eikrem-saken
NTNU legger vekt på Eikrems faglige rolle når de forklarer innsyn overfor Datatilsynet
NTNU vektlegger Øyvind Eikrems faglige rolle på NTNU og hevder at medier har omtalt bruk av NTNUs ikt-utstyr når de begrunner tvangs-innsyn.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Etter det Khrono er kjent med gjennomførte konsulenter fra firmaet KPMG på oppdrag fra NTNU og advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, mandag 6. juli det omtalte innsyns-søket i epostene til førsteamanuensis Øyvind Eikrem og på hans dataområde på NTNUs servere for å se om han har spredd hatefulle ytringer.
Ansvarlig advokat i Simonsen Vogt Wiig, Marianne Kartum, vil ikke overfor Khrono svare på spørsmål om innsynet faktisk er i gang. I en sms til Khrono skriver hun «Hei, jeg har ingen kommentarer til saken.»
Eikrem selv var ikke tilstede under innsynet.
NTNU har nektet Eikrem innsyn i sin egen sak, mens inngrep og gjennomgang av eposter er klaget inn både til Sivilombudsmannen og Datatilsynet og er under behandling. Eikrem har også klaget på avslag om innsyn i sin egen sak, men klagen behandles ikke før i august.
Advokat Torfinn Svanem har på vegne av Eikrem protestert mot inngrepene, men NTNU gjennomfører altså etter alt å dømme datagjennomgangen.
Advokat Vidar Strømme pekte før helgen overfor Khrono på rettssikkerhetsspørsmål rundt måten NTNU går inn i førsteamanuensis Øyvind Eikrems epost og data på.
Les også: Har kopiert Eikrems epost og laget liste over søkeord
Har svart Datatilsynet
I et brev NTNU har sendt til Datatilsynet mandag 6. juli, som Khrono er kjent med, svarer NTNU på tre spørsmål fra Datatilsynet.
Datatilsynet har spurt:
«Har NTNU vurdert klagers protester og gjennomført vurderingen av om innsyn fortsatt kan gjennomføres etter reglene i personvernforordningen artikkel 21? Hvis ja, ber vi om at dere oversender relevant dokumentasjon på dette.»
«Hvilke e-postkasser og annet elektronisk lagret materiale på klagers datamaskiner ønsker NTNU å gjøre innsyn i? Vi ber dere oversende en oversikt over disse e-postkassene, områdene, kommunikasjonsmidlene e.l., samt deres vurdering av om innsyn i disse er i samsvar med epostforskriften § 1.»
«Hvilke rutiner har dere for innsyn i ansattes e-postkasse og annet elektronisk lagret materiale? Legg ved eventuelle, daterte retningslinjer for personvern.»
NTNU redegjør for disse spørsmålene og mer i et åtte siders langt svar.
Legger vekt på faglig rolle
Innledningsvis i sitt brev til Datatilsynet beskriver NTNU Øyvind Eikrems faglige omgivelser på NTNU.
Dette under der de kaller sakens bakgrunn. De forteller hvilket institutt han jobber i, de forteller hva han underviser i og de poengterer faglige retningslinjer for sosionomer.
NTNU skriver blant annet:
«Av områdene som dekkes i undervisningen er blant annet persepsjon og kognisjon, kommunikasjon og språk, emosjonsutvikling, tilknytning, menneskelige relasjoner, kultur- og sosialpsykologi.»
De legger også vekt på NTNUs egen beskrivelse av sosinomutdanningen. Og de trekker blant annet fram:
«Sosionomer er opptatt av mennesket i den sammenhengen det lever i. Som sosionom bidrar du til endring hos individet, men du skal også jobbe for at å endre omgivelsene slik at utsatte individer og grupper får bedre livsbetingelser og muligheter…»
Khrono har rettet spørsmål til NTNU om hvorfor det er viktig for universitetet å fremme dette som et bakteppe. Vi har spurt:
— Er det virkelig slik at hvis det var en kjemiprofessor eller en førsteamanuensis i matematikk som hadde fått slike påstander mot seg rundt anonyme hatefulle ytringer da ville dette ikke vært en sak for dere? Når det første dere gjør er å slå fast Eikrems faglige omgivelser må dere mene at dette er VELDIG relevant? Eller misforstår jeg/tolker feil?
Khrono har spurt NTNUs organisasjonsdirektør Ida Munkeby og Arve Skjervø som oppgis å være NTNU sin saksbehandler overfor Datatilsynet. Ida Munkeby svarer i epost at: «NTNU vil ikke kommentere detaljer om saksbehandlingen i en pågående personalsak.»
— Udokumentert påstand om IKT-utstyr
I sitt svar på spørsmål 1 skriver NTNU blant annet:
Dernest vurderte NTNU at innsyn var nødvendig for å ivareta den legitime interessen. Det ble vurdert at det ikke var andre måter å avdekke om Eikrem hadde benyttet NTNUs IKT-infrastruktur slik Filter Nyheter hevder (Khrono sin utheving).
De legger til lenger ned:
Det ble vurdert at NTNU hadde tungtveiende interesser i å få avkreftet eller bekreftet hvorvidt Eikrem har benyttet NTNUs IKT-utstyr i strid med IKT-reglementet på en slik måte Filter Nyheter påstår (Khrono sin utheving). Dersom Eikrem har benyttet IKT-utstyret til å spre fremmedfiendtlige ytringer, vil det kunne være skadelig for NTNUs virksomhet og omdømme.
De legger til:
«I tillegg vil det være uforenelig med kravet om at ansatte ved NTNU ikke kan opptre på en utilbørlig måte, i eller utenfor tjeneste, som gjør at en ansatte viser seg uverdig til stillingen eller bryter ned den tilliten som er nødvendig for stillingen.»
— Filter nyheter har ingen steder hevdet at jeg har benyttet NTNUs IKT-utstyr i de påståtte ytringer jeg skal ha kommet med, sier Eikrem til Khrono som en respons.
Han legger til:
— Så hvor har NTNU i så fall dette fra? Alternativt hvorfor påstår de dette overfor Datatilsynet, spør Eikrem.
Dette spørsmålet har vi også rettet til NTNU, men svaret er ingen kommentar til en pågående personalsak.
Ikke privat epost
Til Datatilsynets spørsmål 2 svarer NTNU:
«Innsynet vil bli foretatt i Eikrems virksomhetsrelaterte e-postkasse og i hans personlige område i virksomhetens datanettverk. Det vises til punkt 1.5 over. Innsynet går derfor ikke utover Forskriftens virkeområde slik det er definert i § 1. Det understrekes at det ikke vil bli foretatt innsyn i Eikrems egne kommunikasjonsmidler eller privat e-postkasse, slik som gmail eller hotmail. Innsynet er også avgrenset mot øvrig elektronisk utstyr, f.eks mobiltelefon, Ipad eller lignende.»
Til spørsmålet om rutiner på NTNU svarer universitetet blant annet:
«NTNU har fokus på å behandle personopplysninger i tråd med personvernregelverket, og har i den forbindelse utarbeidet en rekke interne retningslinjer. »
De trekker også fram at NTNU har et IKT-reglement, som også omhandler innsyn i ansattes e-postkasse.
NTNU trekker fram at de viser særskilt til IKT-reglementet pkt. 4.2, som omhandler «Bruk av IKT-infrastruktur», hvor:
«de ansatte blant annet har blitt særskilt gjort oppmerksom på at NTNUs IKT-infrastruktur kun skal benyttes til oppgaver knyttet til NTNUs virksomhet, og ikke på en slik måte at det kan skade NTNUs virksomhet», skriver NTNU.
Konsulenter søker på 11 ord
Det er konsulentselskapet KPMG som mandag har oppdraget med å gjennomføre innsyn i pc og Eikrems område på NTNU sine servere. Konsulentene sitter på en kopi av e-postkontoen til førsteamanuensis Øyvind Eikrem.
Ved å mate et dataprogram med Eikrems data, kan KPMG gjøre målrettede søk, fremgår det av en e-post NTNUs advokater sendte til Eikrems advokat, Torfinn Svanem, 22. juni.
Eikrem og hans advokat har mottatt en liste på 11 søkeord, som det skal søkes etter.
Blant søkeordene er allerede kjente Facebook-brukernavn som Filter Nyheter skrev om i februar i år, brukernavn som Eikrem er beskyldt for å ha operert under og spredd fremmedfientlig innhold gjennom.
Listen over søkeord er et utgangspunkt og kan «utvides under gjennomføring av innsynet dersom ny informasjon gir grunnlag for det», heter det i brevet.
Advokatfirmaet ble leid inn av NTNU allerede i mars for å gjennomføre en såkalt faktaundersøkelse rundt påstandene i Filter Nyheter om at Eikrem sto bak flere anonyme facebookprofiler som hisset opp til rasistiske debatter.
Nyeste artikler
NTNU stenger populær fritidsbolig for utleie. — Veldig lei meg
Første gang dette århundret om alle godkjennes. Og slik ser det ut til å bli
29 unge og lovende forskere får ekstra privilegier
Departementet kan ikkje oppheve mistillit
Skal drøfte omdømme- og merkevarebygging
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024