Opprør fra nord til sør mot modeller for åpent landskap

Ved årsskiftet 2015/16 kom rundskrivet som nå skaper sterke reaksjoner og debatt for mange fagforeninger og ansatte i staten.

Det er satt en øvre grense for hvor mange kvadratmeter hver ansatt skal ha når Statsbygg bygger nytt. Grensa på 23 kvadratmeter gjør at man må ta i bruk ulike varianter av åpne løsninger for å få kabalen til å gå opp.

Ved fem universiteter og en høgskole står de midt oppe i eller i startgropa på en debatt om kontorløsninger.

Mener forskning viser katastrofe for åpne kontorlandskap

Høsten 2017 publiserte overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet sammen med kollega Knut Inge Fostervold, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved UiO, et spesialnummer av Helserådet der de presenterte resultater fra 26 norske og internasjonale studier, om åpent landskap.

Bakke uttalte til På Høyden høsten 2017:

— Kostnader ved dårligere arbeidsmiljø, nedsatt produktivitet, økt sykefravær og tap av høyt kvalifisert og motivert arbeidskraft kan langt overstige innsparte arealkostnader.

I sitt sammendrag skriver Fostervold og Bakke blant annet:

«Resultater fra den vitenskapelige litteraturen viser at de i stor grad opplever dårligere arbeidsmiljø, mer stress og slitenhet, mindre produktivitet, dårligere helse og får økt sykefravær. Det er ikke vist at flekskontor kan oppfylle krav til arbeidsmiljø for kognitivt utfordrende og konsentrasjonskrevende arbeid med krav til korttidshukommelse. Manglende kunnskap og forståelse av sammenhenger mellom arkitektoniske løsninger og fysisk arbeidsmiljø kan føre til at ansatte, arbeidsgivere og samfunnet for øvrig kan betale en høy pris i økt sykefravær og tapt produktivitet for fordelene med åpne kontorlandskap.»

• Les også: Mener åpne landskap skaper produktivitetstap

23 kvadrameter per ansatt er øvre grense

Kommunal- og moderniseringsdepartementets norm fra rundskriv publisert 17. desember 2015 slår fast at når staten skal bygge nytt, skal det beregnes 23 kvadratmeter per tilsatt. Det skal også inkludere fellesarealer.

Forskerforbundet slå fast at skal normen følges, vil det i de fleste tilfeller bety en variant av åpent kontorlandskap.

I rundskrivet heter det:

«For framtidige statlige kontorlokaler og for kontordelen i bygg til virksomheter med arealkrevende formål fastsettes en arealnorm på 23 kvm. BTA per ansatt.(***) Arealnormen på 23 kvm BTA er å anse som en øvre grense.»

Mener åpne løsninger vil gå utover studentene

I forrige uke skrev Professor Kristin Killie, førsteamanuensis Annelise Brox Larsen og førstelektor Kirsten Sivertsen Worum, UiT Norges arktiske universitetet en kronikk i Aftenposten om åpent landskap.

De forteller at høsten 2020 skal Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT Norges arktiske universitet flytte inn i et nytt bygg. Her skal bare cirka halvparten av de ansatte ha eget kontor; resten skal sitte i åpent landskap.

De tre mener åpent landskap ikke hører hjemme i akademia og de skriver i kronikken:

«Hovedoppgavene for vår sektor er å forske, forberede og gi undervisning, gi studentene faglig veiledning og administrativ støtte, videreutvikle utdanningene og drive eksamens- og sensurarbeid. Alt dette krever ro. Hvis vi ikke får ro på jobb, vil vi bli tvunget til å jobbe hjemme.»

Dermed mener de åpne landskap vil gå ut over kontakten med studentene.

De trekker fram at studentene ikke bare kan stikke innom og at det blir mindre fleksibelt når lærerne må booke møterom for å veilede studentene sine.

Sier behovene skal styre kontorvalg

OsloMet har de siste årene bygget om to arbeidsmiljøer til åpent landskap. Det ene er området der toppledelsen sitter, det andre er lokalene til avdeling for samfunnskontakt.

— Er det aktuelt for OsloMet å lage flere åpne landskap i campus Pilestredet, og hva er tankene rundt et eventuelt nybygg i Lillestrøm?

Vi spør Asbjørn Seim, som er direktør for digitalisering og infrastruktur ved OsloMet.

