OsloMet er blant universitetene som leier mest areal på det private markedet. Et kutt på 15 prosent kan bety mange millioner kroner, sier direktør for digitalisering og infrastruktur ved OsloMet, Asbjørn Seim. Arkivfoto: David Engmo
OsloMet er blant universitetene som leier mest areal på det private markedet. Et kutt på 15 prosent kan bety mange millioner kroner, sier direktør for digitalisering og infrastruktur ved OsloMet, Asbjørn Seim. Arkivfoto: David Engmo

Staten skal kutte leiekostnader med 15 prosent - slik kan det påvirke universiteter og høgskoler

Leie. Regjeringen planlegger å spare 600 millioner kroner over ti år på å kutte kostnader i det private leiemarkedet. «Dramatisk» og «komplisert» svarer universitetene.

Publisert   Sist oppdatert

(Oppdatert 7. 10.19: La inn kommentar fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet etter fremleggelse av Statsbudsjettet.)

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) lanserte sist uke nettstedet statenslokaler.no. Nettstedet er resultatet av et arbeid som har gått over flere år for å kartlegge hva staten eier og leier.

I forbindelse med lanseringen hadde hun også en lekkasje fra statsbudsjettet som blir lagt fram mandag 7. oktober.

Staten bør være like god kapitalist som de vi leier hos.
Monica Mæland (H)
Kommunal- og moderniseringsminister til Nettavisen

— Staten leier dyrt og stort. Det kan vi ikke gjøre. Vi skal leie til en fornuftig pris. Det handler om fornuftig bruk av skattebetalernes penger, og det handler om klimaavtrykk. Staten bør være like god kapitalist som de vi leier hos, sa Monica Mæland til Nettavisen Økonomi torsdag.

Hun ønsker å kutte statens leiekostnader i det private leiemarkedet med 15 prosent. Det tilsvarer 600 millioner kroner over de neste ti årene, anslår Mæland overfor Nettavisen.

— Det kan brukes på mange fornuftige ting framfor å betale leie, sa Mæland til nettavisen.

Les også: Aktivitetsbaserte kontor kan gi 30 prosent tap i effektivitet

Ønsker tøffere forhandlere

Statssekretær Lars Jacob Hiim (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet begrunner kuttforslaget med at statens i mange tilfeller leier lokaler til over markedspris.

— Regjeringen har derfor et mål om å redusere kostnadene med 15 prosent over en tiårsperiode for å ruste oss mot fremtiden.

Hiim forklarer at regjeringen har en ambisjon om at statlige etater skal bli tøffere forhandlere i det private leiemarkedet.

— Ved å enkelt kunne sammenligne areal per ansatt, kostnad per årsverk og kostnader per kvadratmeter - vil en enklere kunne se mulig potensiale for innsparinger.

Til Nettavisen gjør Mæland et poeng ut av at statlig ansatte har 11 kvadratmeter mer kontorlokale per ansatt sammenlignet med privat sektor.

— Da er det grunnlag for å si at vi må redusere arealbruken, sa Mæland til avisen.

Kan bety dramatisk kutt ved OsloMet

En gjennomgang Khrono har gjort viser at kuttet vil treffe ulike universiteter og høgskoler ulikt.

Å leie eller eie er en side av debatten. En annen side av diskusjonen er om det er mer høyverdig å leie av Statsbygg fremfor å leie privat. Det blir en avsporing mener jeg.
Asbjørn Seim
Direktør for digitalisering og infrastruktur, OsloMet

OsloMet er blant universitetene med en betydelig andel leiekostnader i det private markedet. Ifølge statenslokaler.no er 89 prosent av arealet til universitetet leid på det private markedet, mens de resterende 11 prosent er leid av Statsbygg. Med leiekostnader på totalt 400 millioner kroner, vil et kutt på 15 prosent være «dramatisk» mener direktør for digitalisering og infrastruktur ved OsloMet, Asbjørn Seim.

— Hvis dette er et flatt kutt på 15 prosent av vårt eiendomsbudsjett, vil det bety veldig mange millioner kroner i kutt, sier Seim.

OsloMet har nettopp reforhandlet en leiekontrakt på Campus Kjeller i Akershus. Kontrakten ligger til godkjenning hos Kunnskapsdepartementet.

Les også: OsloMet har forhandlet fram store husleiekutt på Kjeller

OsloMet-rektor Curt Rice skrev nylig et innlegg i Khrono der han tok opp problemstillingen rundt å eie eller leie bygg.

— Kan ligne forskjellsbehandling

Statistikken presentert i portalen viser også forskjellen mellom de ulike universitetene og høgskolene. Universitetet i Oslo (80 prosent), NTNU (68 prosent), Universitetet i Bergen (74 prosent) og Norges miljø- og bioteknologiske universitet (71 prosent) forvalter selv store deler av sine areal, og vil ikke i like stor grad bli påvirket av det forslåtte kuttet.

— Slik jeg leser forslaget til Mæland vil dette først og fremst gå utover universitetene og høgskolene som leier, ikke eier. Det mener jeg vil forsterke en ulikhet mellom institusjonene, og nærme seg noe som ligner forskjellsbehandling. Da må jeg spørre om universitetene som eier vil bli pålagt samme krav om å effektivisere arealbruken?

— Å leie eller eie er en side av debatten. En annen side av diskusjonen er om det er mer høyverdig å leie av Statsbygg framfor å leie privat. Det blir en avsporing, mener jeg. Debatten bør dreie seg om effektivisering, og ikke om unviersitets- og høgskolesektoren leier av Statsbygg eller på det private leiemarkedet, sier Seim.

— Meget komplisert

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) vil også bli berørt. 31 prosent av arealet universitetet forvalter er leid privat.

Johnny Thorsen er infrastrukturdirektør ved USN, og har ansvaret for eiendomsavdelingen og campusutvikling. Han forteller at universitetet leier av det private i Drammen, Kongsberg og i Horten. Selv om lokalene både i Drammen og Kongsberg er deleid av de respektive kommunene.

Et kutt på 15 prosent høres meget komplisert ut.
Johnny Thorsen
Direktør for infrastruktur, Universitetet i Sørøst-Norge

— Et kutt på 15 prosent høres meget komplisert ut. Enten må vi reforhandle betingelsene i leiekontraktene, eller reforhandle arealet vi leier ned. I våre lokaler i Drammen vil det være en kjempeutfordring, for der er det temmelig trang fra før av, sier Thorsen, som poengterer at han ikke har lest forslaget fra Mæland, og uttaler seg på generell basis.

Med husleiekostnader på 335 millioner kroner vil det uansett være snakk om betydelige summer. Thorsen påpeker at leiekontraktene USN har for øyeblikket ble inngått for fem og ti år siden, og fortsatt har en god del år igjen. Samtidig er det mulig å se positivt på et eventuelt kutt:

— Vi tar imot alt press som Staten gir oss og ser på det som et godt forhandlingkort.

Også de eldste breddeuniversitetene er opptatt av problemstillingen, om enn på en annen måte. De eier for en stor del sine egne bygg, mens et forslag fra regjeringen nå legger opp til at Statsbygg skal overta byggene. Motstanden mot dette er stor hos de som eier byggene sine selv.

Regjeringens krav til arealnorm ved ulike nybygg har også skapt stor motstand blant ansatte ved landets høgskoler og universitet. En konsekvens er at det nå flere steder bygges nytt der hver enkelt ansatt ikke får egne kontorer, men må sitte i kontorlandskap.