sluttvederlag
Ber om redegjørelse for lukrativ direktør-fallskjerm
Kunnskapsdepartementet ber om en redegjørelse fra Universitetet i Bergen angående sluttavtalen der en eks-fakultetsdirektør fikk 18 måneder med lønn uten å måtte slutte ved universitetet.
Tidligere fakultetsdirektør Ørnulf Lillestøl ved Universitetet i Bergen (UiB) måtte i februar gå fra jobben etter uenighet med universitetsdirektør Robert Rastad. Med seg fikk Lillestøl både permisjon med 18 måneders lønn, i tillegg til at han får fortsette i en seniorrådgiverstilling med samme lønn, nesten 1,1 millioner kroner årlig, etter at permisjonen var over.
Stortinget
Avtalen vakte oppsikt og stortingsrepresentant Himanshu Gulati fra Fremskrittspartiet stilte spørsmål om avtalen til til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.
— Personalkonflikter kan være trøblete, og vi politikere holder oss vanligvis unna dem. Samtidig må vi unngå en utvikling der «ego-konflikter» løses på skattebetalernes regning. Det bør være en veldig god grunn til at det utbetales 1,6 millioner kroner til en ansatt for å ikke jobbe på halvannet år, sa Gulati til Khrono.
I sitt svar til Gulati presiserte Ola Borten Moe at UiB ikke rådførte seg med departementet før avtalen ble inngått. Han skriver videre at departementet ikke kan instruere universitetene og høgskolene om individuelle ansettelser. I tildelingsbrevene til institusjonene er likevel de økonomiske fullmaktene til å inngå forlik begrenset av departementet.
Innenfor fullmakt
Universitetsdirektør Robert Rastad bekreftet at han ikke hadde konsultert Kunnskapsdepartementet før avtalen ble inngått. I et intervju med Khrono mente Rastad at han kunne ta dette innenfor sin fullmakt.
– Min opplevelse av denne saken slik den har vært er at vi er innenfor de fullmaktene som jeg har hatt, og den veiledningen som jeg har fått internt i saken, sa Rastad til Khrono.
Viser til regelverk
Men nå ber departementet om en redegjørelse i saken. I et brev til UiB skriver Kunnskapsdepartementet:
«Vi viser til omtale i mediene av avtalen som Universitetet i Bergen har inngått med tidligere fakultetsdirektør Ørnulf Lillestøl. I forbindelse med den omtalte avtalen har det blitt stilt spørsmål om hva som ligger i universitetene og høyskolenes handlingsrom og om forholdet til fullmaktene som ligger i tildelingsbrevene til institusjonene.»
Videre skriver departementet at institusjonene i henhold til universitets- og høyskoleloven § 1-5 har faglig frihet og ansvar, og kan ikke gis pålegg eller instrukser om individuelle ansettelser og utnevnelser. Men fullmaktene i tildelingsbrevet gir noen begrensninger blant annet når det gjelder forlik, og Statenes personalhåndbok sier noe om økonomisk kompensasjon ved fratreden.
«Kunnskapsdepartementet ber i denne forbindelse om en nærmere redegjørelse fra Universitetet i Bergen innen 4. april om de vurderinger UiB har gjort ved inngåelsen av avtalen med Lillestøl», heter det i brevet.
Helt naturlig
Direktør Robert Rastad ved UiB er ikke overrasket over at Kunnskapsdepartementet nå vil ha en redegjørelse om Lillestøls avtale.
— Hva tenker du om at KD nå ber om en redegjørelse for avtalen med Lillestøl?
—Gitt omtalen saken har fått, er det helt naturlig at KD ber om en orientering, sier Rastad til Khrono.
— Hva vil du argumentere med i redegjørelsen i forhold til den fullmakten du har som universitetsdirektør?
— Det vil fremkomme av vårt svar til KD.
— Vil avtalen kunne bli sett på som en omgåelse av retningslinjene som gjelder forlik?
— Jeg oppfatter det ikke slik. Lillestøl har fortsatt et tilsettingsforhold ved UiB, sier UiB-direktøren.
Fullmakt opp til 300 000
Normalt har ledelsen ved Universitetene fullmakt til å inngå forlik begrenset oppad til 300.000 kroner uten å konsultere Kunnskapsdepartementet. Men den lukrative avtalen som Lillestøl fikk ble ifølge Rastad definert som permisjon med lønn. Og en slik avtale har ingen begrensninger i forhold til å konsultere departementet.
Avtaler inngått uten å involvere departementet har vært tema også tidligere. NTNU inngikk en avtale med førsteamanuensis Øyvind Eikrem som innebærer både lønnsøkning og sluttpakke. Verdien er minst 2,2 millioner kroner.
Khrono har tidligere spurt departementet om hvilke konsekvenser det kan få at NTNU har gått ut over fullmaktene sine og om Kunnskapsdepartementet vurderer sanksjoner for brudd på fullmaktene universitetet har fått fra departementet. I slutten av januar var svaret at departementet ville gjøre en nærmere vurdering av informasjonen.
Nå har også NTNU fått brev. Det er datert 1.mars og det heter at «Kunnskapsdepartementet ber om en nærmere redegjørelse fra NTNU om de vurderinger NTNU har gjort ved inngåelsen av avtalen med Eikrem».
I 2018 fikk OsloMet kritikk etter å ha inngått et forlik med nå avdøde Jens Petter Berg. Den gang var summen 1,16 millioner kroner.
«Departementet ble kun orientert om at det ble inngått en forliksavtale dagen før saken ville bli omtalt i Khrono», het det i brevet fra departementet den gang. Dette karakteriserte departementet som «svært uheldig».
Nyeste artikler
De nasjonale strateger — hvor ble de av?
Reagerer på upresis tallbruk om læreropptak
Topptidsskrift granskes etter påstander om fusk. Har mer enn 1000 norske artikler
Én av tre britiske studenter frykter universitetskonkurs
Norge trenger svenske forskningstilstander
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Ansettelsessaken i Bergen: En faglig tautrekking
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm