Den akademiske ytringsfriheten er ikke bare truet utenfra

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I sin tankevekkende gjennomgang av ulike trusler mot den akademiske ytringsfrihet streifer Kristian Gundersen også lableak-hypotesen – hypotesen om at den pågående COVID-19-pandemien skyldes en lekkasje fra et laboratorium i Wuhan som arbeider med coronavirus. Det synes imidlertid ikke som om han fullt ut erkjenner de alvorlige implikasjonene denne problematikken faktisk har for akademisk ytringsfrihet.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Da lableak-hypotesen ble fremsatt i begynnelsen av 2020 og raskt fikk oppmerksomhet, ble den allerede 19. februar forsøkt diskreditert ved et brev i Lancet. I dette brevet, som var undertegnet av en rekke forskere, ble det fastslått – uten noen dokumentasjon –at det var konsensus i forskersamfunnet om at viruset var oppstått «naturlig» og ikke som resultat av laboratorielekkasje. Påstander om det siste ble i en truende tone karakterisert som en konspirasjonsteori: «We stand together to strongly condemn conspiracy theories suggesting that covid-19 does not have a natural origin». Det var påfallende at slike bastante, udokumenterte påstander ble fremsatt på et tidspunkt hvor verden ennå visste svært lite om covid-19.

les også:

Ytringsfrihetens ringmurer i akademia

Utspillet i Lancet var orkestrert av en forsker - Peter Daszak – med tunge egeninteresser i de «gain-of-function»-forskningen som i flere år var blitt utført i Wuhan med finansiell støtte fra amerikanske helsemyndigheter. Disse eksperimentene var trolig også i strid med bestemmelser som i perioden 2013-2017 gjaldt for denne type forskning. Lancet-brevets manglende redelighet illustreres også av at man frekt krysset av for «no competing interest».

Det famøse brevet hadde åpenbart effekt på forskerverdenen. I ett år var det få som tok til motmæle mot forsøket på full «lockdown» av diskusjonen om virusets opprinnelse, og de få som forsøkte, hadde problemer med publisering. For øvrig var forskersamfunnet preget av en «omertà» som vi ellers kun kjenner fra mafiaen. Det kan være flere årsaker til dette. Den truende tonen i Lancet-brevet kan utvilsomt ha gjort sitt til at forskere med tanke på fremtidige forskningssøknader ikke har ønsket å rugge båten. Det samme gjelder forskere som selv kan ha hatt interesser i «gain-of-function»-forskningen. Det er også mulig at Donald Trumps satsing på lableak-teorien kan ha spilt en rolle, siden hans administrasjon av mange forskere ble oppfattet som vitenskapsfiendtlig.

Fraværet av motstand i forskersamfunnet mot det kritikkverdige forsøket på å stanse diskusjonen om virusets opprinnelse ble også gjenspeilet i media som lydig logrende fulgte signalene fra Daszak og hans medsammensvorne og helt unnlot å stille kritiske spørsmål. Som Gundersen er inne på, fjernet sosiale medier alle henvisninger til lableak-teorien.

les også:

Kierulf skal lede ekspertgruppe

Historien om lableak-teorien viser på foruroligende vis at den akademiske ytringsfrihet ikke bare er truet utenfra. Trusler kan også oppstå i forskersamfunnet selv, når forskere av ulike grunner klarer å konstruere et eget «Overton-vindu» og slik diskrediterer upopulære og uønskede teorier. Også slike trusler bør behandles av utvalget som skal utrede akademisk ytringsfrihet.