hjerneflukt

Vil gi nødvisum til russiske akademikere

Venstre vil at Norge skal gjøre det enklere å ta imot russiske akademikere som opponerer mot det russiske regimet.

Alfred Bjørlo, Stortingsrepresentant for Venstre.
Jan Willie Olsen
Tekst: Jan Willie Olsen
Publisert

Over 21.000 ukrainere har søkt om asyl i Norge etter at krigen brøt ut i Ukraina, ifølge tall som oppdateres daglig av UDI. Venstre ønsker at Norge skal legge til rette for at russiske akademikere som er uenig med Russlands krigføring også lettere kan få asyl i Norge. Det mener de vil svekke Russland, men også styrke Norge.

— Vi vet at det er mange akademikere i Russland som er kritiske til krigen. Som naboland til Russland bør vi ta et standpunkt og si at de er velkomne her. Da er vi også med på å svekke Russland med å tappe de for kompetanse, sier Alfred Bjørlo, næringspolitisk talsperson og stortingsrepresentant for Venstre.

Det var NRK som omtalte forslaget fra Venstre først.

Tjener norsk akademia

I USA har president Joe Biden sagt noe av det samme som Bjørlo. Han vil også at USA skal kunne bidra til hjerneflukt fra Russland med å gi visum til russiske forskere. Venstre ønsker at Norge skal kunne følge etter med å tilby nødvisum.

— Norge har ventet og sett hva EU gjør på mange områder etter krigen brøt ut. Men når USA går tydelig ut så kan vi også gjøre det. Vi kan ikke bare lunte etter EU på alt hele tiden. Akademia er et område der Norge har tradisjoner for å samarbeide med Russland, så det er et område som et godt egnet, sier Bjørlo.

I et åpent brev krevde over russiske vitenskapsfolk en stans av krigen i februar. Brevet var undertegnet av over 370 russiske vitenskapsfolk og vitenskapsjournalister. Nå har det samme oppropet fått 8368 underskrifter.

Les hele oppropet her (på russisk).

Tre russiske forskere har fått publisert et innlegg i tidskriftet Nature, der de beskriver slike uttalelser mot krigen som forbudt nå.

«Under disse omstendighetene finner mange forskere det moralsk umulig å fortsette å jobbe der. De har flyktet til naboland i Midtøsten, Sentral-Asia og Baltikum, der de fleste er strandet uten visa, arbeidstillatelse eller tilgang til deres penger.», skrev de i et innlegg publisert 14. juni.

Disse mener Bjørlo at Norge kan åpne opp for å ta imot.

— Vi vet at mange unge folk med teknologibakgrunn har rømt Russland. Dersom Russland taper en hel generasjon av unge høyutdannende, samtidig som de er isolert fra vestlig økonomi, da snakker vi om ting som vil være dypt problematisk for Putin på lang sikt, mener Venstre-politikeren, og utdyper:

— Vi trenger også flere kloke hoder i Norge. Det er kritisk mangel å kompetanse på mange områder. Vi trenger folk innen humaniora og teknologi i fremtiden, så jeg håper norske universiteter er positiv til dette også.

Regjeringen fryste 4. mars forsknings- og utdanningssamarbeidet med Russland. Det påvirket spesielt UiT Norges arktiske universitet, som da hadde over 60 løpende prosjekter med Russland.

— Som naboland og med felles nordområder har det vært gode grunner til at de akademiske miljøene har samarbeidet tett med Russland på en del områder. Så måtte man være brutale og stoppe opp. Nå kan vi heller hjelpe enkelte som er kritisk til regimet og samtidig svekke økonomi og slagkraften med å trekke ut kompetanse som kan være viktig for russisk økonomi, sier Bjørlo.

Vil ha flere på banen

Det er UDI som fastsetter visumpraksis, opplyser Justisdepartementet til NRK. Statssekretær John-Erik Vika forklarer til kanalen at de ikke ser noe grunnlag for å gi russiske akademikere en bedre mulighet for å komme til Norge enn asylsøkere fra andre land.

— De avviser ikke forslaget i hvert fall, sier Bjørlo, og fortsetter:

— Vår rolle er å sette det på dagsorden, men om departementet eller UDI mener det, trengs en politisk klarering så er vi klare for å ta debatten videre. Vi håper andre partier kommer på banen, slik at man raskest mulig kan sende signaler om at vi ønsker dette.

nyheter alfred bjørlo russland-ukraina visum venstre russland
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS