Åtte grep for ny giv i forsknings­politikken

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I dag starter Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV sine sonderinger, med mål om å danne en flertallsregjering basert på en ny regjeringserklæring.

Etter en valgkamp nesten fri for forskning og høyere utdanning, bør vi få en regjeringserklæring full av offensiv forskningspolitikk. Det er nødvendig hvis Norge skal komme på offensiven i det grønne skiftet, og lykkes med omstillingen til nye næringer og nye arbeidsplasser.

les også

Ingen omstilling uten forskning

Vi har sendt de rødgrønne partiene en liste med åtte anbefalinger:

1. Den offentlige forskningsinnsatsen bør trappes opp mot et nivå på 1,5 prosent. Det er nødvendig etter en periode der veksten i forskningsbevilgninger har vært lavere enn veksten i statsbudsjettet som helhet. Forskning har vært nedprioritert, og vi ligger godt bak nivået i våre naboland. Denne trenden er vi nødt til å snu.
   
   
2. Grunnforskningen må prioriteres. Den frie grunnforskningen er viktigere enn noensinne i møte med klimakrisen og en krevende omstilling av norsk økonomi. Andelen grunnbevilgninger til universitets- og høyskolesektoren bør økes, på bekostning av konkurransebaserte midler. De frie forskningsprogrammene i Norsk forskningsråd må styrkes. Ikke minst bør grunnbevilgningene til instituttsektoren trappes opp mot en andel på 25 prosent.
   
   
3. Avslutt den mislykkede «ABE-reformen». Universitets- og høyskolesektoren alene har fått nærmere 1,5 milliarder i flate «effektiviseringskutt» de siste syv årene. Men hvor effektive er kutt som går ut over kvaliteten i forskning og høyere utdanning? Innsparinger i det viktige administrative støtteapparatet har ført til at forskere og undervisere får mindre tid til forskning og oppfølging av studenter. Vi krever at «ABE-reformen» avsluttes, og at midlene gradvis tilbakeføres til sektoren.
   
   
4. Sørg for bedre karriereveier for forskerne. Kvaliteten på forskning og undervisning henger sammen med rammebetingelsene for dem som jobber på laben og i forelesningssalen. Undersøkelser viser at både doktorgradskandidater og masterkandidater ser en forskerkarriere som mindre attraktiv enn før, og bare halvparten av dagens unge forskere vil anbefale andre unge en forskerkarriere.
   
   Det er bekymringsfullt når vi vet at vi trenger de kloke hodene som forskere og undervisere i årene foran oss. Vi vet hva som virker: Flere faste stillinger og bedre lønnsutvikling. En ny regjering bør begrense adgangen til midlertidige ansettelser, sørge for at postdoktorstillingen blir en reell kvalifiseringsstilling og ikke en ordinær midlertidig ansettelse, og fremme en statlig lønnspolitikk som ivaretar de langtidsutdannedes lønnsutvikling.
   
   
5. En tillitsreform i kunnskapssektoren. Samtlige rødgrønne partier tar til orde for en tillitsreform i sine programmer. Nå forventer vi tiltak som sikrer institusjonene økt autonomi, og de ansatte økt faglig frihet. Mindre målstyring og rapportering, og økt grunnfinansiering, er viktige skritt.
   
   
6. En satsing på studiekvalitet. I dag opplever både undervisere og studenter at tiden til undervisning ikke strekker til. For studentenes del handler det om bedre studiefinansiering. For undervisernes del handler det først og fremst om å fullfinansiere studieplasser, slik at arbeidsmengden blir håndterbar. I tillegg bør regjeringen avvikle nasjonal konkurransearena for studiekvalitet og i stedet sikre økte grunnbevilgninger til institusjonene. Målet må være forskningsbasert undervisning av høy kvalitet – i hele landet.
   
   
7. Se verdien av forskning i alle sektorer. Et løft for forskning må utnytte ressursene i alle forskningsutførende sektorer. I dag er enkelte departementer forskningssinker, som nesten ikke investerer i ny kunnskap. Samtidig må forskerne utenfor akademia og instituttsektoren få skikkelige rammebetingelser. Ikke minst gjelder dette i museumssektoren, hvor tiltakene i museumsmeldingen fra 2021 må følges opp.
   
   
8. Ta vare på den norske modellen. En ny regjering bør legge til rette for at den norske arbeidslivsmodellen kan styrkes og utvikles. Ikke minst må det legges til rette for økt medbestemmelse og medvirkning i arbeidslivet. Det bidrar til bedre beslutninger og høyere produktivitet – også i kunnskapssektoren. De ansatte må i større grad tas med i viktige beslutningsprosesser. Et konkret eksempel er det såkalte Finansieringsutvalget som ble nedsatt nå i august, uten representanter fra fagorganisasjonene. Dette utvalget bør gis et utvidet mandat og ny sammensetning.
   
   Alt ligger til rette for en ny giv i forskningspolitikken. Vi har de menneskelige ressursene, og prioriterer vi rett har vi også de økonomiske. Nå må det være forskningens tur.