Rokne: — Nå er det på tide at struktur­reformen blir fullført

Allerede 3. februar 2020 gjorde sittende rektor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) Berit Rokne det klart offentlig at hun ikke ville søke en periode til som rektor for den vestlandske høgskolen med klare universitetsambisjoner.

— Det har for meg vært klart hele tiden at det ville bli med denne ene perioden, forteller Rokne.

Fakta

Berit Rokne (66)

• Berit Rokne (66) var professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen før hun ble rektor ved Høgskulen på Vestlandet.
• Hun blir 67 år neste høst, og har bestemt seg for at hun går av medpensjon 1. november 2021.
• Rektor for Høgskulen på Vestlandet fra 1. januar 2017 til 1. januar 2021.
• Rokne var prorektor ved Universitetet i Bergen fra 2009 til 2013
• Viserektor for utdanning ved UiB fra 2005 til 2009.
• Rokne tok doktorgrad i sykepleievitenskap i 1993.
• Studiedirektør ved Høgskolen i Bergen fra 1996 til 1999.

Det er blitt desember 2020, og det er kun dager igjen før Gunnar Yttri formelt overtar rektorjobben.

— Skulle jeg søkt, og også fått, en periode til, ville jeg passert 70 år i den aktuelle perioden, trekker Rokne fram som et viktig moment for at hun hele tiden hadde bestemt seg for en periode.

24. september 2020 ansatte styret ved HVL hennes etterfølger. Og de landet på å ansette Gunnar Yttri.

Det nye universitetet på Vestlandet

— Me ser ikkje til Bergen. Me samanliknar oss med internasjonale universitet

Styreleder takket Berit Rokne av

På siste styremøte med Berit Rokne som rektor, 26. november 2020, takket styreleder Arvid Hallén henne av.

Han sa at han var ulykkelig for at de satt digitalt på Roknes siste møte, og at han gjerne skulle ha takket henne av slik seg hør og bør.

Hallén trakk frem at han har opplevd en rektor med en voldsom energi og motivasjon.

— Vi har i din periode som rektor vært gjennom en kompleks fusjon, du har sammen med ledergruppa rundt deg ledet denne prosessen på en imponerende måte, sa Hallén.

Hallen understreket at han oppfatter at alle ansatte fra topp til bunn har bidratt på en fantastisk måte.

— Og det store bildet har vært at man virkelig dratt sammen. Så på vegne av styret: Takk! Du har spilt en så viktig rolle og vært så forbilledlig åpen og på tilbudssiden i måten du har respondert og informert på, trakk Hallén fram.

Orda til Hallén fikk fram tårer hos Rokne selv.

— Jeg er så glad for at jeg fikk denne muligheten i rektorstolen på HVL. Til å bruke all den kompetansen og erfaringen jeg har opparbeidet meg gjennom svært mange år i denne sektoren, sa Rokne.

Og hun la til:

— Hver dag på jobb har vært en glede. Jeg har hatt en fantastisk ledergruppe rundt meg, sa hun og hadde også gode ord tilbake til sin styreleder.

— Mye av det vi har oppnådd skyldes deg også. Du har vært utrolig viktig som styreleder. Hele tiden har HVL vært svært viktig for deg og det har vært av uvurderlig betydning, sa Rokne.

— Den viktige endringen kom i 1994

Som Høgskolen i Innlandet har også Høgskulen på Vestlandet sin universitetsambisjon. Innen utgangen av 2023 er det mål at en søknad skal være sendt, og ikke minst godkjent, og at Universitetet på vestlandet er et faktum.

— Noen vil nå mene det er på tide at vi stopper opp og kanskje ikke alle høgskoler skal bli universitet?

— Det toget der gikk allerede i 1994 med høgskolereformen. 98 høgskoler ble til 26 og veien med og mot mer forskningsbasert utdanning ble løftet opp og fram, understreker Rokne.

Hun ser det som en helt naturlig del av utviklingen at det som er igjen av høgskoler jobber for og utvikler seg til å oppnå universitetsstatus.

— Det er jo ingen motsetning mellom forskning og det å være praksisnær, snarere tvert om, understreker Rokne.

Hun forteller hvordan hun gjennom egen forskning har vært nært og tett på både enkelt pasienter og grupper av pasienter når har forsket på diabetes spesielt og det å leve med en kronisk sykdom generelt.

