Rektor Berit Rokne er rektor ved Høgskulen på Vestlandet. Hun mener det er viktig å merke seg at Nifus tydeligste råd er å ikke gjøre store endringer i organisasjonen. Foto: Tor Farstad
Rektor Berit Rokne er rektor ved Høgskulen på Vestlandet. Hun mener det er viktig å merke seg at Nifus tydeligste råd er å ikke gjøre store endringer i organisasjonen. Foto: Tor Farstad

Mye frustrasjon etter fusjon i vest

Ny rapport. Følgeforskningen av fusjonen som skapte Høgskulen på Vestlandet er klar med sin andre rapport, og det rapporteres om fusjonstrøtte medarbeidere og en topptung og tungrodd organisasjon.

Publisert Oppdatert

(Saken er oppdater 19. februar 23.55 med kommentar fra Nifu-forsker og 20, februar kl. 14.12 med ekstra kommentarer fra Berit Rokne .)

Ansatte ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) har opplevd fusjonsprosessen som svært omfattende, kompleks og ambisiøs, og den har skapt slitasje i organisasjonen. Ifølge en rapport fra Nifu om fusjonen så langt, mener ansatte at Høgskulen på Vestlandet er topptung, byråkratisk og tungrodd.

Mange mener også at det ikke er godt samsvar mellom faglig og administrativ organisering.

Fakta

Følgeforskning av fusjon på HVL

Høgskulen på Vestlandet (HVL) har gitt Nifu oppdraget med å gjøre følgeforskning på fusjonen mellom de tre høgskolene Bergen, Sogn og Fjordane og Stord/Haugesund.

Fusjonen ble etablert 1. januar 2017.

Nifu startet opp arbeidet våren 2018.

Første rapport forelå i januar 2019.

Les også: Vestlandet: De ansatte mener de har fått mindre medbestemmelse

Andre rapport foreligger nå, i februar 2020.

Det ble gjennomført en oppfattende spørreundersøkelse i oktober/november 2018. Denne skal bli gjentatt høsten 2019.

Kilde: HVL og Nifu

«Samtidig viser Nifu sin følgeevaluering av fusjonen at HVL er i ferd med å finne sin form», skriver Nifu i sin første følgerapport om fusjonen mellom Høgskolen Stord/Haugesund, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen i Bergen, som ble til Høgskulen på Vestlandet 1.januar 2017.

Nifu legger til at det gjenstår et arbeid med å utvikle felles kultur og god kommunikasjon i en mye større organisasjon. På tross av en krevende fusjonsprosess, har HVL flere gode resultater i forsking, utdanning og samhandling.

Les også:

Funnene reflekterer organisasjonen slik jeg opplever den, og også slik jeg opplever at ansatte gir uttrykk for.

Berit Rokne

Rokne: — Viktig evaluering

Rektor Berit Rokne er glad for at denne evalueringen av fusjonen og organiseringen av Høgskulen på Vestlandet er gjennomført av Nifu.

— Funnene reflekterer organisasjonen slik jeg opplever den, og også slik jeg opplever at ansatte gir uttrykk for, sier Rokne i en pressemelding fra HVL.

Hun legger til:

— En viktig tilbakemelding er å vekke større engasjement nedenfra for HVLs identitet som et framtidig profesjons- og arbeidslivsrettet universitet. Vi må skape gode arenaer i fakulteter, institutter, administrative enheter og på campusene våre for slike diskusjoner.

Rokne mener også at det er viktig å merke seg at Nifus tydeligste råd er å ikke gjøre store endringer i organisasjonen.

— Vi må la de organisatoriske rammene få tid til å sette seg og jobbe videre med samarbeidsrelasjoner og identitet, heter det fra Rokne i pressemeldingen.

— Resultatene ikke overraskende

Rektor Berit Rokne understreker at resultatene av Nifus følgeforskning ikke er overraskende for henne.

— Jeg lever i organisasjonen og får jo tilbakemeldinger om hvordan ting går. Jeg synes det er svært positivt at ansatte sier de har en god relasjon til sin leder. det er ett av flere områder vi har prioritert å jobbe med, sier Rokne til Khrono på telefon fra Stord. Her er det møte med eksterne samarbeidspartnere på dagsorden.

Da Rokne ba om denne følgeforskningen var det mer enn en som pekte på at det var modig gjort på et såpass tidlig tidspunkt. Det finnes lite annen type forskning der forskerne har fått sittet så tett på så tidlig i en fusjonsprosess.

— Nifu trekker jo også selv fram at det faktisk ble i tidligste laget når det viste seg at en del av prosessene tok lenger tid enn forventet, sier Rokne.

