Debatt

Arbeidslivet etterspør relevant kompetanse

Det er først og fremst i fagskolen vi nå trenger flere studieplasser.

Dessverre er det mye mindre oppmerksomhet omkring yrkesfaglig utdanning enn omkring UH-utdanning, skriver Per Nyborg.
Dessverre er det mye mindre oppmerksomhet omkring yrkesfaglig utdanning enn omkring UH-utdanning, skriver Per Nyborg.
Publisert

Mats Kirkebirkeland har skapt debatt både i Klassekampen og i Khrono med sine forslag om å kutte i «unyttige» universitetsstudier og å innføre en egenandel for å stimulere til mer effektive studier. Hans argument er at arbeiderklassen må slippe å finansiere akademikerbarn som «skal finne seg selv». Han får ikke mye støtte i Khrono og heller ikke jeg er begeistret for hans ideer.

I Khrono har oppfølgingen til dels blitt en diskusjon på akademias premisser om nytteverdien av de unyttige fagene. Onsdag 11/3 skriver Nina Waaler at arbeidslivet etterspør høyere utdanning og tar til orde for at det over statsbudsjettet tildeles flere studieplasser til universiteter og høyskoler på områder der samfunnet har et særlig behov. Burde man kanskje også vurdere en omdisponering av studieplasser fra fagområder der det ikke er særlig behov? Og hvis man løfter blikket ut over UH-sektoren, vil noen se yrkesfaglig utdanning som et alternativ til akademisk utdanning. Særlig hvis målet er en jobb i næringslivet.

Arbeidslivet etterspør relevant kompetanse og mye av den kompetansen har sin basis i bachelor- og mastergrader fra våre universiteter og høyskoler. Men både industri, servicevirksomhet og helsestell trenger også yrkesfaglig kompetanse og dessverre er det mye mindre oppmerksomhet omkring yrkesfaglig utdanning enn omkring UH-utdanning.

Aftenposten kunne 23/2 fortelle oss hvilke utdanninger som leder til sikker jobb. «Tar du en fagutdanning, er du garantert jobb.» NHO ble referert på at bedriftene har størst behov for kompetanse fra yrkesfag og fagskole. Også Kirkebirkeland er inne på dette i sin kronikk i Klassekampen.

Fagskolen fortjener mer oppmerksomhet. De største fagområdene der er teknikk og helsefag, de bygger på yrkesfagene i videregående opplæring. Men det er også fagskolemuligheter for de som bommer som femtenåringer og velger studieforberedende linje i videregående opplæring (VGO). Det fins fagskoleutdanninger i fag som bedriftsutvikling, datateknikk, grafisk design, IT-administrasjon, IT-salg, logistikk, nettverksdesign, programmering, regnskap og økonomi, reiseliv, økonomi og ledelse. Studiekompetanse kan være et godt grunnlag for et ett- eller to-årig yrkesrettet studium.

Fagskolen er et fylkeskommunalt ansvar, det lokale engasjementet varierer. Fagskolen i Oslo har bare tilbud innenfor teknikk og helse. Den har 860 studieplasser – mot 80 000 for universitets- og høyskolestudier i hovedstaden. På landsbasis er det bare 16 000 studieplasser for yrkesfaglige studier, det er nærmere 300 000 for UH-studier.

Det er først og fremst i fagskolen vi nå trenger flere studieplasser. I tillegg må det utvikles nye yrkesrettede studier, også på høyskolenivå, som kan bidra til omstilling og utvikling i regionens arbeids- og næringsliv. Dette vil åpne for nye søkergrupper til yrkesfaglig utdanning, også søkere med studiekompetanse.

Den offentlige utredningen om fagskolen fra 2014 tok sikte på å gjøre fagskolen til en yrkesrettet utdanning som sammen med UH-utdanningene kunne inngå i en overordnet utdanningspolitikk på nivå over VGO. Slik har det ennå ikke blitt, til tross for stortingsmelding i 2017 og ny lov om høyere yrkesfaglig utdanning i 2018.

Det nye navnet på fagskoleutdanningen- høyere yrkesfaglig utdanning - bærer likevel bud om en ny forståelse for praktisk rettet utdanning på høyskolenivå.