tillegg hadde de i flere år gjennomført muntlig eksamen sammen.

— Det synes jeg fungerte bra. Jeg kan ikke si at han ikke gjorde jobben sin, sa Nerheim, som samtidig fortalte at han var tydelig på at han forventet «ikke noe tull» fra kollegaen sin.

— Jeg tror Nils Rune vet veldig godt at jeg minnet ham på at det er viktig å svare på studentmailer, sa Nerheim blant annet.

Historiestudenten Muhamed Tiro forklarte at han opplevde Langeland som en av de beste foreleserne han hadde hatt på studiet.

— Han stilte gjerne faglige spørsmål til studentene, og i pausene var han åpen for å diskutere, sa Tiro.

Mestad: — En mann som trenger venner nå

UiO-professor Ola Mestad forklarte seg om faglig samarbeid med Langeland, blant annet i forbindelse med en kommentarutgave av grunnloven som kommer ut neste år. Der er Mestad redaktør, og Langeland med som en av mer enn 40 medforfattere.

Mestad var også involvert i prosjektet om Høyesteretts historie, der Langeland sto for første bind.

— Faglig har dette fungert veldig bra. Særlig «Høyesteretts historie» er et veldig godt arbeid. Det slo meg da at han er både original og utrolig arbeidsom. Han gikk løs på arbeidet med en imponerende energi, sa Mestad, som også leste fra den faglige evalueringen Langeland fikk da han søkte en førsteamanuensis-stilling ved Høgskolen i Volda i sommer.

Langeland ble vurdert som best faglig kvalifisert, men fikk ikke jobben.

• Les også: Langeland fortsatt uten jobb

Mestad ble også spurt om sitt personlige forhold til Langeland.

— Det er jo en mann som trenger venner nå. Jeg er ikke en så nær venn av ham, men jeg har kjent ham siden 1997 og vi har møttes mest faglig, sa jusprofessoren.

— Hvordan er han som venn? Er han ubehagelig, spurte Langelands advokat.

— Aldri i forhold til meg, sa Mestad.

• Les også: Mer fra rettssaken mellom Langeland og staten