— Jeg var den første sykepleieutdannede person som tok doktorgrad i Norge inne sykepleie. Jeg har fått være med på utviklingen av sykepleie i akademisk retning. Jeg ser ikke motsetning mellom ha en forskningsbasert kunnskapsutvikling og praksisfeltet. Forskning innen profesjonsfagene er som regel praksisnært. Vi kommer inn med andre perspektiver og problemstillinger, enn de mer tradisjonelle universitetsfagene har hatt, trekker Rokne fram.

— På tide å fullføre strukturreformen

Rokke legger til at når pasientene kommer på sykehus så ønsker de seg jo kunnskapsbasert praksis. Man vil jo at de som behandler en og tar hånd om en har solid kompetanse på jobben de skal gjøre.

— I 1994 handlet de daværende 26 gjenværende høgskolene inn under samme lov som universitetene. Veien fram til i dag hvor de fleste høgskolene har blitt et universitet eller er en del av et universitet har vært en naturlig utvikling. Ja etter mitt syn er det endog litt unaturlig slik vi har det i dag, hvor noen lærerutdanninger befinner seg på et universitet, noen på en høgskole. Dette må man få orden på, og det ved at alle oppnår universitetsstatus, mener Rokne.

Hun legger til at Høgskolen på Vestlandet er solid forankret i en profesjons- og arbeidslivsrettet profil.

— Vi er på god vei til å få en kvalitet som tilsier at vi 2023 forhåpentligvis også kan få kalle oss et universitet. Jeg mener ikke at alle uavhengig av kvalitets kal bli universitet, men det bør tilstrebes at alle høgskolen kommer seg opp på et slikt nivå at universitetsstatus er innenfor rekkevidde, mener Rokne.

Så sier hun at selvsagt vil det ikke være slik at alle universiteter kommer til å være like. man har forskjellig innretning og arbeidsoppgaver i samfunnet.

— Det vil være ulike profiler og rammebetingelser, men det er på tide at man får fullført strukturreformen og får landet høgskolene på en universitetsplattform, legger Rokne til.

I akademia fra 1979

Berit Rokne startet som rektor for den nyfusjonerte Høgskulen på Vestlandet (HVL) 1. januar 2017. Rokne kom fra jobben som professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen.

Før dette var Rokne prorektor ved Universitetet i Bergen fra 2009 til 2013 og var viserektor for utdanning fra 2005 til 2009. Rokne tok doktorgrad i sykepleievitenskap i 1993 og var studiedirektør ved Høgskolen i Bergen fra 1996 til 1999.

Hun forteller at hun startet sin akademiske karriere i 1979 på daværende sykepleierutdanningen ved Haukeland. Hun var også den første sykepleierutdannede personen her i landet som tok doktorgrad innen eget fag.

Diabetes og utfordringer med å leve med kroniske lidelser har stått sentralt i Roknes forskning.

— Jeg blir 67 år neste høst, og har bestemt meg for å gå av med pensjon da. Fram til da vil dere finne meg i staben til prorektor for forskning, legger Rokne til.

Satt langt inne i Sogndal

Både styrene ved ved Høgskulen i Bergen og Høgskolen Stord/Haugesund var begge våren 2016 positive til etableringen av en ny felles høgskole på Vestlandet. Dog hadde Stord/Haugesund forsøkt å få til en fusjon med Universitetet i Stavanger først, men her fikk de nei i 2015.

Men ved Høgskolen i Sogn og Fjordane var stemningen langt mer delt, og man ønsket seg også forhandlinger med Høgskolen i Volda. Det endelige vedtaket ble gjort med seks mot fem stemmer i juni 2016.

— Fusjonen ved HVL var en av fusjonene det var mest bråk om i forkant, og kanskje sammen med Nord den fusjonen som har fått mest oppmerksomhet i etterkant. Hvor krevende har det vært å være rektor i denne første fasen etter fusjonen?

— For å være ærlig, jeg syns ikke det har vært så vanskelig. Jeg kom jo fra UiB og hadde dermed ikke noen preferanser for den ene eller andre fusjonspartner når jeg startet i jobben som rektor. Jeg hadde jo da heller ikke vært dypt involverte i alle diskusjonene i forkant av at fusjonen var en realitet, sier Rokne.

Men selv om hun ikke syns det har vært vanskelig, så legger hun ikke skjul på at det har vært mye jobb.

