Debatt ● Ole Kristian Dyskeland og Regina Paul

Are we dissuading international talents from Norwegian academia?

We believe that requiring proficiency in Norwegian as a prerequisite for university management arenas dissuades young researchers from choosing Norway as their home, says Dyskeland and Paul.

In general, we think that the current courses designed for learning Norwegian are often offered in a manner that discourages participation, Dyskeland og Raul writes.
Ole Kristian Dyskeland
President SiN and NHHdoc Ole Kristian Dyskeland
Regina Paul
Vice-President SiN and former president DION Regina Paul
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

As most of the Norwegian universities are public institutions, they aim to strike a balance between serving the interests of the public and maintaining an efficient workforce. As the language of instruction is determined accordingly, this has a significant impact on us, PhD candidates and postdocs. Given that the greatest level of internationalization is observed for PhD and postdocs positions, this effect is particularly noteworthy. Norway attracts talented young researchers to pursue PhD degrees and postdoc positions. These positions are primarily advertised as English positions, often neglecting to mention the challenges one may face in participating in the university's not-research related activities due to their proficiency in Norwegian or a Scandinavian language. We believe that requiring proficiency in Norwegian as a prerequisite for university management arenas dissuades young researchers from choosing Norway as their home.

Norwegian courses are generally offered by universities, and temporary employees are encouraged to take them. While this is a great opportunity, it comes with a few challenges. Learning a new language requires time, effort, and dedication. In general, we think that the current courses designed for learning Norwegian are often offered in a manner that discourages participation. This is due to various factors, such as conflicting research obligations like seminars, meetings, lab hours, and travel, as well as contract start dates. Regina's experience is a prime example of this, as she arrived after the initial course had already started and had to wait for the next semester to begin learning the basics of Norwegian language. Her progress in learning Norwegian was further slowed down through a research stay abroad.

There a relatively low-hanging fruit for better teaching Norwegian such as evening classes, and more flexible ways into the courses. In general, we find that universities are forcing international researchers to make trade-offs between learning Norwegian and performing their jobs as researchers at those same institutions. To ensure that non-Norwegian speakers are not at a disadvantage by devoting their time to learning Norwegian, we need to revise the incentives for learning Norwegian. If we continue to make it difficult for non-Norwegian speakers to have a voice and feel a sense of belonging in their institution, feel inferior to their Norwegian colleagues, we will only push them away.

Even if one is eager to learn Norwegian, often by the time they become proficient, their temporary contract may be nearing its end. This might result in a large group of enthusiastic academic staff being excluded from fully contributing to democracy at the university and choosing not to stay in Norway. Then, how can we utilize their skills to contribute to the development of Norwegian research and institutions? Carefully designed language courses can foster connections of newcomers to the institution while simultaneously introducing them to the Norwegian language. Furthermore, they can help newcomers settle in and understand Norwegian culture while building relationships with others in similar circumstances.

Based on the aforementioned factors, we agree with Simen Bø's and Nicolas Gibney’s position that it is unreasonable to expect individuals pursuing doctoral degrees or holding postdoctoral positions in Norway for a short period to become fluent in Norwegian to participate in shaping the development of universities. As Nicolas mentioned in his op-ed last week, one solution to this could be to keep the documents and materials for the meetings in Norwegian, which can be easily translated using available free tools, while conducting the board meetings themselves in English. This approach does not compromise the use of Norwegian language in academia, but rather makes the university more inclusive and maximizes the use of the knowledge and expertise of our international colleagues. Furthermore, it could facilitate the development of Norwegian language skills among international employees. It is also likely that international individuals who wish to engage in university politics have prior experience and knowledge, providing valuable insights and fresh perspectives to decision-making bodies at the university. This can be beneficial in addressing existing issues or exploring new opportunities.

We suggest that the discourse on the Norwegian language be shifted to the lower levels of university management. This could involve creating a more inclusive and accessible environment for non-Norwegian speakers which will allow them to take on active roles and feel more involved, such as in department boards. Although we agree with the perspectives of Simen and Nicolas, we believe that immediate changes must be implemented at the departmental and research committee levels.

As president and vice-president at the association of doctoral organisations in Norway (SiN), we also serve as presidents of our respective local PhD/postdoc organisations at NHH and NTNU. As for Ole Kristian (from Norway), questions regarding the direction he would like to take have been raised in relation to his leadership positions - these are also the kind of inquiries one would expect from a leader. However, for Regina (from Russia), the issue of her proficiency in Norwegian has been brought up as a concern in relation to her holding a leadership role. Nevertheless, once she was elected, she has shown that where there’s a will, there’s a way, and under her leadership the PhD/postdoc organisation at NTNU has been more active than before.

We can only attract young researchers to stay beyond the duration of their temporary contracts by creating a sense of inclusion, empowering them to have a say, and letting them to actively participate in the development of their institution.

meninger språkkrav språk regina paul ph.d. ole kristian dyskeland norsk nhhdoc stipendiatorganisasjonene i norge dion debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS