Publisering

Avviser betaling av fagfeller, mener det truer den akademiske dugnaden

Å betale fagfeller er å starte i feil ende, mener Aksel Tjora. — Problemet er at det publiseres for mange artikler, sier han.

— Det faglige akademiske fellesskapet er en ganske skjør ting som det er verdt å ta vare på, sier Aksel Tjora.
Espen Løkeland-Stai
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

Er det på tide forskere få betalt for å gjøre fagfellevurderinger?

Nei, er det klare svaret fra sosiologiprofessor Aksel Tjora ved NTNU. Han mener det er å begynne i feil ende og at det er en trussel mot en akademisk dugnad som står under press.

— Hvis man skal begynne å betale reviewere fordi økonomien til de store forlagene er basert på veldig manges gratisarbeid, da begynner man i feil ende. Man burde heller se på det problematiske i hvordan publiseringssystemet er bygd opp, sier han på telefon fra forskeropphold i Australia før han legger til:

— Universitetsverden må ta vare på det dugnadsbaserte.

Forlag med enorme overskudd

Tjora er med andre ord uenig med UiO-professor Jonas R. Kunst som ikke bare tar til orde for at fagfeller skal få betalt for jobben, men også har startet et eget forlag der de utfordrer forlagsgigantene ved å betale for nettopp fagfellevurderinger.

— Systemet må endres. Vi har ikke tro på at de etablerte forlagene er interessert i det, de tjener kjempegodt på et system som utnytter forskerne, så vi startet vårt eget forlag, sa Kunst til Khrono.

Han rettet fingeren mot forlag med enorme økonomiske muskler, som dominerer markedet for vitenskapelig publisering. Fem store forlag kontrollerer over 50 prosent av markedet, de kan viser til enorme overskudd.

Samtidig anslås det at forskere globalt brukte over 100 millioner timer på fagfellevurderinger i 2020. Verden på denne jobbe er anslått til over 1,5 milliarder dollar for fagfeller i USA alene, mens den for fagfeller i Kina er anslått til over 600 millioner dollar.

Fagfellevurderingene, som skal sørge for kvalitetssikring av forskning ved at eksperter vurderer vitenskapelige artikler før publisering, er stort sett ubetalt. Det er blitt sett på som del av en akademisk dugnad for kvalitetssikring av forskningen.

Kunst beskriver på sin side hvordan forespørslene er å vurdere artikler er blitt stadig flere. Han vil ha slutt på gratisarbeid for forlag med milliardinntekter.

Et dugnadsaktig fellesskap

Tjora viser til at han selv har forsket på fellesskap som sosiolog.

— Det faglige akademiske fellesskapet er en ganske skjør ting som det er verdt å ta vare på, sier han.

Han er inne på noe av det samme i en artikkel i boka Universitetskamp fra 2019.

«Det akademiske fellesskapet må betraktes som en effektiv koordinerende og motiverende mekanisme – en organisk måte å organisere akademisk arbeid på – som vi står i fare for å ødelegge med en form for industrialisering av universitetssektoren», skriver han der.

Som eksempel viser han nettopp til forskningspublisering og erfaringen som redaktør i Sosiologisk tidsskrift i en fireårsperiode for rundt ti år siden, en erfaring han beskriver som «en illustrasjon på kampen for å opprettholde et slikt dugnadsaktig fellesskap».

Han beskriver det som å sitte «i navet av et nasjonalt akademisk fellesskap» og skriver at han «opplevde da hvordan et nasjonalt akademisk fagfellesskap ble skapt og bekreftet gjennom en dugnad av sosiologer i hele landet som bidro med artikler, fagfellevurdering og bokomtaler til tidsskriftet».

Gjør mye som ikke er betalt

— Er betaling av fagfeller en trussel mot den akademiske dugnaden?

— Ja, er det raske svaret fra Tjora, før han fortsetter:

— Når du begynner å betale et arbeid som har vært gratis er du inne i en veldig uheldig utvikling. Skal jeg ta betalt for å snakke med deg nå? Skal jeg ta betalt for å svare en journalist som ringer fra NRK, som jeg snakker med i en halvtime for ett minutt på radio? Da er vi inne i en utvikling hvor det blir et fryktelig byråkrati.

Tjora spør om han da skal få eget institutt til å fakturere og sier man ender opp med å lage enda mer byråkrati, mindre faglig frihet og mer styring av individene om alle oppgaver skal følges av en økonomisk transaksjon.

— At sektoren kan holde det gående med et høyt faglig nivå, uten at det er så mye økonomiske transaksjoner involvert, er knyttet til en faglig entusiasme, som utspiller seg i en holdning til at man gjør mange ting som ikke er betalt, sier han.

Selv har Tjora som utgangspunkt at han sier ja på forespørsler om fagfellevurdering, forutsatt at det er noe han har god peiling på.

Mener det publiseres for mye

Kunst beskrev også et hardt press for redaktør på å skaffe fagfeller. Det er noe Tjora kjenner igjen fra perioden som redaktør.

— Det er et økende problem å få tak i reviewere, men det er mer symptom på en større svikt, sier han og peker på omkvedet «publiser eller forsvinn», et økende publiseringspress.

— Det er en vanvittig økning i antall tidsskrift og det er en stor økning i antallet artikler som publiseres i de ulike tidsskriftene. Det gjør at behovet for reviewere har økt konstant over lang tid. At vi har fått tellekantsystemet i Norge har gjort at vi har en betydelig økning i publiseringer også blant norske akademikere.

Han mener likevel at betaling av fagfeller er å starte i feil ende.

— Problemet er at det publiseres for mange artikler. Nitti prosent av artiklene som publiseres er unødvendige artikler, sier han og peker på boka «Tomhetens triumf» av den svenske forskeren Mats Alvesson.

— Det er en hel haug av artikler man ikke hadde trengt å publisere fordi de egentlig ikke inneholder noe nytt, de er premature eller sier det samme om igjen for å generere publiseringspoeng eller for at et forskningsprosjekt finansiert av for eksempel Forskningsrådet eller EU skal kunne liste opp alt som har kommet ut av prosjektet når det er ferdig, mens sentrale funn kunne ha vært skrevet i én artikkel.

Høye publiseringspoeng gjør også at de som forskere må lese mye unødvendig, mener han.

— Man starter i feil ende om man skal begynne å betale reviewere, man må heller jobbe langsiktig og forsøke å dempe mengden artikler som publiseres, sier Tjora. Han mener også at en dermed «forspiller muligheten til å jobbe med en struktur på villspor».

«En hærskare av ekspertreviewere»?

I et innlegg i Khrono i 2019 skrev Tjora at man var «i ferd med å ødelegge noen av de viktigste drivkreftene i sektoren, den akademiske dugnaden, som fortsatt preger kjernen i akademisk arbeid og undervisning, men som er under press». Han pekte mot medisin og skrev at «det vokser fram en hærskare av ekspert-reviewere som får stykkvis betalt for sine artikkelvurderinger».

Man starter i feil ende om man skal begynne å betale reviewere.

Aksel Tjora

— «En hærskare av ekspertreviewere», er det en reell frykt?

— Det var en spissformulering, men saken er at vi nå har en del open access-tidsskrifter hvor forfattere blir bedt om å betale for å publisere artikler. Da er det økonomi i å få artikler gjennom, da blir det også økonomi i å ha reviewere. Jeg har opplevd reviewere i et medisinsk tidsskrift som jeg ikke vil nevne med navn, som går inn i teksten og gjør endringer, som om de er medforfatter. Da får du en situasjon hvor reviewer er med på å pushe artikkelen gjennom, sier han.

Det er en uheldig utvikling, sier han og legger til:

— For meg blir det en rar ting å forholde seg til et profesjonelt apparat med en stor økonomi, som vil være avhengig av å få publisert så mange artikler ut som mulig.

Tjora mener også at det skaper en underlig økonomi at forfatter må betale.

akademisk dugnad publisering nyheter espen stai aksel tjora fagfellevurdering
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS