oppdrag for forsvaret
Forsvaret vil dra veksler på sivile forskningsmiljøer
Forsvaret åpner for mer bruk av sivil teknologi. Norce-forskere er allerede klare med et droneprosjekt de samarbeider med Heimevernet og politiet om. — Godt eksempel på sivilt-militært samarbeid, sier forsvarsministeren.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskningsinstituttet Norce har fått politiet og Heimevernet på laget i et nytt prosjekt som skal utvikle teknologi for å detektere droner.
Prosjektet tar utgangspunkt i et behov fra forsvarssektoren om å bli flinkere til å anvende mer sivil teknologi og mer sivil kompetanse.
Samarbeid med akademia og sivil sektor
— Dette prosjektet svarer på akkurat det som langtidsplanen for forsvarssektoren legger opp til, større bruk av sivil teknologiutvikling med forsvarssektoren som partner og sluttbruker, sier operativ leder for droner i Norce, Nils Håheim-Saers.
Det er i langtidsplanen for forsvarssektoren det kommer frem at Forsvarsdepartementet åpner opp for mer samarbeid med akademia og sivile selskaper når det gjelder innovasjon og teknologiutvikling.
— Teknologiutviklingen på verdensbasis skjer i et stadig økende tempo. For å henge med på utviklingen er det essensielt at de nasjonale forskningsressursene brukes mest mulig effektiv på tvers av privat og offentlig sektor. Derfor har regjeringen i langtidsplanen for Forsvaret spesielt løftet frem sivil-militært forskningssamarbeid som viktig for å sikre at den beste kunnskapen er tilgjengelig både for forsvar av landet og samfunnet ellers, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.
Han er enig i at Norce-prosjektet svarer på disse hensynene.
— Samarbeidet mellom Norce, politiet og HV er et godt eksempel på hvordan et slikt samarbeid kan foregå innenfor et teknologiområde som har interesse både innenfor og utenfor Forsvaret, sier statsråden.
Forventer moderne forsvar
Tidligere direktør i Telenor og nå i Vipps, Berit Svendsen, ledet utvalget som har sett på hvordan Forsvaret kan bedre rekruttering og kompetanseutvikling. Hun mener de sivile kompetansemiljøene vil bli viktige for å skape et moderne forsvar.
— Norge er at av verdens mest digitaliserte land. Vi nordmenn forventer at ting moderniseres og digitaliseres. Men det er en realitet at forsvaret ikke har teknologi som driver for å styrke forsvarsevnen i fremtiden. Samtidig sier Forsvarets forskningsinstitutt av fremtidens slagmark vil være datadrevet, sier Svendsen, og at våpensystemene vil bli koblet på nettet.
Utvalgets rapport har vært på høring til 3.desember, etter at den ble levert i juni i fjor.
— Jeg kjenner ikke til om det er trukket noen konklusjoner på hva som skal skje med de foreslåtte tiltakene i rapporten. Vi peker på at Forsvaret trenger mangfold i bred forstand, både i form av erfaring, ny kompetanse og kunnskap i tillegg til den kompetansen de har i dag. Det er nøkkelen til all innovasjon og evne til å ta i bruk ny teknologi. På den andre siden skjer rekrutteringen til Forsvaret i hovedsak gjennom førstegangstjenesten. Dermed blir det mye ensrettet tenking, sier Svendsen.
Utvalget viser til at sivile forsknings- og kompetansemiljøer som er gode på å ta i bruk teknologi vil bli viktige for å skape den endringen i Forsvaret som må til. Forsvaret må bli mer oppttatt av teknologi og utnytte teknologien til å drive virksomhetsendring.
— En av løsningene vil være å basere seg på sivil kompetanse i større grad også i ledelsen. Teknologikompetanse må styrkes i hele Forsvaret. Det kan også være å rekruttere bredt sivil kompetanse som kan få en militær påbygning, sier Svendsen.
Og droneprosjektet, mener hun, plasserer seg midt i det ambisjonen bør være.
— Norge kan ved sivilt samarbeid om teknologiutvikling i Forsvaret skape store muligheter. Vi foreslår at Nord-Norge bør bli verdens fremste region for utvikling av forsvarsteknologi i arktiske strøk. Fordelen er at da kan den i stor grad også brukes ellers i verden. Dette kan skape store kommersielle muligheter og attraktive arbeidsplasser i nordområdene, sier Berit Svendsen.
Fra foran til bak
Sjefen for Hæren, generalmajor Lars Sivert Lervik beskriver situasjonen.
— Grunnlaget er en erkjennelse hos meg og mange andre at Forsvaret på ganske mange områder har gått fra å være ledende på teknologiutvikling til en situasjon der utviklingen på sivil side går mye raskere, også innen teknologier Forsvaret kan ha bruk for, sier Lervik.
Denne utviklingen vil Forsvaret bruke til igjen å komme i forkant.
— Det betyr at vi raskere må kunne sette oss inn i hvilke teknologiske muligheter som finnes og raskt utnytte det som er tilgjengelig, sier hærsjefen.
Det legges opp til arenaer der teknologimiljøer kan møtes.
— Vi har et samarbeid med FFI der det etableres arenaer hvor Forsvaret, sivile kompetansemiljø og sivil industri kan møtes for å utforske løsninger. Dette prosjektet har navnet Iceworx, forteller Lervik.
— Hvilke utfordringer kan denne typen samarbeid møte sett fra deres side?
— Det vil alltid være en utfordring å hente ut den effekten vi er ute etter. I tillegg har vi en del sikkerhetsmessige aspekter som må være ivaretatt. Så er det selvfølgelig slik at vår teknologi i mange sammenhenger ikke kan basere seg på konvensjonelt mobilt samband for eksempel. Det vil være for sårbart. I tillegg har vi samarbeid internasjonalt, dermed må de prosjektene vi gjennomfører også munne ut i løsninger som vi kan bruke sammen med våre allierte, sier Lars Sivert Lervik.
Bedre ressursutnyttelse
Agnes Landstad i Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA) er svært positiv til langtidsplanen for Forsvaret som viser til at forsvarssektoren i større grad skal utnytte den nasjonale kunnskapsbasen og samarbeide mer med sivile forskningsmiljø og sivilt næringsliv.
— Dette åpner for læring på tvers mellom sivil sektor og forsvarssektoren. Det vil også kunne gi en langt bedre utnyttelse av forskningsmidlene nasjonalt, sier Agnes Landstad.
— Og en utvidet oppdragsmulighet for instituttsektoren?
— Det vil det bety. Men aller mest tror jeg dette vil være en vinn-vinn for begge sektorer ved at et bredere samarbeid vil gi en større samlet kunnskapsbase og gi bedre spredning av teknologi og kunnskap på tvers av sektorene, sier Landstad.
— Kjenner du til flere institutter som nå sikter seg inn mot mer oppdrag rettet mot Forsvaret eller politiet?
— Da langtidsplanen kom gjorde vi en uhøytidelig undersøkelse, og det unisone svaret er at instituttene ser muligheter for å utvikle samarbeidet videre, sier Agnes Landstad.
Kommersialisering
Norce-prosjektet har knyttet til seg bergensselskapet dspnor AS i tillegg til Oslo politidistrikt og Heimevernet som er partnere i prosjektet.
— Formålet er å utvikle ny sensorteknologi med basis i behovene til instansene som tar vare på samfunnssikkerhet slik som Forsvaret og politiet. Deretter skal dspnor kunne ta disse produktene ut i markedet kommersielt, sier Nils Håheim-Saers
— Og teknologien handler om?
— Det er snakk om å utvikle teknologi som kan detektere droner, uavhengig av om dronene kamuflerer seg eller på annet vis er usynlige for dagens hyllevare-sensorer på markedet. De fleste husker vel situasjonen på Gatwick lufthavn i Storbritannia som måtte stenges etter at ukjente droner ble observert i luftrommet. Det kan være et eksempel på en situasjon der samfunnssikkerhet er tema, sier Nils Håheim-Saers.
Likevel er det langt mer avansert teknologi til bruk i potensielt mer truende situasjoner politi og forsvar etterspør. Der det vil være helt kritisk å detektere droner om de er i luften, på bakken eller i vann.
— Finnes ikke slike systemer allerede?
— Utfordringen er at de fleste av dagens sensorer og systemer forutsetter at droner sender ut aktive radiosignaler. Så blir de funnet på den måten. Men det blir stadig mer vanlig med droner som kamuflerer seg radio- og signalmessig. Og beskytter seg dermed mot dagens detektorer. Målet med vårt forskningsprosjekt er å utvikle teknologi som avslører dronene selv om de er kamuflerte, sier Nils Håheim-Saers.
Eksportpotensial
Nå har prosjektet søkt Forskningsrådet om penger til utviklingen. Det gjenstår å se om de vinner fram i den tøffe konkurransen.
— Hva er politiets og Heimevernets rolle i prosjektet?
— De vil bidra med de operative kravene til teknologien som skal benyttes. Det vil danne rammene for hva vi skal utvikle og hvilke krav teknologien skal tilfredsstille, sier Nils Håheim-Saers .
Han tror denne typen samarbeid mellom sikkerhetsmyndighetene og sivilt næringsliv kan ha et stort potensial.
— Det er klart at denne typen teknologi etterspørres over hele verden. Utfordringene er i stor grad de samme. Derfor vil kommersielle produkter kunne ha hele verden som marked, sier den operative lederen for droner i Norce.
I Norce-ledelsen ønsker de flere av denne typen prosjekter velkomne.
«Forsvaret har viktige oppgaver når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap. Her kan NORCE bidra med teknologi og kompetanse. Økt samarbeid i form av utlysninger via Forskningsrådet er interessant. Det kan gi viktige nyvinninger og kunnskap som kommer både sivilsamfunnet og totalforsvaret til gode. Ved å bruke Forskningsrådets konkurransearenaer, rådgiving og kvalitetssikring for utlysning, sikres kvaliteten i forskningen», skriver kommunikasjonsdirektør Monika Sandnesmo i Norce i en e-post til Khrono.