— Det er ikke utelukket at man kan finne flere miljøer der man vil bygge opp til åpne løsninger i Pilestredet, og det samme gjelder eventuelt i Lillestrøm, svarer han men fortsetter:

— Det viktigste for oss er at det er behovene som skal styre de løsningene vi velger. Hvis det blir aktuelt å flytte til Lillestrøm, vil vi se på de funksjoner som skal inn i bygget der og utifra deres behov velge løsninger for de ansatte, sier Seim.

Samtidig legger han til:

— Men alle i staten har fått nye og harde krav på seg med tanke på arealdisponering. Det er åpenbart at man også må bygge effektivt, og aktivitetsbaserte arbeidsplasser er et av flere svar på denne utfordringen.

— Vi har sett formuleringer om aktivitetsbaserte arbeidsplasser, som er den nye måten å omtale åpne kontorlandskap, på i styrepapirer om Lillestrøm-planene?

— Ja, det stemmer, men igjen: Det er behovene som skal styre de løsningene vi ender opp med å velge, understreker Seim.

Ber ansatte til å melde interesse

Ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) bygger de også nytt. Det som blir kalt Kronstad 2 skal stå klart til innflytting i 2020. Og prosjektet har skapt mye debatt. I starten var bygget planlagt med 70 cellekontor, men disse cellekontorene er fjernet i planene slik de nå foreligger. De tillitsvalgte har vært svært kritiske til planen om åpne løsninger.

13. januar 2018 holdt ledelsen ved HVL med rektor Berit Rokne i spissen et stort seminar om det nye bygget. Man har også laget og publisert digital informasjon som skal visualisere arealplanleggingen for ansatte.

— Neste steg er å sette igang prosesser i fagmiljøene og de administrative enhetene for å komme frem til hvem som ønsker å flytte inn i bygget forteller Rokne til Khrono

— Vi ønsker oss ansatte og grupper av ansatte inn i bygget som virkelig ønsker seg inn i denne type omgivelser, fortsetter hun.

Selv tar Rokne med seg ledere i Bergen inn i nybygget, og hun sier at hun gleder seg til en åpnere og mer fleksibel arbeidsflate.

— Jeg ønsker meg godt arbeidsmiljø for de ansatte. Jeg vil at folk skal trives på jobb, sier Rokne, men legger til:

— Kronstad 2 vil være basert på aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Men Kronstad 1 som har stort antall cellekontor vil og bli en del av campusutviklingen på Kronstad.

Og Rokne poengterer:

— Når vi blir flere ansatte må vi dele på de kontorene vi har. Det viser seg at mange av kontorene våre står tomme store deler av dagen, og blir det knapphet på areal må vi være villig til å dele på arealet på en annen måte i framtiden enn vi kanskje gjør i dag.

Vil ha egne kontorer

Ane C. W. Nødtvedt er professor på Veterinærhøgskolen, Institutt for produksjonsdyrmedisin, ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet).

Nødtvedt representerer også Forskerforbundet i arbeidet med prosjekteringen av det nye bygget for Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet som bygges når universitetet i Ås og veterinærhøgskolen skal samlokaliseres i Ås.

Før NTNU fikk klarsignal for sitt nye campus i januar og Universitetet i Oslo fikk klarsignal for prosjektet livsvitenskap var NMBU-byggeprosjektet landets hittil største med en kostnadsramme på rundt ni milliarder kroner.

— Jeg føler at vi er i en litt annen situasjon enn mange andre. For oss handler debatten ikke så mye om åpent landskap eller ikke, men om det skal være to eller en på de små kontorene man har lagt opp til, forteller Nødtvedt til Khrono.

Nødtvedt sier også at kontordebatten har vært litt i bakgrunnen i hele prosjekteringen, da bygget inneholder veldig mange spesialrom, laber, behandlingsrom og dyresykehus.

— Det var vel først våren 2017 debatten rundt kontorene blomstret opp. Da oppdaget vi hvor små cellekontorene som var tegnet for to ansatte er, samt hvor mange ansatte som var tenkt plassert i denne typen kontorer. I tillegg er det også noe såkalt aktivitetsbaserte arbeidsplasser, men de åpne løsningene er i småskala utgave, sier Nødtvedt.

Åpent landskap som ris bak speilet

I utgangspunktet hadde ledelsen tenkt at det var ledere med personalansvar og professorene som skulle få lov til å sitte alene på cellekontorene, men Forskerforbundet vil det annerledes.

— Vi vil at dette også skal gjelde førsteamanuensisene, altså at alle med førstekompetanse må få eget kontor. Det er her kampen står hos oss nå, sier hun.

— Det er blitt sagt at dere langt på vei har akseptert at en del ansatte må dele kontor, fordi riset bak speilet nettopp har vært løsninger med åpent landskap?

— Det er åpenbart at vi har kjent på at hvis vi presser for hardt så kan det ende med at man dytter hele prosjektet i en slik retning, sier Nødtvedt.

— Er du kjent med om noen har tall på hvor ofte dere er på kontorene deres?

— Såvidt jeg vet er det ikke gjort på Veterinærhøgskolen. For oss er det en spesiell arbeidshverdag der mange av oss har mye arbeid i klinikkene, på lab og med undervisning. Derfor er vi ikke alltid på kontorene våre. Det er ikke så lett for oss å skape tid og rom for forskning, og når vi først klarer det er det veldig viktig for oss med ro. Jeg håper vi finner en god løsning i løpet av våren, avslutter Nødtvedt.

Livsvitenskap

Hege Lynne er hovedverneombud på Universitetet i Oslo.

— Jeg er skeptisk til de store åpne løsningene man prosjekterer for i det nye livsvitenskapsbygget, sier Lynne til Khrono.

— Åpent landskap kan være bra, hvis det er rikelig dimensjonert, og godt løst med mange støtterom, men slik ser det ikke ut til at de legger opp til i det nye livsvitenskapsbygget, legger Lynne til.

— Noen sier at det er mest de administrativt ansatte som skal plasseres i de store åpne løsningene?

— Nei, det stemmer ikke helt. Åpent landskap vil gjelde de langt fleste, men det vil også være noen cellekontorer tiltenkt faglige ansatte som har personalansvar eller mye ansvar for å veilede studenter, forteller Lynne.

Forsøkt å gripe inn

Ellen Dalen, hovedtillitsvalgt ved Norsk Tjenestemannslag ved Universitetet i Oslo, fortalte til Klassekampen i august i fjor at fagforeningen har forsøkt å gripe inn i byggingen av åpne landskap i flere år.

— Våre medlemmer ønsker ikke åpne landskap som standardløsning, selv om enkelte oppgaver med fordel kan løses i felleskontorer, sier hun til klassekampen.

Dalens inntrykk er at Universitetet i Oslo er en sterk pådriver for åpne landskap. Likevel opplever hun at det er vanskelig å få innsikt i beslutningsprosessen.

— Dette er beslutninger som ingen ledere ved UiO vil ta ansvar for. Medbestemmelsen blir selvsagt lidende, sier hun.

Lynne forteller også at de ikke har fått være med å påvirke beslutningen om åpent landskap.

— Da jeg kom inn i denne prosessen i 2012 var beslutningen tatt for lengst. Jeg er usikker på om det er universitetets ledelse, eller departementet eller andre som har vært pådrivere her, sier Lynne til Khrono.

Frykter åpne løsninger i nybygg i Trondheim

Ved NTNU telles ansatte for å finne ut hvor mange som faktisk er på kontoret. Professor Aksel Tjora frykter at resultatet blir nybygg med åpne landskap.

— Vi vet at det foregår en kamp mot Statsbygg når det gjelder å få den romsligheten som gjør at vi kan beholde cellekontorene. Frykten for å miste dem er ganske stor, sier Tjora, til Klassekampen denne uka.

• Les også: Milliardsatsinger på bygg på campus landet rundt

Rektor Gunnar Bovim skal i følge Klassekampen ha signalisert at han ønsker cellekontor for de vitenskapelig ansatte.

— Vi har spilt inn til departementet at vi tror det er fornuftig å legge inn litt mer areal enn det som legges inn i regjeringskvartalet, sier Bovim, som hittil ikke har fått svar.

Regjeringen besluttet i slutten av januar at campus NTNU skal utvikles videre som et helhetlig og sammenhengende prosjekt med tverrfaglig samling av fagmiljøer rundt Gløshaugen.

Campusalternativet er nedskalert sammenliknet med hva fagmiljøene tilrår. Arealrammen vil romme dagens aktivitet på NTNU, men det er ikke tatt høyde for fremtidig vekst.

— Det er en stram ramme og det er utfordrende. Det betyr at vi må være kloke når vi bygger og hvordan vi bygger, sier Gunnar Bovim i en pressemelding fra NTNU.

— Dette blir ikke en «walk in the park», sier Merete Kvidal, leder for Campusprosjektet ved NTNU, ifølge Klassekampen.