— Det tar tid og mye krefter å bygge en ny institusjon. Man skal bygge nye strukturer, få en ny organisasjon på plass og få den til å fungere sammen, samkjøre fagmiljøer på tvers av geografi. Kanskje dempe noe av det gamle og løfte fram nye strukturer som er viktig for den nye institusjonen.

— Vinden blåser HVL sin vei

Så trekker Rokne fram at hun ser svært positivt på de nye vindene knyttet til utviklingen av høyere utdanning som nå blåser over landet. Hun tenker både på distriktsnæringsmeldingen, men også demografiutvalgets nye NoU.

I tillegg poengterer hun jo at en ny universitets- og høgskoleloven skal vedtas i løpet av våren, og en melding om styring av sektoren også er på gang.

— I dag blåser jo vindene nettopp i HVL sin retning. De signalene som nå kommer oppfatter jeg er helt i tråd med den oppbygging vi har gjort. Når vi nå begynner å få helheten på plass, er det jo nettopp på tide i større grad å løfte fram særegenhetene ved de enkelte campus og studiesteder. Jeg har sagt til de rundt meg at 2021 bør bli profileringens år for HVL, sier Rokne.

Hun fortsetter:

— Vi har jo i gang et stort campusprosjekt allerede, og vi har et svært godt samarbeid med arbeidslivet rundt oss, og jeg mener vi er godt skodd for å videreutvikle det som forventes av oss. Vi bidrar allerede tungt innen livslang læring og videreutdanning, og vi utvikler ulike desentrale utdanningstilbud, trekker Rokne fram.

Hun legger til:

— Her har vi mange muligheter. Vi går helt i retningen som det nå etterspørres, sånn sett har vi altså god medvind i HVL-seilene ved innganeg til et nytt år.

— Men alle disse fire åra har ikke bare vært brolagt med rosa skyer?

— Nei, og det er på ingen måte det jeg vil fram til. Det har vært mye jobb og vi har mange diskusjoner og meningsbrytninger. Men det er bare sunt, og jeg syns altså ikke det har vært vanskelig og krevende, understreker Rokne.

Hun framhever at hun synes hun har vært veldig heldig med ledergruppen rundt seg.

— Det er så mange flotte folk på alle nivåer på HVL, jeg har vært heldig å få jobbe tett sammen med noen av dem i og rundt ledergruppen. Mange der, for eksempel dekanene våre, har nok hatt det langt tøffere enn meg gjennom de prosessene vi har vært gjennom som har innebåret nødvendige prioriteringer og endringer internt, reflekterer Rokne.

demografiutvalget

Victor Norman vil ha påbud om desentralisert utdanning

— Et privilegium å samarbeide med studentene

Rokne understreker er at hun er takknemlig for at det ikke var våren 2017 koronapandemien rammet verden med full styrke.

— Slik jeg ser det hvordan organsiasjonen har klart å takle koronapandemien vist oss at vi har kommet veldig langt med å rigge den nye høgskolen. Her har alle ansatte og ikke minst våre studenter bidratt på en utrolig fin måte.

Hun legger til:

— Vi har i forbindelse med koronaen tilstrebet medbestemmelse og best mulig informasjon til studenter og ansatte til enhver tid, men i likhet med andre universiteter og høgskoler har enkelte situasjoner krevd umiddelbare tiltak og vedtak, sier Rokne.

Ingen høgskole eller universitet uten studentene. Berit Rokne sier hun er veldig glad for at hun har hatt med studentene i ledergruppa si, og at de også har vært inkludert i beredskapsutvalget, som jo har hatt hendene fulle med koronahåndteringen.

— Studentene våre, det har vært en god opplevelse fra a til å, de er konstruktive og samarbeidsvillige. Det er en berikelse å ha studentrepresentantene tett på der beslutningene blir tatt. De kommer meds vært mange gode innspill og forslag på hvordan vi burde handle, sier Rokne.

Hun trekker fram at det jo i hovedsak er de mest engasjerte som ledelsen møter gjennom at de er valgt som studentrepresentanter og ledere.

— De har jo valgt slike posisjoner fordi de ønsker å være delaktige, for meg har det vært et privilegium å samarbeide med HVL-studentene så tett, understreker Rokne.

Mange oppturer

— Hva er du mest fornøyd med etter fire år i rektorstolen?

