Debatt ● Magnus Fodstad Larsen
Vi trenger bedre arbeidslivsrelevans i høyere utdanning
Masterkandidater med lærerutdanning og utdanninger i helse- og sosialfag kommer kjapt i relevante jobber. Det samme gjelder jurister. Har du derimot mastergrad i realfag, samfunnsfag eller humanistiske- og estetiske fag, kan det ta litt lengre tid før du får jobb.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Dette er blant hovedfunnene i årets nasjonale Kandidatundersøkelse, som NIFU har gjennomført på oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
Undersøkelsen ble gjennomført i november 2023 og gikk ut til alle som ble uteksaminert med en mastergrad vårsemesteret 2023.
Årets resultater tyder på at det fortsatt er viktig å jobbe med arbeidslivsrelevansen i høyere utdanning.
Til tross for mye uro i verden, høy inflasjon og svak krone er arbeidsledigheten lav i Norge, og arbeidsledigheten er lavest blant personer med lang høyere utdanning. Ledigheten har riktignok økt litt i det siste med 76 400 registrerte arbeidsledige i mars 2024, men NAV melder også at antall ledige stillinger i år er høyere enn det var i samme periode i fjor.
Vi ser at arbeidsledigheten blant nyutdannede kandidater har økt noe fra 2021 til 2023. Snittet ligger nå på 6,4 prosent, mot 5,2 prosent i 2021. Dette er ikke nødvendigvis overraskende eller dramatisk. Vi vet også fra tidligere år at arbeidsledigheten er høyere blant nyutdannede enn i arbeidsstyrken generelt. Det kan ta tid å etablere seg på arbeidsmarkedet. 2023-tallet er også lavere enn gjennomsnittet for perioden 2011—2023.
De aller fleste med høyere utdanning får jobb, men noen fagområder har en tregere overgang til arbeidsmarkedet enn andre. Tregest går det for kandidater innen natur- og realfag, hvor over 13 prosent står uten jobb et halvt år etter at de var ferdige med studiene våren 2023. Bak dem følger samfunnsvitere og humanister, hvor ledigheten har økt noe siden sist og nå ligger på henholdsvis 10,6 og 9,9 prosent.
Det er også innen disse faggruppene at kandidatene opplevde overgangen til arbeidslivet som vanskeligere enn forventet.
For hvor godt matcher innholdet i den jobben man har fått, med innholdet i den utdanningen man har tatt? Undersøkelsen viser at det er store forskjeller mellom fag. Dårligst match finner vi innen samfunnsfag, og humanistiske og estetiske fag. Der rapporterer 25 prosent om misforhold. Det samme gjør 19 prosent av kandidatene innen natur- og realfag. I motsatt enda av skalaen finner vi helse- og sosialfag, etterfulgt av juss og deretter teknologiske fag, hvor kun 8, 11 og 13 prosent rapporterte om dårlig innholdstilpasning.
Arbeidsledighet er den alvorligste formen for mistilpasning i arbeidsmarkedet, men flere indikatorer brukes for å vurdere hvor vellykket overgangen fra utdanning til arbeidslivet er.
Undersysselsetting er en slik indikator. Selv om de fleste nyutdannede i 2023 fant seg relevant jobb, var drøyt sju prosent av kandidatene undersysselsatt. Det betyr at de arbeider deltid i sin hovedstilling — blant annet fordi det ikke har vært mulig å få en heltidsjobb. Men igjen er det stor variasjon mellom fag.
Blant teknologer er kun 1,1 prosent av de nyutdannede i ufrivillig deltid. I motsatt ende av skalaen finner vi humanistiske og estetiske fag: Her er hele 14,5 prosent i ufrivillig deltidsarbeid.
At såpass mange er ufrivillig i deltidsjobber, er naturligvis en utfordring for den enkelte kandidaten som egentlig ønsker seg en fulltidsjobb. I en situasjon med stor mangel på arbeidskraft, er det også et samfunnsøkonomisk problem at vi ikke utnytter befolkningens kompetanse og potensial godt nok.
Ser vi på den fremtidige etterspørselen etter kompetanse, tyder mye på at arbeidslivet har behov for flere og ikke færre arbeidstakere med ulike typer utdanning, inkludert kandidater med mastergrad.
Ifølge Kompetansebehovsutvalget (2023) vil arbeidslivet fremover blant annet etterspørre teknologer og realister for å få gjennomført den grønne omstillingen samfunnet står ovenfor. Men for å løse klimautfordringene trenger vi også arbeidstakere med mange ulike utdanninger som samfunnsvitere, jurister og økonomer. Det er derfor noe overraskende at overgangen til arbeidsmarkedet for nettopp realister og samfunnsvitere oppleves som vanskelig.
NIFUs analyser av Kandidatundersøkelsen 2023 presenterer viktige funn og beskriver utfordringene som enkelte nyutdannede masterkandidater møter i tiden etter uteksaminering. Prognoser for tiden fremover tilsier et stort behov for kvalifisert arbeidskraft i ulike deler av arbeidslivet. Dette tyder på at de aller fleste nyutdannede vil få jobb.
Men en raskere overgang fra utdanning til arbeid, og en bedre utnyttelse av kompetansen som allerede finnes i befolkningen, vil være mer samfunnsøkonomisk lønnsomt og avgjørende for å sikre grønn omstilling, produktivitetsvekst og gode velferdstjenester også i framtiden.
