Avklaring om forfølgelse og «dubiøst» tidsskrift

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I tilsvaret sitt til Kristian Gundersen velger Eva Lundgren å avlegge meg en visitt. Derfor en kort avklaring.

les også

Ingen ringmurer for professor Gundersen?

For det første: Lundgren skriver at undertegnede drev systematisk forfølgelse «helt til hans arbeidsgiver satte en stopper for dette».

Lundgren skal selvsagt få lov til å føle seg forfulgt når hun blir kritisert, men jeg er nokså sikker på at jeg hadde hørt om det, hvis arbeidsgiveren min hadde stoppet meg i noe jeg holdt på med. Det har jeg ikke.

I perioden det er snakk om var jeg redaktør og talsmann for Skepsis. Det medførte at enkelte personer og grupper gjorde forsøk på å få stoppet munnen på meg, for eksempel ved å henvende seg til arbeidsgiveren min. Hvis Lundgren deltok i dette racet, kan det ha druknet i støyen, men som regel ble jeg ikke en gang informert om den typen henvendelser.

For det andre: Artikkelen Gundersen henviser til ble opprinnelig bestilt av tidsskriftet Humanist (nr.1 2006). Den ble republisert hos Skepsis mens jeg var redaktør der, som en del av samarbeidet med Humanist. Artikkelen ble senere funnet interessant nok til at den ble publisert igjen i bind to av exfac-boken Introduksjon til samfunnsvitenskapene (Universitetsforlaget 2011).

Det er forhåpentlig så vidt mindre dubiøst at dens skavanker og eventuelle fortrinn kan bedømmes på egen grunn, selv om undertegnede har minimal interesse i denne gamle saken.

Les også:

Debatt ● stig s. frøland

Den akademiske ytringsfriheten er ikke bare truet utenfra

Følg flere debatter på Khronos meningsside