— Jeg er veldig glad for at vi har fått landet mye av de nye strukturene, og fått etablert systemer for samarbeid på tvers av geografi. Vi ser faglig synergier og verdien av å kunne bruke fagkompetanse på tvers. Dette resulterer i nye studietilbud og større bredde i fagporteføljen, sier Rokne og fortsetter:

— Kort sagt; vi ser etter mitt syn verdien av at vi har mer spille på faglig sett som fusjonert institusjon. Det styrker våre desentrale studietilbud, kullene kan være plassert i Stord eller Haugesund og vi kan sjonglere på en helt annet måte i hele Vestland fylke.

Rokne trekker fram at de i perioden har fått godkjent to nye PhD-program og at de har fått langt større uttelling innenfor forskning, men også større bredde og et sterkere felleskap og samarbeid, både på forskning og utdanning.

— Vi har innført FoU pris, språkpris, utdanningskvalitetpris, bare for å nevne noen små symbolsaker i tillegg.

Utfordringer og motkrefter

— Og hva har vært vanskeligst, hvor kom du kortest?

— Jeg mener at vi har kommet langt med å bygge en helhetlig høgskole, men det har blitt for liten tid til samtidig å utvikle og ikke minst profilere de enkelte campus og studiesteders særpreg. Den jobben må prioriteres høyere i 2021, mener Rokne.

— Derfor ser vi at vi har hatt utfordringer med å rekruttere til noen fag på enkelte campus. Men slik jeg ser det er vi nå godt rigget for å kunne få til også å bygge sterkere campus også når det gjelder rekruttering, sier hun.

Rokne har erfart at fusjonsprosesser gjør at folk blir slitne og utrygge på oppgaven sine og sin plass i organisasjonen.

Rokne var tøff og lot NIFU drive følgeforskning på fusjonen ved HVL fra året etter at fusjonen var en realitet. I februar 2020 kom hovedrapporten. Evalueringen viste at det var betydelig uro og frustrasjon i organisasjonen.

— Dette blir det grepet tak i, sier Rokne.

Forskerne skriver også at det finnes positive trekk. De skriver blant annet:

— Ser man på publiseringsmønstrene, går pilene for HVL tydelig oppover, det samme gjelder også tildelinger fra Forskningsrådet. Ansatte publiserer mer, det er flere som publiserer, og det publiseres ofte med andre. HVL sitter imidlertid fortsatt med en ganske lav andel ekstern finansiering, men også her viser de siste årene en tydelig positiv trend for HVL.

les også

Mye frustrasjon etter fusjon i vest

Bygg til besvær, men angrer ikke

— En av de sakene det har vært aller mest rabalder om har vært valget av åpent kontorlandskap og aktivitetsbaserte arbeidsplasser i høgskolens nybygg i Bergen. Angrer du på valgene her?

— Nei på ingen måte. det har blitt et helt fantastisk bygg, og det innebærer mange helt nye muligheter for både ansatte og studenter. Lokalitetene åpner høgskolen opp og gir rom for mange flere sosiale møtearenaer, sier Rokne, men legger til:

— Det er jo veldig lite av dette vi så langt har fått ett nytte av i disse koronatider, og sånn sett var det et litt leit tidspunkt å innvie akkurat et slikt bygg på. men jeg er helt sikker på at både ansatte og studenter kommer til å stortrives i dette bygget når verden igjen tillater at vi vi omgås slik vi gjorde før, sier Rokne.

Hun poengterer at man endte opp med at bare at man ikke tvangsflyttet ansatte, men at de som har flyttet inn i Kronstad 2, er ansatte som ønsket det selv.

— Man møtes av mange sosiale soner med kjøkkenkrok og langbord i de ulike etasjer og soner. Vi som bruker bygget i dag er fornøyd, så blir det spennende å se når vi kan fylle opp lokalene slik det opprinnelig var tenkt, sier Rokne.

Les også: Opprør fra nord til sør mot modeller for åpent landskap

— Vi er det Vestlandet trenger

Koronapandemien har preget HVL, som alle andre universiteter og høgskoler det siste året.

— Men vi ser lyset i tunnelen. Jeg tror HVL kommet styrket ut av dette. Vi har utviklet oss og vi har endret vaner, noen til det bedre, sier Rokne.

Hun trekker fram at HVL innretter seg for å være med å bygge Vestlandet.

— Scenarier viser at kompetansebehovet er der, HVL har bredden i fagkompetansen, vi samarbeider internt og eksternt, og ikke minst vi er over hele Vestlandet.

— HVL er det Vestlandet trenger, nå som høgskole, men snart også som universitet, avslutter Berit Rokne.