Debatt ● vibeke bjarnø

Bekymra over dårlige søkertall

Lærerutdanningenes nedadgående søkertall må snus. Viktigheten av å være lærer må fram.

Vibeke Bjarnø, instituttleder for lærerutdanningen ved OsloMet.
Vibeke Bjarnø
Instituttleder, lærerutdanning Vibeke Bjarnø
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg appellerer til alle som har mulighet, til å bidra til å løfte de flotte gode, ja rørende og motiverende, eksemplene fra skole og lærerutdanning fram i lyset. Og la oss alle lære om kritisk tenking av elevene på Supernytt og stille gode og kritiske spørsmål når vi leser eller hører nyhetene. Er det sånn at lærere tjener så dårlig? Er alle lærere utslitte? Er det mange nyutdanna lærere som sier de aldri vil arbeide som lærere?

De nasjonale søkertallene til lærerutdanningene peker i feil retning. Dessverre er det som forventa. I tillegg til diskusjoner rundt manglende finansiering av grunnskolelærerutdanningene og firerkravet i matematikk, er landet inne i den største krisa siden 2. verdenskrig, som også påvirker lærerutdanningene.

Skole og lærerutdanning har i denne sammenheng, over lang tid, blitt negativt fokusert i media. Det er saker på løpende bånd om hvor tøft det er å være lærer, og om lærerstudenter som ikke opplever seg ivaretatt under pandemien. De store lærerorganisasjonene har støtta opp under dette bildet. Nylig, og basert på tall med mange usikre momenter, og det rett før søknadsfristen til høyere utdanning gikk ut, kom Kunnskapsdepartementets pressemelding om at Norge vil kunne få overskudd av lærere fram mot 2040. For oss på lærerutdanningene, var dette den verst tenkelige timinga.

Det å være lærer er et fantastisk yrke som fortjener positiv oppmerksomhet, selv i et korona- og valgår. Å være lærer er et yrke mange velger med både hjerte og hjerne. Å være lærer er å bidra til at barn og unge utvikler seg og lærer seg å mestre samfunnet både faglig og sosialt. Å være lærer kan være en lykke. Å oppnå lykke, er hardt arbeid uansett sammenheng. Det kan også være hardt å være lærer, men er alle lærere utslitte? Ønsker alle lærere seg en annen jobb? Det tror jeg neppe.

Det å være lærer er krevende, men givende. Det er et yrke hvor en må kunne håndtere utfordringer i et bredt spekter. Etter stor innsats kommer gjerne belønninga som ligger i det å kunne se og følge barn og unge tett i deres utvikling. Det er avgjørende for hele samfunnet at lærere lykkes med sitt samfunnsmandat, og derfor fortjener lærere og lærerutdanningene samfunnets og politikernes støtte. Den støtta gis ikke best ved utelukkende å trekke fram de negative eksemplene uten å også få fram de positive historiene.

På OsloMet har vi forskningsprosjektet «Kritisk tenkning i barneskolen», der fagmiljøet samarbeider blant annet med Supernytt på NRK. I episoden fra 21. april 2021 kan vi høre elever forklare hva kritisk tenking er. De legger vekt på betydningen av å stille gode spørsmål, å være på vakt når en leser nyheter, og å huske at det som regel er flere sider ved en sak. Elevene oppfordrer seerne rett og slett til å være litt smarte og skaffe seg et helhetlig bilde av en sak.

Jeg tror det er flere enn barn og unge som kunne ha godt av å lære mer om kritisk tenking. Det er viktig at alle premissleverandører reflekterer over konsekvensene av et bortimot utelukkende ensidig bilde av skole og lærerutdanning i media. Påvirker dette f.eks. søkertallene til lærerutdanningene? Er det mulig å ha en valgkamp uten at skole og lærerutdanning blir et politisk kriterium som ender opp i uro og nye reformer? Kan lærerorganisasjonene være seg bevisst om å ikke bli en brikke i et spill, når de kjemper lærernes sak? Kan vi sammen klare å bidra til et mer nyansert bilde av skole og lærerutdanning? Jeg håper det!

(les videre under AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

På OsloMet ønsker vi å bidra til en enda mer faglig vitenskapelig begrunna endring og utvikling av skole og lærerutdanning. Det skjer mye positivt på flere fronter, blant annet har samarbeidet med skolesektoren om forsknings- og utviklingsprosjekter for å endre og videreutvikle praksis i skole og lærerutdanning, tatt et stort steg i positiv retning de siste åra. Det hadde derfor vært fint om politikere kunne gi oss tillit og holde en armlengdes avstand slik at vi kan få ro og handlingsrom til å fortsette i dette sporet.

Det er snart valg, og det fører alltid til at mange problemstillinger om skole og lærerutdanning settes på dagsorden. Vanligvis blir lærerutdanningene gjerne et virkemiddel i en politisk dragkamp, men vi trenger alt annet nå. Etter et knallhardt år under koronapandemien har vi behov for fred og ro til å fortsette implementeringa av de nye lærerutdanningene, og å kunne konsentrere oss om kvalitetsutvikling i utdanning og forskning slik at vi kan utdanne så gode lærere som mulig for dagens og morgendagens elever.

Så vær så snille, politikere, media, ja alle sammen, hjelp oss å endre det ensidige bildet som skapes om det å være lærer! Selv skal vi som jobber med lærerutdanningene selvsagt brette opp ermene og arbeide for at søkertallene går oppover, slik at framtidas barn og unge er sikra opplæring av formelt kvalifiserte lærere.

samordna opptak ssb opptak meninger lærerutdanning debatt vibeke bjarnø
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS