Arbeidslivsrelevans i utdanninger og det vi kan lære av David Bowie

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I kjølvannet av anbefalingene til det såkalte Hatlen-utvalget har det pågått en debatt om arbeidslivsrelevans i høyere utdanning. Som mange av Khronos lesere vil vite foreslo utvalget at det ikke bør innføres indikatorer knyttet til formidling, arbeidslivsrelevans eller innovasjon/kommersialisering. Utvalget begrunner dette med at arbeidslivsrelevans er en del av samfunnsoppdraget for universiteter og høyskoler, og noe som institusjonene må kunne følge opp uten at det innføres egne indikatorer.

Utvalgets anbefalinger fikk støtte fra lederen i Norsk studentorganisasjon, som slo fast at institusjonene selv kan finne løsninger for å gjøre sine studenter godt rustet til arbeidslivet. Det er da betimelig å spørre hva som skal til for at institusjonene skal skape arbeidslivsrelevans i studieprogrammene. INTERACT ved OsloMet er et heldigitalt, tverrprofesjonelt undervisningsopplegg der arbeidslivsrelevans står sentralt. Vi mener INTERACT har tatt grep på dette området som andre kan lære av.

Inspirert av den kinoaktuelle David Bowie-filmen «Moonage Daydream» vil vi først tegne et bilde av situasjonen slik den kan se ut om vi ikke lykkes i å skape utdanninger forankret i arbeidslivets behov. I Bowie-sangen Space Oddity reiser den fiktive astronauten Major Tom ut i verdensrommet, i god tro om at romskipet han sitter i vet hvor det skal. Det oppstår imidlertid snart en situasjon der Major Tom mister kontakten med bakkekontrollen («Ground Control to Major Tom: your circuit's dead, there's something wrong»).

eurostudent

Norske studenter mindre fornøyd med arbeidsrelevans enn svensker og finner

Det lykkes ikke for bakkekontrollen å gjenopprette kontakten, og Major Tom fortsetter å flyte rundt i verdensrommet avsondret fra resten av verden. Det eksisterer flere tolkninger av Major Tom, uten at disse til nå har vært knyttet opp mot utdanningssektoren. Nå spør vi oss imidlertid: Hvordan kan vi med bildet av Major Tom i bakhodet arbeide for å unngå en situasjon der de ferdigutdannede kandidatene sitter igjen med kunnskap og ferdigheter som er avkoblet arbeidslivets nåværende og fremtidige kompetansebehov?

For å skape arbeidslivsrelevans i profesjonsutdanningene er det avgjørende at vi forstår de langsiktige utviklingstrekkene og kompetansebehovene i samfunnet. Det såkalte Kompetansebehovsutvalget ble nedsatt av Kongen i statsråd våren 2017 for å frembringe og systematisere kunnskapsgrunnlaget om Norges fremtidige kompetansebehov. Utvalget slår blant annet fast at samarbeidsferdigheter og digital kompetanse vil stå sentralt i fremtidens arbeidsliv.

Vi mener det tverrprofesjonelle studieopplegget INTERACT ved OsloMet peker vei for hvordan utdanninger kan øke arbeidslivsrelevansen i studieprogrammene fremover. Basert på erfaringene så langt vil vi peke på fire suksessfaktorer:

1. Samarbeid med praksisnære forskningsmiljøer. INTERACT retter søkelys mot tverrprofesjonell samhandling innenfor konteksten barn, unge og deres familier. Kontakt med det tverrprofesjonelle forskningsmiljøet Storbybarn har bidratt til å styrke både kunnskapsgrunnlaget og formidling av relevant tematikk til studenter i INTERACT.

2. Dialog med arbeidslivet. OsloMet satser nå tungt på et innovativt samarbeid med bydel Søndre Nordstrand, en levekårsutsatt og flerkulturell bydel i Oslo. INTERACT benyttet anledningen til å ta del i dette samarbeidet, og gikk i dialog med representanter fra bydelen om hva studenter trenger av kunnskap før de skal ut i jobb i en bydel med et sammensatt befolkningsgrunnlag og store forskjeller i levekår.

Ny stortingsmelding

Advarer mot å spå om framtidas behov i ny stortingsmelding

3. Studenteierskap. INTERACT har et studentråd satt sammen av representanter fra ulike utdanninger og fakulteter. Gjennom studentrådet har vi innhentet verdifulle innspill, blant annet knyttet til studentenes erfaringer av arbeidslivsrelevans i INTERACT-emnene.

4. Pedagogisk bruk av teknologi. INTERACT har fra starten av hatt et nært samarbeid det pedagogisk teknologiske kompetansemiljøet DIGIN ved OsloMet. Vi mener god bruk av teknologi i undervisningen gir mer fleksibilitet og øker studentenes læringsutbytte. Samtidig bidrar undervisningsteknologi til å fremme studentenes kompetanser relatert til digital samhandling og informasjonsinnhenting, hvilket vil være viktig i deres fremtidige arbeidsliv.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Målet for INTERACT ved OsloMet er å legge grunnlaget for bedre samordning av samfunnets tjenester rettet mot barn og unge og deres foresatte. Vi mener at grepene som er foretatt i den kontinuerlige utbedringen av undervisningsopplegget kan tjene som et eksempel på hvordan institusjonene kan arbeide for å øke arbeidslivsrelevans i utdanningene.

I likhet med oss, antar vi at mange av Khronos lesere har et forhold til David Bowies musikalske univers. Med referanse til dette universet, vil vi advare mot en Major Tom-situasjon der utdanninger og emner mister kontakt med det arbeidslivet vi utdanner kandidater til. Vår oppfordring er derfor: Ta grep for å opprettholde god kontakt med «ground control»!