Språkpolitikk

— Studentene våre forstår ikke et kvekk dansk eller svensk

Universitetet i Oslo skal oppdatere sin språkpolitikk. Professor Finn-Eirik Johansen mener man bør vurdere å gå vekk fra vektlegging av skandinavisk språkkompetanse hos undervisere.

Professor Finn-Eirik Johansen, her med eksternt styremedlem Kristin Clemet, viste til en evaluering som nylig ble gjennomført som viste at studenter sliter med å forstå svensk og dansk.
Mats Arnesen
Tekst: Mats Arnesen
Publisert

Arbeidet med å utforme en ny språkpolitikk ved Universitetet i Oslo (UiO) er fortsatt i startgropen, men det har allerede vært en opphetet debatt.

Særlig språkkravene til internasjonale ansatte har skapt temperatur, etter at Det humanistiske fakultet (HF) og Det samfunnsvitenskapelige fakultet har begynt å kreve bestått norskprøve tilsvarende nivå B2-nivå etter to års ansettelse for alle i faste vitenskapelige stillinger, og at disse skal ha gjennomført undervisning på norsk etter tre års ansettelse.

Fredag var arbeidet med de nye språkpolitiske retningslinjene tema på styremøtet ved universitetet.

— Jeg tenker det er norsk og engelsk som skal være hovedspråkene, og ikke et skandinavisk språk, sier styremedlem for fast vitenskapelige ansatte, professor Finn-Eirik Johansen.

Likeverdige språk

I UiOs språkpolitiske retningslinjer fra 2010 står det at «norsk er hovedspråket i undervisningen» og «norsk, svensk og dansk regnes som likeverdige undervisningsspråk».

I HF-fakultetet sitt språkkrav står det: «Hvis du ikke er flytende i et skandinavisk språk, forventes det at du lærer deg norsk tilsvarende B2 innen to år».

Dette er ikke Johansen sikker på om bør være med når UiO skal utforme en ny språkpolitikk.

— Vi hadde en midtveisvurdering i et emne nylig, og der kom det fram at studentene våre forstår ikke skandinaviske språk. Vi tenker at dersom en underviser snakker svensk eller dansk, er det greit, men studentene våre forstår ikke et kvekk dansk eller svensk, sier Johansen.

Johansen la til at studentene i dag, i motsetning til hans generasjon som så mye svensk og dansk TV, ikke blir eksponert for skandinaviske språk i samme grad.

— Derfor tror jeg ikke at vi skal legge så stor vekt på dette med skandinavisk språk. Svensker og dansker må snakke engelsk når de skal forelese, og ikke sitt eget språk.

Se til Danmark

I sin innledning for saken gikk rektor Svein Stølen gjennom noen av hovedtallene som viser status for bruken av engelsk og norsk ved UiO.

Han viste til at bachelorprogrammene på UiO i all hovedsak er på norsk, mens det er mer spredt på masternivå. 39 av masterprogrammene er kun på engelsk mot 37 på norsk, mens de resterende 32 har en kombinasjon av norsk og engelsk.

Et av stridstemaene som har blitt debattert ved UiO, er kravet til internasjonalt ansatte om å lære seg norsk på en tilmålt tid. Her trakk Stølen fra Københavns universitet som et mulig eksempel til etterfølgelse.

— Københavns universitet har i sin språkpolitikk at sine ansatte skal kunne bidra til undervisning på dansk innen tre til seks år.

Representant for de midlertidige ansatte, stipendiat Anniken Hotvedt Sundby, var enig.

— De andre norske universitetene har et krav om å mestre norsk på et B2-nivå innen tre år. Det mener jeg er litt urealistisk å få til. Her mener jeg Akademiet for yngre forskere har et interessant forslag, som er å lage en individuell oppfølgingsplan for den enkelte ansatte.

Skal være ferdig i år

Arbeidet med retningslinjene er fortsatt i en tidlig fase, og flere styremedlemmer tok til orde for å opprette en arbeidsgruppe som kan jobbe med problemstillingene fremover.

I saksfremlegget til styresaken poengteres det at en ny språklov trådte i kraft fra 1. januar 2022, og at Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet vil legge fram en handlingsplan for norsk fagspråk i akademia i 2023.

