Veterinærhøgskolen

Har utviklet klinikk­spill for veterinærene: — Kan ikke erstatte praksis

Studentene får ikke møte nok ulike dyr og sykdommer i klinikken. Nå skal et dataspill gi studentene viktig øving før de skal ut i arbeidslivet.

NMBU håper klinikk-spillet vil gå gode muligheter for diskusjon og læring blant studentene.
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Ås (Khrono): Veterinær og underviser på Veterinærhøgskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), John James Debenham, har sammen med flere eksperter utviklet den interaktive læringsplattformen «eClinic».

Han har tatt utgangspunkt i prinsipper fra dataspill for å utvikle en simulering av scenarioer en veterinærstudent kan møte i en faktisk klinikksituasjon.

Khrono har fått en gjennomgang av spillet med fire veterinærstudenter på siste året, som også har vært med på testingen av spillet. De har også vært gjennom mye fysisk klinikkpraksis, og kan sammenligne dataspillet med egne erfaringer.

Eksotiske dyr og sære pasienter

— Det er en fin måte å lære ting på. Det er mer interaktivt og du får ikke all informasjonen på en gang, sier Linn Kaia Sørling, som er en av studentene.

Sørling trekker spesielt fram eksotiske dyr og mer spesielle pasienter studentene sjeldent får møte i praksis, som et område der dataspillet gir god erfaring. Selv om man ikke får erfaring med håndtering av dyr, syns hun tankegangen er ganske lik som i praksis.

— Jeg liker også at det er litt vanskelighetsgrad på det. Det er ikke bare sånn at du kan pløye gjennom, noen ganger har dyrene lite «helse», og da må du stille de riktige spørsmålene, sier Tobias Olsen.

De fire studentene nikker i enighet, og er generelt fornøyd med variasjonen i oppgavene de møter i dataspillet. Dette er noe Debenham også ville jobbe for, da han syns den kliniske undervisningen ikke var tilstrekkelig for å trene opp studentene til ekte situasjoner.

Sånn kan det se ut når studentene jobber sammen om en "klinikk-simulering". Fra venstre: Linn Kaia Sørling, Emma Hildre, Sigrun Larsen Volden, Tobias Olsen.

Relevant lesestoff

Emma Hildre er også fornøyd med at utviklerne har lagt ved relevante artikler og quiz til hver case. Hun sier selv det kan være vanskelig å finne gode og relevante artikler, særlig på de mer sære casene.

— Man kan google seg litt i hjel, sier Hildre.

— Og så vet du at det er kvalitetssikret innhold. De har valgt ut de artiklene som de vet er bra og relevante, legger Sigrun Larsen Volden til.

I spillet møter studentene caser som fagpersonene tror studentene kommer til å møte i arbeidslivet, og utviklerne har også brukt pasienter som de selv har møtt på klinikken. Ansatte på Veterinærhøgskolen bidrar også med egne sykehistorier.

Kvalitetsikring av undervisningen

Utvikleren av «eClinic», John Debenham, fikk ideen til spillet når han jobbet på Veterinærhøgskolen. Han bor nå i Australia og har utviklet spillet videre.

— Jeg vil kvalitetssikre den kliniske undervisningen studentene får, og hjelpe dem med å gå inn i karrieren med mer selvtillit og kompetanse når det kommer til klinisk beslutningstaking. Det kan gjøres gjennom interaktiv undervisning basert på prinsippene fra dataspill, sier Debenham i en artikkel som ble publisert på NMBU sitt intranett.

I programmet møter studenter pasienter med ulike sykdommer og tilstander som krever behandling. Studentene skal selv utrede og ta alle avgjørelser fra pasienten er på venteværelset, til pasienten er ferdigbehandlet.

NMBU fikk i utgangspunktet Diku-midler (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning) til utviklingen.

Førsteamanuensis Runa Rørtveit ved Veterinærhøgskolen leder arbeidet ved NMBU, og er involvert i forskning knyttet til læringsutbytte ved bruk av spillet.

Skjermdumper fra eClinic (bla for flere).
Skjermdumper fra eClinic (bla for flere).
Skjermdumper fra eClinic (bla for flere).

Viktig øving

Anne Storset er dekan på Veterinærhøgskolen. Hun er tydelig på at spillet ikke skal være et alternativ til klinikkundervisning, men et tillegg til undervisningen.

— Det er ment som et redskap for å lære studentene å planlegge hvordan man utreder et sykt dyr, sier Storset til Khrono.

Dekan ved Veterinærhøgskolen, Anne Storset.

Hun understreker at mange studenter syns det er vanskelig og utfordrende å stå foran en pasient for første gang. Her mener hun studentene kan få viktig øving før de må prestere direkte.

Dataspillet gir også muligheter for at alle studentene møter samme pasient. Dette legger bedre til rette både for diskusjon med undervisere og for deling av erfaringer studenter imellom. Storset mener også det kan gi studentene trening på å håndtere situasjoner der de ikke har tatt de rette beslutningene.

Vil videreutvikle

— Så er det også slik at vi jobber med mange forskjellige dyreslag. Studentene får ikke erfare alle aktuelle sykdommer på alle dyrearter i klinikkundervisningen, sier Storset.

Hun ser derfor på dette som en viktig interaktiv læringsmetode for å få mer erfaring med sykdommer hos ulike dyrearter, og lære om hvordan de manifesterer seg.

— Å lese i en bok er ofte alternativet, legger Storset til.

— Man kan aldri erstatte det å undersøke et levende dyr, men mange studenter skulle ønske de fikk se flere sykdommer i virkeligheten før de skal ut i arbeidslivet og jobbe selvstendig, sier hun og legger til at ved å bruke spillformatet blir også læringen mer lystbetont.

Storset forteller at NMBU søker midler til å videreutvikle læringsmiddelet, og at de allerede har brukt det i et etterutdanningskurs. NMBU har også fått støtte fra Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning) til blant annet evaluering av læringsutbyttet.

Kan ikke erstatte fysisk praksis

Studentene tror ikke et dataspill kan erstatte fysisk klinikk-praksis, men fungerer som et godt supplement.

— Vi har ikke sjans til å gå gjennom alt i praksis, da er det bedre med online-trening enn ingenting.

— Man får jo ikke ting i hendene, men man får øvd på tankegangen. Jeg tror de jobber med å få inn flere og flere caser også, med flere arter, sier Hildre.

Sørling trekker også fram akuttsituasjoner som et sted der dataspillet kan forberede studentene på virkeligheten.

— Å ha gått gjennom hva du skal gjøre i en akuttsituasjon innenfor trygge rammer er veldig god trening for å bli så klar som mulig før man havner i en situasjon der man virkelig må tenke fort, sier Sørling.

Her kan studentene undersøke ulike deler av en pasient.

Håper det blir et supplement

— Tror dere flere spill, simuleringer og digitale læringsmidler vil ta en større plass i praktiske studier, som veterinær og dyrepleier, i tiden som kommer?

— Antageligvis, men da håper jeg det blir et supplement, og at det ikke erstatter den praktiske opplæringa vi har fra før. Sånn som dette, som har vært et spill i tillegg til klinikken vi har hatt, sier Volden som ser for seg at det blir utviklet flere slike løsninger fremover.

Veterinærstudentene trekker også fram tredimensjonale anatomimodeller som et viktig digitalt verktøy de kunne brukt i studiet.

— Det er noe helt annet enn å se på et bilde i en bok versus hvordan det ser ut i 3D. Da kan du se hvordan ting ligger i forhold til hverandre, sier Hildre.

Dette påpeker Sørling at fagpersoner allerede har jobbet med siden de startet på studiet.

Studentene er enige om at det fortsatt finnes forbedringspotensialer rundt dataspillet, og at visse aspekter kunne vært mer realistisk, men alt i alt er de fornøyde med bruken av digitale læringsmidler som supplement til fysisk praksisundervisning.

Powered by Labrador CMS