— Skal dere fortsette å bli fusjonsforsket på?

— Nå er oppdraget til Nifu avsluttet, men på slutten av året kommer den store arbeidsmiljø og klima undersøkelsen Ark som også vil gi nyttig info, men nå er det viktig at vi følger opp punktene som Nifu - rapporten streker opp, sier hun.

Rokne trekker også fram at hele strukturreformen skal evalueres og at HVL også er en del av denne evalueringen.

— Tar bra steg på forskning

Rokne er glad for at rapporten viser at de er på rett i vei arbeidet med å styrke HVL fram mot å nå sin universitetsambisjon.

— Vi har tatt bra steg på forskningsområdet, og det løfter Nifu fram, men jeg mener også det er viktig å trekke fram at vi har jobbet hardt for å utvikle utdanningene våre også. Vi har jo blant annet etablert femårig masterbasert lærerutdanning i denne perioden. Og nye utdanninger har oppstått som et resultat av fusjon og samarbeid mellom fagfolk på tvers av campus. Endel av disse resultatene lar seg ikke så lett måle, men er like viktig, sier Rokne.

Hun sier det er viktig at HVL nå bruker rapporten for å utvikle organisasjonen enda bedre framover.

— Vi må jobbe med kulturbygging, og vi skal ikke gjøre store omorganiseringer. jeg er fortsatt optimist. Vi er på rett vei, sier Rokne.

Hovedresultatene av evalueringen

Nifu poengterer i sin oppsummering og sine konklusjoner at HVLs fusjonsprosess har vært langvarig og kompleks.

— Den nye organisasjonen har kun i liten grad hatt tid til å sette seg i løpet av evalueringsperioden. Den faglige omorganiseringen har vært omfattende, og de fleste enhetene finnes nå på tvers av geografiske avstander, heter det i rapporten.

De ansatte beskriver organisasjonen som mer topptung, byråkratisk og tungrodd. Samtidig mener mange at relasjonene til nærmeste leder er gode.

Fakta

Fire doktorgradsprogram

Høgskulen på Vestlandet (HVL) har fått godkjent fire doktorgradsprogrammer. Disse er svært sentrale i HVLs arbeid mot universitetsstatus. De godkjente programmene finnes på følgende områder:

  • Studiar av danning og didaktiske praksisar (godkjent 2014)
  • Datateknologi; programvareutvikling, sensornettverk og berekningsorientert ingeniørvitskap (godkjent 2016)
  • Helse, funksjon og deltaking (godkjent 2019)
  • Responsible Innovation and Regional Development (oppstart høsten 2020)
  • Nautiske operasjoner – nasjonalt ph.d.-studium med USN, NTNU og UiT (inngår ikke i eventuell universitetssøknad)

Kilde: Nifu og HVL

— Forsinkelsene i den administrative omorganiseringen har økt følelsen av uklarhet, og de faglig ansatte rapporterer om en større avstand til administrasjonen. Det er mange som mener at det ikke er godt samsvar mellom faglig og administrativ organisering. Noe av dette kan trolig kobles til at den administrative organiseringen ikke har hatt tid til å sette seg, beskriver Nifu og de legger til:

— De ansatte i organisasjonen er endringstrøtte, og organisasjonen preges av at den framstår som utydelig for de ansatte, og som resultat bruker de ansatte lang tid på å finne ut hvem som er ansvarlig for hva. Høyt endringstempo har også svekket mulighetene for medvirkning.

Nifu: Også positive tegn

Selv om evalueringen viser en fortsatt betydelig uro og frustrasjon i organisasjonen, finnes det også en rekke positive tegn, skriver forskerne.

De trekker blant annet fram:

— Ser man på publiseringsmønstrene, går pilene for HVL tydelig oppover, det samme gjelder også tildelinger fra Forskningsrådet. Ansatte publiserer mer, det er flere som publiserer, og det publiseres ofte med andre. HVL sitter imidlertid fortsatt med en ganske lav andel ekstern finansiering, men også her viser de siste årene en tydelig positiv trend for HVL.

Videre i rapporten heter det:

«Med en anvendt forskningsprofil er HVL annerledes enn de store breddeuniversitetene. Men med mer program- og problemorientert forskning bør også HVL kunne øke sin eksterne Forskning- og utvikling-finansiering (FOU). Det er også tegn til at det er nettopp det HVL gjør. Søknadsaktiviteten ved HVL har gått betydelig opp de siste årene, og 2019/2020 har også gitt uttelling for denne aktiviteten i form av 10 nye prosjekter».

