— Studentene våre forstår ikke et kvekk dansk eller svensk

Arbeidet med å utforme en ny språkpolitikk ved Universitetet i Oslo (UiO) er fortsatt i startgropen, men det har allerede vært en opphetet debatt.

Særlig språkkravene til internasjonale ansatte har skapt temperatur, etter at Det humanistiske fakultet (HF) og Det samfunnsvitenskapelige fakultet har begynt å kreve bestått norskprøve tilsvarende nivå B2-nivå etter to års ansettelse for alle i faste vitenskapelige stillinger, og at disse skal ha gjennomført undervisning på norsk etter tre års ansettelse.

Fredag var arbeidet med de nye språkpolitiske retningslinjene tema på styremøtet ved universitetet.

— Jeg tenker det er norsk og engelsk som skal være hovedspråkene, og ikke et skandinavisk språk, sier styremedlem for fast vitenskapelige ansatte, professor Finn-Eirik Johansen.

Universitetet i Oslo

Må lære universitets­­norsk på to år. Det skaper reaksjoner

Likeverdige språk

I UiOs språkpolitiske retningslinjer fra 2010 står det at «norsk er hovedspråket i undervisningen» og «norsk, svensk og dansk regnes som likeverdige undervisningsspråk».

I HF-fakultetet sitt språkkrav står det: «Hvis du ikke er flytende i et skandinavisk språk, forventes det at du lærer deg norsk tilsvarende B2 innen to år».

Dette er ikke Johansen sikker på om bør være med når UiO skal utforme en ny språkpolitikk.

— Vi hadde en midtveisvurdering i et emne nylig, og der kom det fram at studentene våre forstår ikke skandinaviske språk. Vi tenker at dersom en underviser snakker svensk eller dansk, er det greit, men studentene våre forstår ikke et kvekk dansk eller svensk, sier Johansen.

Johansen la til at studentene i dag, i motsetning til hans generasjon som så mye svensk og dansk TV, ikke blir eksponert for skandinaviske språk i samme grad.

— Derfor tror jeg ikke at vi skal legge så stor vekt på dette med skandinavisk språk. Svensker og dansker må snakke engelsk når de skal forelese, og ikke sitt eget språk.

Se til Danmark

I sin innledning for saken gikk rektor Svein Stølen gjennom noen av hovedtallene som viser status for bruken av engelsk og norsk ved UiO.

Han viste til at bachelorprogrammene på UiO i all hovedsak er på norsk, mens det er mer spredt på masternivå. 39 av masterprogrammene er kun på engelsk mot 37 på norsk, mens de resterende 32 har en kombinasjon av norsk og engelsk.

Et av stridstemaene som har blitt debattert ved UiO, er kravet til internasjonalt ansatte om å lære seg norsk på en tilmålt tid. Her trakk Stølen fra Københavns universitet som et mulig eksempel til etterfølgelse.

— Københavns universitet har i sin språkpolitikk at sine ansatte skal kunne bidra til undervisning på dansk innen tre til seks år.

Representant for de midlertidige ansatte, stipendiat Anniken Hotvedt Sundby, var enig.

— De andre norske universitetene har et krav om å mestre norsk på et B2-nivå innen tre år. Det mener jeg er litt urealistisk å få til. Her mener jeg Akademiet for yngre forskere har et interessant forslag, som er å lage en individuell oppfølgingsplan for den enkelte ansatte.

Debatt

Norskkrav ved UiO: Ønsker en balansert og nyansert debatt

Skal være ferdig i år

Arbeidet med retningslinjene er fortsatt i en tidlig fase, og flere styremedlemmer tok til orde for å opprette en arbeidsgruppe som kan jobbe med problemstillingene fremover.

I saksfremlegget til styresaken poengteres det at en ny språklov trådte i kraft fra 1. januar 2022, og at Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet vil legge fram en handlingsplan for norsk fagspråk i akademia i 2023.

Universitetsledelsen tar sikte på å ferdigstille en revidert språkpolitikk innen utgang av 2023.