I forskningslitteraturen finnes det et liv for artikler etter at det er oppdaget feil eller fusk og de er trukket tilbake. Det kan ha konsekvenser for liv og helse, advarer rektor.
Skandaleartiklene siteres årevis etter at de ble trukket
Publisert
Sist oppdatert
Brussel (Khrono): Det står skrevet med store røde bokstaver — for sikkerhets skyld i versaler — på skrått over hele dokumentet. Det gjentas på hver eneste side.
«RETRACTED».
Du skal være blind for ikke å se det. Det er ikke til å misforstå. Artikkelen er trukket tilbake.
Til tross for dette har den levd videre som kilde i annen forskning, flere år etter at den ble trukket. Den er ikke alene. Artikler trekkes, men brukes fortsatt som kilder i nye forskningsartikler.
En gjennomgang Khrono har gjort, viser at det også gjelder et knippe artikler som sto i sentrum for en av de mest kjente forskningsskandalene i norsk historie.
Et liv etter tilbaketrekking
Det eksploderte i januar 2006. I sentrum sto den norske legen, tannlegen og kreftforskeren Jon Sudbø og en artikkel som i oktober året før var blitt publisert i det anerkjente tidsskriftet Lancet.
Artikkelen fra Lancet er den som er nevnt i starten av denne saken.
Det ble avdekket at Sudbø hadde diktet opp data. Han innrømmet selv juks i tre artikler, deriblant artikkelen i Lancet. Senere samme år konkluderte en gransking med at 13 artikler måtte trekkes tilbake, den konkluderte også med at Sudbøs doktoravhandling var basert på juks og måtte trekkes.
Som Khrono nylig avdekket, ble artiklene aldri fjernet fra Cristin, den nasjonale databasen over forskning publisert av forskere ved norske institusjoner. De ligger der fortsatt, uten at det er merket at de er trukket.
Men dette er ikke den eneste måten slike artikler lever videre på.
Siterer to artikler som er trukket
Vi har sett på ti av artiklene, som alle ligger i Google Scholar, en søkemotor for vitenskapelig litteratur. Vår gjennomgang viser at det er blitt henvist til dem alle i forskningsartikler publisert flere år etter at de ble trukket.
En artikkel publisert i 2011 henviser til tre artikler signert blant andre Jon Sudbø, og omtaler det som «a recent impressive series of studies». To av de tre artiklene var trukket. Khrono har kontaktet forfatteren som står som kontakt. Vi har ikke fått svar.
Mange henvisninger er i artikler som omhandler uredelighet i forskning, og det gjelder ikke minst artikkelen i Lancet. Blant artiklene som viser til denne, finner vi også en masteroppgave fra UiT Norges arktiske universitet, av Julie Hoel, med tittelen «Citations and retractions. Why are retracted articles cited?». Vi er med andre ord ikke de første som jakter på hvordan de lever videre.
Men innimellom alle disse finner vi også flere artikler som henviser til Lancet-artikkelen som en del av kildegrunnlaget, som en hvilken som helst vitenskapelig artikkel. Det gjelder også de andre artiklene. For alle disse finner vi henvisninger som ikke handler om uredelighet.
Artikkel fra Lancet finner vi blant annet som kilde i en artikkel publisert i 2017 i et tidsskrift som utgis av Elsevier, det samme forlaget som utgir Lancet. Denne har en lenke til dokumentet som har ordet «RETRACTED» skrevet med rød skrift over sidene. I selve artikkelen fra 2017 er det ikke opplyst om at den er trukket tilbake.
Den stanser ikke der. Indirekte fortsetter artikkelen reisen gjennom forskningslitteraturen også ved at artiklene som henviser til den, siteres av nye artikler. I 2014 ble det for eksempel henvist til skandaleartikkelen i en artikkel som ble publisert i PLOS One, og denne står på sin side står oppført med 58 siteringer, blant annet en fra nå i september.
Merket med trukket, men brukt som kilde
To av de andre artiklene som ble trukket i 2006 — og som fortsatt siteres — sto på trykk i The New England Journal of Medicine. Den første sto på trykk i 2001, bare uker etter at Sudbø hadde forsvart doktoravhandlingen ved Universitetet i Oslo, den neste bygde på den første og sto på trykk i 2004.
Den siste er blant de tre Sudbø innrømmet juks i da skandalen ble brettet ut i 2006.
Det anerkjente tidsskriftet publiserte en bekymring rundt begge artiklene allerede i februar 2006. Da de ble trukket senere samme år, publiserte tidsskriftet også en engelsk versjon av den norske granskingen.
Til tross for at de er merket med at de er trukket, og at granskingsrapporten ligger ved hos forlaget, finner vi også siteringer av disse artiklene i artikler publisert flere år senere, uten at det opplyses om at de er trukket tilbake. Vi finner også tilfelle av at det er henvist til artiklene, samtidig som det vises til at de er trukket og begrunnelsen for det.
— Det enkleste er at de bare fjernes
Rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet var en av forskningslederne ved Radiumhospitalet, der også Sudbø var ansatt, da skandalen ble kjent. Olsen, som selv er kreftforsker, er overrasket når Khrono forteller at at artiklene fortsatt siteres.
Kvalitetssikringssystemet burde fjerne dem på en måte som gjør at de ikke kan leve videre og siteres, mener han.
— Når en vitenskapelig artikkel, med feilaktig konklusjon på grunn av forskningsfusk eller hva det måtte være, lever videre og du bygger ny vitenskap på det, vil det feilaktige grunnlaget for konklusjonene påvirke videre forskning, sier Olsen.
— Vi er veldig stolte over å stå på skuldrene til kjemper, vi bygger hele tiden på tidligere forskning. Hvis grunnmuren viser seg å være bygd på feil premisser, vil problemet forplante seg. Det er ikke bare snakk om den ene artikkelen som viser seg å være uriktig eller bygger på falskt grunnlag. Så det er viktig at de blir tatt av plakaten.
— Så tidsskriftene burde fjerne dem helt, det holder ikke at det står at de er trukket?
— I utgangspunktet tenker jeg det enkleste er at de bare fjernes.
En kan tenke seg at tittel og informasjon om at det har vært en artikkel der som er trukket, sammen med begrunnelsen for det, fortsatt står der, mener UiT-rektoren. Det kan være nyttig for forskningen på artikler som trekkes, sier han.
— Utover det tenker jeg at det ikke er noen grunn til at trukne artikler skal kunne leses, vurderes og bedømmes. Det er en grunn til at de trekkes, det er at de bygger på så feilaktig grunnlag at det vil være direkte farlig å bygge videre forskning på dem.
Liv og helse
— Dette er et felt som handler om liv og helse, kan man se for seg virkelig alvorlige konsekvenser av at de lever videre?
— Absolutt. Dette er forskning med virkelig høy «impact», det får konsekvenser for bruk av legemidler, hva legemiddelindustrien satser på å videreutvikle, det har konsekvenser for foreskrivingspraksis for de ulike sykdommene, og til syvende og sist liv og helse for pasientene. Det er både et rent helseproblem og et økonomisk problem dersom slike studier får ha betydelig innvirkning på videre behandling.
Som Khrono har avdekket tidligere. lever også artiklene videre i den nasjonale databasen Cristin, uten at de er merket.
— Kritikkverdig, sier Olsen.
— Det mener jeg Cristin må ta på alvor. Det er enn så lenge en viktig database i Norge. Vi har mange internasjonale databaser som vi bruker, som gjør oppmerksom på når det er trukket, men hvis Cristin skal ha en kvalitetssikret verdi, må det klart fremgå at dette er trukket, også i Cristin.
— Hva tror du er grunnen til at forskere fortsetter å sitere artikler som er trukket?
— Det blir bare spekulasjoner. Enten gjør de det bevisst eller ubevisst, det er uansett ikke bra, sier Olsen.
I etterdønningene av skandalen i 2006 skrev Olsen et innlegg i Morgenbladet om fusk og forskningskultur der han blant skrev at det kan «virke som om dagens forskningssystem forsterker og vektlegger konkurranse og prestisje mer enn redelighet».
Gjelder flere artikler
Artiklene med Sudbøs signatur er ikke de eneste som siteres etter at de er trukket, det er blitt avdekt gjentatte ganger at artikler siteres etter at de er trukket. Som sagt handlet også en hel masteroppgave ved UiT om dette.
Sudbø-artiklene er dessuten ikke de eneste det gjelder som har norske forfattere.
Som Khrono har skrevet om tidligere, er det blitt trukket nær 80 artikler med norske forfattere, ifølge databasen til Retraction Watch. Et raskt søk viser at flere av disse er blitt sitert etter at de er trukket tilbake.
