Debatt Eva Lundgren

Ingen ringmurer for professor Gundersen?

Professor emerita Eva Lundgren spør Kristian Gundersen om hans grunnlag for hans hets mot henne.

Eva Lundgren tar til momæle mot Kristian Gunderesens omtale av hennes forskning i en kronikk i Khrono om ytreingsfrihet.
Eva Lundgren tar til momæle mot Kristian Gunderesens omtale av hennes forskning i en kronikk i Khrono om ytreingsfrihet.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Under overskriften «Ytringsfrihetens ringmurer i akademia» omtaler professor Kristian Gundersen (13. november) noe han kaller «Eva Lundgrens konspirasjonsteorier om omfattende satanistiske miljøer med menneskeofring i Bergen og Sverige».

Hans referanse her er en artikkel i det dubiøse tidsskriftet Skepsis av Asbjørn Dyrendal, religionshistoriker ved NTNU, som drev systematisk forfølgelse av meg helt til hans arbeidsgiver satte en stopper for dette, hvorpå han lot en annen person overta. For den interesserte finnes det skriftlig dokumentasjon av dette ved Uppsala universitet. Gundersen fortsetter: «Lundgren ble imidlertid gitt en sterk institusjonell og politisk posisjon etter formidlingen av sine «funn» (om «menneskeofringen»).

Gundersen har vært ute etter meg før. I et Dagsnytt 18-innslag den 21. februar 2020, også da om grensene for ytringsfrihet i akademia, tok han for seg det han kalte «paradeeksempelet» på hva man fikk gjøre i akademia og likevel «beholde jobben»: Eva Lundgren har presentert «ren fantasi» om «satanistiske mannsmiljøer i Sverige og Norge som voldtar og mishandler jenter og unge kvinner», sa han. Hennes forskning er «forskningsmetodologisk på trynet». Dette er «bare fakta».

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Gundersen visste også da bedre, noe jeg kommenterte i et innlegg i Ytring (Grenser for professor Gundersen?), der jeg minnet om at jeg ble gransket for mistanke om vitenskapelig uhederlighet, initiert av min arbeidsgiver, rektor ved Uppsala universitet. Jeg skulle ha diktet opp forskningsmateriale, først og fremst om seksuelle overgrep i en rituell ramme. Granskingen kom i stand etter et kryssklippet tv-program i 2005, Kjønnskrigen, som i tabloidmedia ble fremstilt som gudsens sannhet. En granskningskomite arbeidet med min forskning i seks måneder. Materialet fantes. Jeg ble frifunnet for dette og alt annet, kompensert for skaden økonomisk, med avtale der Uppsala universitet uttalte at man «har full tillit til professor Eva Lundgren». Det er dette som er «fakta».

Fakta er også at komiteen som gransket meg, ikke fant en eneste konspirasjonsteori, og at SVTs klageinstans felte tv-programmet Kjønnskrigen: Lundgren har ikke sagt et eneste ord om satanister, og påstanden om omfanget om den slags miljøer lagt i hennes munn er derfor trolig betydelig overdrevet.

Gundersen har herset med meg før dette også – med nøyaktig samme budskap - da boken min, Livsarven, om en professordatters liv som seksuelt overgrepsutsatt av sin far, kom i 2018.

La meg spørre Gundersen, under den selvsagte forutsetningen at en akademiker har undersøkt sin sak: Hvor i min forskning har jeg kommet frem til «konspirasjonsteorier om omfattende satanistiske miljøer med menneskeofring i Bergen og Sverige»?

Apropos grensene for ytringsfrihet i akademia som Gundersen er bekymret for - den hets han selv bidrar til mot meg, over lang tid dessuten, synes ikke å bekymre ham det minste. Hva er Gundersens selvkritiske refleksjon her?

Powered by Labrador CMS