Fakta

Høgskulen på Vestlandet

Høgskulen på Vestlandet (HVL) ble etablert 1.januar 2017 etter at høgskolene i Stord/Haugesund, Sogn og Fjordane og Bergen ble slått sammen.

Høgskolen har omlag 16.000 studenter og 1683 årsverk, hvorav 430 er administrative stillinger.

Ansatt rektor er Berit Rokne.

Høgskolen har fem ulike studiesteder:

  • Bergen
  • Førde
  • Haugesund
  • Sogndal
  • Stord

Høgskolen har som mål om å bli universitet innen 2023.

Kilde: hvl.no

Nifu trekker også fram at HVL har gjennom hele perioden hatt god gjennomføring i utdanningene, det har blitt etablert nye doktorgradsprogram, det er en økning i ekstern finansiering og vitenskapelig publisering.

Det er imidlertid bekymringer blant de ansatte knyttet til den faglige virksomheten – herunder balansen mellom forskning og utdanning, store og små enheter, og store og små studiesteder.

Ansatte om universitetsambisjonene

I rapporten heter det i forbindelse med vurdering av universitetsambisjonene til HVL at over 70 prosent av de ansatte ved HVL mener at det vil bli mer fokus på høyere grads utdanninger, mange mener utdanningene vil bli mer akademisk orienterte, og få mener at utdanningene vil bli mer praksisnære.

Nifu legger vekt på at en satsing på mer FoU og universitetsstatus, med påfølgende omprioriteringer av ressurser, ikke kun er en teknisk endring. Det er også en endring av kjerneverdiene i organisasjonen.

Det bør imidlertid påpekes at antallet som er litt eller helt enig i at forskningen ved HVL vil styrkes som resultat av universitetsambisjonen, har blitt noe redusert, mens antallet som verken er enig eller uenig, har økt. Dette sammenlignet med undersøkelsen som ble gjort i 2018 og presentert i 2019.

Spørreundersøkelsen som vektlegges nå i 2020, ble gjennomført høsten 2019.

Nifu: Tar forbehold

Nifu understreker flere ganger i rapporten sin at evalueringen av HVL kommer på et svært tidlig tidspunkt.

De legger også til at på mange måter kommer evalueringen kanskje enda tidligere enn opprinnelig planlagt, grunnet enkelte forsinkelser i omorganiseringsprosessen, som strakk ut perioden med uklare organisasjonsstrukturer.

— Datamaterialet vårt er trolig preget av omorganiseringsprosessen, men vi har også en rekke funn som kan være pekepinner for den videre utviklingen av HVL, skriver Nifu.

— Mange store endringer

Seniorforsker Mari Elken svarer på spørsmål om HVL-rapporten for Nifu.

— Det kommer fram mye frustrasjon. Mer enn dere hadde sett for dere?

— Vi forventet nok at denne prosessen vil være komplisert. Tidligere forskning viser jo at slike prosesser er krevende og vanskelige, og at gevinstene først kommer mye senere. HVL består også av tre komplementære høgskoler, noe som betyr at store deler av organisasjonen ble berørt av fusjonsprosessen, svarer Elken i epost til Khrono. Hun legger til:

— En del av endringene handler heller ikke kun om ny formell struktur, de berører også hvordan man jobber sammen. Det var mange store endringer samtidig, som i tillegg skjer på tvers av geografiske avstander.

Elken trekker fram at det kanskje var overraskende at for eksempel administrativ omorganisering ble såpass tidskrevende.

— Men, det er få studier internasjonalt som har gått såpass dypt i prosessene og vurdert disse over tid, så her har vi i ganske få tilsvarende studier å sammenligne med, forteller Elken.

— Kulturarbeid viktigst

— Hva må ledelsen gripe tak i for å få dette ordentlig til?

— I rapporten gir vi ulike type råd, noen mer overordnede, noen mer spesifikke. Helt overordnet, det viktigste er nok dette med kulturarbeid. Med dette mener vi en rekke ulike ting. En del av dette er å sette fokus på dialog og organisasjonsidentitet. Hva betyr det egentlig å være en institusjon på fem studiesteder? Hvilke praktiske konsekvenser har dette? Hva slags universitet skal HVL bli på sikt? Også ord som profesjonsuniversitet betyr ganske mange ulike ting. Det er viktig å kommunisere og forankre en felles forståelse av hva dette skal innebære, skriver Elken.

Hun legger til:

— Alt dette henger også sammen med bedre koordinering av kommunikasjon internt. Evalueringen viser at det ikke er nødvendigvis for lite kommunikasjon men at den oppleves som fragmentert. Som vi peker på i rapporten er løsningen ikke en ny omorganisering, men heller å jobbe med samhandling innenfor de rammene som nå er etablert.