Universitetsledelsen tar sikte på å ferdigstille en revidert språkpolitikk innen utgang av 2023.

universitetet i oslo nyheter språk språkpolitikk skandinavia
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kronprinsesse Mette-Marit skal besøke OsloMet

    Joar Hystad

    Mandag 27. januar besøker kronprinsesse Mette-Marit Institutt for estetiske fag ved OsloMet.

    Under besøket skal kronprinsessen bli vist frem deler av Instituttets historiske samling, og instituttleder Liv Klakegg Dahlin skal ellers fortelle om forskningen sin på tekstilkunstner Sigrun Berg, står det i en pressemelding fra OsloMet.

    Oslo-ordfører Anne Lindboe (H) skal også være til stede på OsloMet denne dagen.

  • UiT med sentral rolle i snøskredsenter

    Joar Hystad

    Tromsø, Balsfjord og Lyngen kommune har sendt søknad til nærings- og fiskeridepartementet for finansiering av Nasjonalt Snøskredsenter i Lyngen.

    Det skriver Nordlys.

    Forskningsmiljøet CARE ved UIT Norges Arktiske Universitet vil ha en sentral rolle i dette arbeidet.

    De nevnte kommunene søker om 1,6 millioner kroner i revidert statsbudsjett for 2025 og årlig 11,8 millioner fra 2026.

    — Målsettingen er å teste ut piloter mot forebyggende arbeid av snøskred som er overførbar til alle kommuner med snøskredproblematikk, skriver kommunene i en pressemelding.

  • Feirar reviderte ordbøker

    Hilde Kristin Strand
    Peder Gammeltoft (til høgre) leiar Språksamlingane ved UiB. Her feirar han og kollegaene at det kom ordbokmillionar over statsbudsjettet for nokre år sidan.

    Onsdag markerer Universitetet i Bergen ferdigstillinga av dei nye utgåvene av Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Dei siste sju åra har ordbøkene vore gjennom ein stor revisjon og har fått nytt og oppdatert innhald og ei ny nettside.

    Ordbøkene har no 160.000 søk i døgnet, skriv UiB i ei pressemelding, og det er komne inn ord som er i bruk i moderne norsk, ord som til dømes «digg», «havvindpark», «natursnø» og «nettroll». Ord som «matboks», som har vore i bruk lenge, har faktisk ikkje kome inn i ordbøkene før no.

    Sjølv om revisjonen av Bokmålsordboka og Nynorskordboka no er avslutta, skal UiB framleis jobba med å halda ordbøkene oppdaterte og aktuelle også i framtida.

    Under feiringa onsdag er både forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund L. Hoel og Åse Wetås, direktør i Språkrådet, blant dei som skal ha innlegg.

  • Statsbygg skal 3D-printe studentbygg

    Elise Lystad

    Studenter ved NTNU kan delta i konkurranse for å bygge Norges første 3D-printede bygg.

    Bygningen skal være for studenter og vil bli 3D-printet i betong. Statsbygg ønsker å kutte kostnader, redusere klimaavtrykk og endre tankemåter rundt design og bygg.

    NTNU-studentene får to uker på seg til å designe forslagene sine. En jury velger vinner i februar, og etter dette blir det anbudsprosess for Statsbygg. Etter planen skal bygget stå ferdig ved Statsarkivet bak Samfundet i løpet av dette året.

    – Det ligger i Statsbyggs samfunnsoppdrag å utfordre en etablert byggenæring og bidra til læring, utvikling og forbedring. Studenter bidrar med nye tanker, og vi bruker våre egne byggeprosjekter til å tenke innovativt og høste erfaringer, som vil komme alle i næringen til gode. Sånn kan vi dra lasset sammen og i riktig retning, sier Cathrine Mørch, som er direktør for digitalisering og utvikling i Statsbygg, i en pressemelding.

    Mørch og digitaliseringsminister Karianne Tung satte startskuddet for konkurransen mandag.

  • Leier ut studentboliger til Ski-VM, får millioner tilbake

    Solveig Mikkelsen

    125 nye studentboliger i Trondheim skal leies ut til Ski-VM, skriver Sit i en pressemelding.

    Leieinntektene skal utgjøre et betydelig bidrag til studentene i Trondheim, Gjøvik og Ålesund.

    — Sit er en ideell, studentstyrt organisasjon uten noen eier som tar ut utbytte. Alt overskudd går tilbake til økt studentvelferd, sier nestleder i Sit-styret Ellinor B.A. Lindstrøm i pressemeldinga.

    Studentboligene ligger på Øya og rommer moderne leiligheter og rundt 80 hybler i kollektiv.

    – Det å åpne nye studentboliger i januar er egentlig ikke optimalt fordi det er få studenter på boligjakt tidlig på året. Men dette gir oss en unik mulighet til å bidra i et viktig arrangement og samtidig sikre leieinntekter som kan komme studentene til gode, sier boligdirektør i Sit, Lisbeth Glørstad Aspås.

    Ski-VM starter 26. februar.

    Bilde av tre personer der den i midten prøver å brekke en skistav i to.
    Ordfører Kent Ranum i Trondheim (i midten) brakk en skistav på scenen som en referanse til Oddvar Brå, som gjorde det samme i 1982. Her er Ranum flankert av Ellinor Lindstad i Sit og VM-sjef Åge Skinstad.

  • Professor får æresmedlemskap i internasjonal forening

    Elise Lystad

    Professor emeritus og glasiolog Jon Ove Methlie Hagen ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo er tildelt Honorary Membership Award fra International Glaciological Society (IGS), skriver Universitetet i Oslo (UiO) på sine nettsider.

    Æresmedlemskap i IGS anerkjenner fremragende bidrag til glasiologi på nasjonalt eller regionalt nivå. Hagens karriere spanner over 40 år.

    «Dr Jon Ove Hagens vitenskapelige bidrag, veiledning og lederskap har i stor grad økt Norges synlighet innen glasiologisk forskning. Hans arbeid, spesielt på Svalbard, har hatt en betydelig innvirkning, og hans sjenerøse og samarbeidende tilnærming har hatt en varig effekt på feltet», står det i begrunnelsen for æresmedlemskapet.

    Hagen sto i spissen for den første omfattende kartleggingen av isbreer på Svalbard, som ga viktige grunndata for videre forskning. Det står også i begrunnelsen at Hagen har utvist godt lederskap og fremmet internasjonalt samarbeid.

    Professor Jon Ove Hagen har fått æresmedlemskap i International Glaciological Society

  • Enorm interesse for å bli nasjonalt forskingssenter for KI

    Joar Hystad

    Forskingsrådet har fått inn 50 søknadar om å bli nasjonalt forskingssenter på kunstig intelligens. Bak søknadane står meir enn 600 unike aktørar.

    Det skriv Regjeringa i ei pressemelding tysdag.

    Regjeringa har som kjend sett av minst éin milliard kroner til auka forskingsinnsats på kunstig intelligens, digital tryggleik og konsekvensane den digitale utviklinga har for samfunnet.

    I juni i år skal Noreg få mellom fire og seks forskingssenter på kunstig intelligens.

    — Eg er glad for å sjå den formidable interessa for KI-milliarden. Det er tydeleg at satsinga har mobilisert kunnskapsmiljø både i privat og offentleg sektor. Søkarlista viser at det ikkje er tvil om at vi har ei lang rekke fagmiljø med imponerande kvalitet og høge ambisjonar, seier forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).

    Dei 50 søknadane som no er komen inn er eit resultat av i alt 122 skissesøknadar som blei levert sommaren 2024.

    Forskingsrådet skal no behandle søknadane, og avgjerda om kven som får status som nasjonalt forskingssenter vil skje i juni i år.

    Dei 600 unike aktørane bak søknadane fordeler seg slik:

    • 225 bedrifter
    • 151 forskingsinstitusjonar
    • 131 offentlege institusjonar
    • 6 fylkeskommunar
    • 28 kommunar
    Demonstrasjon foran Stortinget
    Oddmund Hoel gler seg over mange søknader.

  • Tre fag kuttes i Levanger

    Joar Hystad

    Tre fag kuttes ved grunnskolelærerutdanninga ved Nord universitet i Levanger. Ansatte mener det vil få store konsekvenser.

    Det skriver avisen Innherred.

    Fagene det gjelder er mat og helse, kunst og håndverk og kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE).

    Ifølge førsteamanuensis Solveig Åsgard Bendiksen, som underviser i kunst og håndverk, vil kuttene få store konsekvenser.

    — Hvis studentene får tilbud om utdanning innen bare sju av de ti fagene som finnes i grunnskolen, får det konsekvenser for bredden på utdanninga de får, sier Bendiksen til Innherred.

    — Beslutningen om å kutte de tre fagene er et resultat først og fremst av lave studenttall, sier prodekan Vegar Sellæg.

Powered by Labrador CMS