Vil gi nødvisum til russiske akademikere

Over 21.000 ukrainere har søkt om asyl i Norge etter at krigen brøt ut i Ukraina, ifølge tall som oppdateres daglig av UDI. Venstre ønsker at Norge skal legge til rette for at russiske akademikere som er uenig med Russlands krigføring også lettere kan få asyl i Norge. Det mener de vil svekke Russland, men også styrke Norge.

— Vi vet at det er mange akademikere i Russland som er kritiske til krigen. Som naboland til Russland bør vi ta et standpunkt og si at de er velkomne her. Da er vi også med på å svekke Russland med å tappe de for kompetanse, sier Alfred Bjørlo, næringspolitisk talsperson og stortingsrepresentant for Venstre.

Det var NRK som omtalte forslaget fra Venstre først.

Tjener norsk akademia

I USA har president Joe Biden sagt noe av det samme som Bjørlo. Han vil også at USA skal kunne bidra til hjerneflukt fra Russland med å gi visum til russiske forskere. Venstre ønsker at Norge skal kunne følge etter med å tilby nødvisum.

— Norge har ventet og sett hva EU gjør på mange områder etter krigen brøt ut. Men når USA går tydelig ut så kan vi også gjøre det. Vi kan ikke bare lunte etter EU på alt hele tiden. Akademia er et område der Norge har tradisjoner for å samarbeide med Russland, så det er et område som et godt egnet, sier Bjørlo.

I et åpent brev krevde over russiske vitenskapsfolk en stans av krigen i februar. Brevet var undertegnet av over 370 russiske vitenskapsfolk og vitenskapsjournalister. Nå har det samme oppropet fått 8368 underskrifter.

Les hele oppropet her (på russisk).

opptaket

Få flyktninger er så langt tatt opp til høyere utdanning

Tre russiske forskere har fått publisert et innlegg i tidskriftet Nature, der de beskriver slike uttalelser mot krigen som forbudt nå.

«Under disse omstendighetene finner mange forskere det moralsk umulig å fortsette å jobbe der. De har flyktet til naboland i Midtøsten, Sentral-Asia og Baltikum, der de fleste er strandet uten visa, arbeidstillatelse eller tilgang til deres penger.», skrev de i et innlegg publisert 14. juni.

Disse mener Bjørlo at Norge kan åpne opp for å ta imot.

— Vi vet at mange unge folk med teknologibakgrunn har rømt Russland. Dersom Russland taper en hel generasjon av unge høyutdannende, samtidig som de er isolert fra vestlig økonomi, da snakker vi om ting som vil være dypt problematisk for Putin på lang sikt, mener Venstre-politikeren, og utdyper:

— Vi trenger også flere kloke hoder i Norge. Det er kritisk mangel å kompetanse på mange områder. Vi trenger folk innen humaniora og teknologi i fremtiden, så jeg håper norske universiteter er positiv til dette også.

Regjeringen fryste 4. mars forsknings- og utdanningssamarbeidet med Russland. Det påvirket spesielt UiT Norges arktiske universitet, som da hadde over 60 løpende prosjekter med Russland.

— Som naboland og med felles nordområder har det vært gode grunner til at de akademiske miljøene har samarbeidet tett med Russland på en del områder. Så måtte man være brutale og stoppe opp. Nå kan vi heller hjelpe enkelte som er kritisk til regimet og samtidig svekke økonomi og slagkraften med å trekke ut kompetanse som kan være viktig for russisk økonomi, sier Bjørlo.

Vil ha flere på banen

Det er UDI som fastsetter visumpraksis, opplyser Justisdepartementet til NRK. Statssekretær John-Erik Vika forklarer til kanalen at de ikke ser noe grunnlag for å gi russiske akademikere en bedre mulighet for å komme til Norge enn asylsøkere fra andre land.

— De avviser ikke forslaget i hvert fall, sier Bjørlo, og fortsetter:

— Vår rolle er å sette det på dagsorden, men om departementet eller UDI mener det, trengs en politisk klarering så er vi klare for å ta debatten videre. Vi håper andre partier kommer på banen, slik at man raskest mulig kan sende signaler om at vi ønsker dette.

russland

Putins krig lukker og åpner for forskning i grenseland