Debatt ● trine j. meza og tor-morten grønli

Arbeidsintegrert læring svarer på krav om å prioritere IKT-utdanning

Lite tyder på at universitets- og høgskolesektoren vil lykkes om ikke alle aktørene er med i satsing på IKT, mener innleggsforfatterne.

Det blir færre studieplasser innenfor IKT. Rektor og dekan ved Høyskolen Kristiania peker på de private utdanningsinstitusjonens rolle.
Trine Johansen Meza
Rektor Trine Johansen Meza
Tor-Morten Grønli
Dekan Tor-Morten Grønli
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Behovet for mer digitalisering er vidtspennende og gjelder for alle bransjer og sektorer. For å kunne være et konkurransedyktig samfunn i fremtiden, er høy digital kompetanse, forståelse for utviklingen i det teknologiske landskapet og strategisk satsing i tråd med nasjonale og europeiske myndigheters prioriteringsområder helt avgjørende. 

Her hjemme peker regjeringens utsynsmelding og framskrivninger av fremtidens kompetansebehov, på et kompetansegap i Norge, og behov for å prioritere utdanning av arbeidskraft spesielt innenfor områdene helse, IKT og grønn omstilling. Det er viktig at høyere utdanning inkluderer kunnskap om digitalisering som grunnleggende ferdigheter i alle utdanninger, samt svarer på samfunnsutfordringen ved å tilby økt antall plasser på spesialiststudier.

 I universitets- og høyskolesektoren har antall IT-studenter økt fra ca. 8000 i 2010 til 18 000 i 2021, dvs. en vekst på hele 125 prosent i løpet av en tiårsperiode. I tillegg kommer stor vekst i enkelte private høyskoler. Allikevel er dette langt fra nok, og det kan se ut til at 10 år med vekst har stagnert hos de offentlige høyskolene og universitetene. Ifølge analyse av IKT Norge, beskrevet i en sak i Khrono 9. juni, er det behov for opp mot 40 000 flere ansatte med IKT- kompetanse i Norge innen 2030. På europeisk nivå peker EU sitt digitale kompass på at 80 prosent av den voksne populasjon skal inneha basisferdigheter innen IKT, og at det er behov for 20 millioner arbeidstakere innen IKT i perioden frem mot 2030. Vi trenger økt sysselsetting innenfor bærekraft, teknologiutvikling og grønn omstilling. 

Skal satsing i en slik skala og omfang lykkes, må alle aktører i høyere utdanning gå sammen om å løse utfordringene ved se på høyere utdanning, fleksibel utdanning og utdanningsprogrammer for livslang læring under ett. Nye løsninger med samarbeid på tvers av de tradisjonelle begrensningene må til for å flytte grenser. Her kan ideelle institusjoner som Høyskolen Kristiania spille en betydelig rolle for både sektoren og næringslivet.

En gjennomgang Khrono har gjort viser at det totalt sett blir 101 færre studieplasser innenfor informasjonsteknologi i 2023 sammenlignet med året før. Det er statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund Hoel, lite fornøyd med ifølge Khrono-saken 9. juni der han blir sitert slik: «Vi har i dag for få IKT-studieplasser i Norge. Vi har vært veldig klare med institusjonene om at disse studieplassene skal prioriteres og skjermes for utfasing etter pandemien. Sektoren får i år realvekst i rammeoverføringene, og vi har lagt opp til at den samlede opptakskapasiteten skal videreføres på samme nivå som i fjor. Derfor forventer vi at institusjonene prioriterer IKT-utdanningene. Dette blir helt avgjørende når vi skal møte framtidas kompetansebehov».

I dette utfordrende landskapet er det viktig å se på den fristilte og tilpassede rollen som ideelle utdanningsaktører med IT-utdanninger i porteføljen kan spille. Her er det et spillerom for å kunne lukke kompetansegapet med å tilby en styrkning av satsingen på IKT og det grønne skiftet. Offentlig UH-sektor alene beveger seg for sakte til å kunne tilpasse dimensjoneringen av studietilbudet opp mot behovene. 

Teknologistudiene ved Kristiania har hatt en sterk vekst de siste fem årene. Mellom 2019 og 2022 har antallet uteksaminerte bachelor- og mastergradsstudenter på teknologifag økt med nesten 80 prosent. Det er en villet utvikling der vi har prioritert utvikling av relevante studietilbud i takt med arbeidsmarkedets behov. Private, ideelle, aktører står derfor med virkemidlene for å kunne være både en fast solid leverandør, og å ved behov kunne være trekkspillet mellom produksjonen fra offentlig UH-sektor og rekrutteringsbehovene i bransjene for å levere ekstra kompetanse på kort varsel ved å prioritere de rette IKT-områdene innen studieporteføljene.

Digitaliseringen av samfunnet har så vidt startet og endrer seg raskere enn noen gang. Det er avgjørende at vi som utdanningsinstitusjoner tilpasser oss og forutser fremtidige trender og behov så godt vi kan. Vi tror at ideelle institusjoner som Kristiania, som har kapasitet til å innovere og tilpasse seg, kan gå foran og være til inspirasjon for andre aktører i UH-sektoren. Med rette og like insentiver, for både offentlig og privat sektor innen høyere utdanning, kan det med være med å gi forutsigbarhet for å dekke morgendagens kompetansebehov. 

Anvendt forskning, utvikling og undervisning skjer i samarbeid med næringslivet. Dagens moderne akademikere og fremtidens arbeidskraft må inneha en tredimensjonal rolle for å ivareta (livslang) læring, riktig dimensjonert og utstyrt verktøykasse, og arbeidsinnsats som er med på å gi varige samfunnsendringer. Bransjeintegrering via praksis, tilpassede studieløp og tett samhandling med næringslivet gjør at studietilbudene formes i interaksjon og dialog med bransjen. I tråd med ett av budskapene fra IKT Norge sin årskonferanse skal vi jobbe for at Norge må tørre å tenke nytt og ikke bare fikse på det gamle. Det er først da vi har riktig forutsetning for å imøtekomme det økende behovet for IKT-kompetanse i samfunnet.

høyskolen kristiania ikt meninger utsynsmelding debatt digitalisering
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS