Næringslivet skriker etter IKT-kompetanse: 101 færre studie­plasser

I 2023 er det 101 færre studieplasser i informasjonsteknologi enn i 2022. Samtidig skriker arbeidslivet etter IKT-kompetanse, slik blant annet Nifu-rapporten «Kompetanse for grønn omstilling» viser.

Til 2714 studieplasser er det 7232 søkere som har informasjonsteknologi som førstevalg, viser tall fra Samordna opptak. Det tilsvarer 2,7 førstevalgssøkere per studieplass.

Av de 11 universitetene og høgskolene som har studietilbud innen utdanningsområdet informasjonsteknologi i Samordna opptak, har fire nedgang i antall studieplasser, mens tre har nullvekst og fire har oppgang.

Det er særlig Universitetet i Bergen (ned 80 studieplasser) og Universitetet i Oslo (ned 65 studieplasser) som bidrar til reduksjonen.

Fikk ekstraplasser under pandemien

Gjennom revidert nasjonalbudsjett i 2020 fikk institusjonene totalt 4000 nye studieplasser. De er inndratt med virkning fra høsten 2023.

Av disse 4000 studieplassene var 1472 rettet inn mot matematikk, naturvitenskap og teknologi, med beskjed fra daværende statsråd Henrik Asheim om at informasjonsteknologi skulle prioriteres.

Tall Khrono har hentet fram viser 1032 av studieplassene ble gitt til utdanninger som har studietilbud innen informasjonsteknologi. Vekst i studieplasser på disse utdanningene var 583.

Samordna opptak presiserer i et faktanotat at det riktignok er flere enn de rene informasjonsteknologistudiene som tilbyr IKT-fag, blant annet en god del studier innen teknologiske fag, spesielt ingeniørutdanningene. Realfag og mediefag kan også inneholde IKT-fag.

Skal ha fått beskjed om å skjerme

Statssekretær Oddmund Hoel er ikke fornøyd med at tallene nå viser at det totalt sett blir 101 færre studieplasser innenfor informasjonsteknologi. Han sier til Khrono at institusjonene har fått beskjed om å skjerme informasjonsteknologi når pandemiplassene ble utfaset.

— Vi har i dag for få IKT-studieplasser i Norge. Vi har vært veldig klare med institusjonene om at disse studieplassene skal prioriteres og skjermes for utfasing etter pandemien. Sektoren får i år realvekst i rammeoverføringene, og vi har lagt opp til at den samlede opptakskapasiteten skal videreføres på samme nivå som i fjor. Derfor forventer vi at institusjonene prioriterer IKT-utdanningene. Dette blir helt avgjørende når vi skal møte framtidas kompetansebehov, svarer Hoel på spørsmål om hva departementet tenker om reduksjonen i antall studieplasser og kritikken mot dette.

Beskjed om å prioritere IT

I Utsynsmeldingen som nylig gikk gjennom i Stortinget, får universiteter og høgskoler beskjed om å øke antall studieplasser innen IT, helse og utdanninger som er nødvendige for det grønne skiftet. Dette skal skje ved at de omprioriterer ressurser innenfor sine egne budsjetter til disse utdanningene, går det fram av meldingen.

Teknologi- og bærekraftsdirektør Mali Hole Skogen i IKT-Norge mener tilbudet av studieplasser i informasjonsteknologi er altfor dårlig.

Ifølge IKT-Norge kommer Norge til å trenge 40.000 flere ansatte med IKT-utdanning før vi skriver 2030.

— Det er svært alvorlig, og det kanskje mest alvorlige er at det grønne skiftet kommer til å stoppe opp hvis vi ikke får utdannet flere med it-kompetanse. Over 90 prosent av bedriftene i Nifu-undersøkelsen sier at de trenger it-kompetanse hvis de skal få til omstillingen, påpeker hun.

UiB: — Vi satser

Ved Universitetet i Bergen (UiB) mener de å ha en god forklaring på at tallene ser ut som de gjør. 

— Fra 2022 til 2023 ble et bachelorprogram i informatikk - data science lagt ned, og det ble opprettet et sivilingeniørprogram i data science i stedet, forteller prorektor Pinar Heggernes.

Dette har UiB gjort nettopp for å svare på det store kompetansebehovet spesielt med tanke på AI og maskinlæring og den teknologien som krever et lenger studieløp for å utdanne kompetente IT-eksperter, forklarer Heggernes.

— Vi har to sivilingeniørprogram innen data science og innen IT og økonomi som er med på å utdanne kandidater som kan dekke det nevnte behovet på en ypperlig måte, mener Heggernes.

Disse programmene er ikke inkludert i oversikten fra Samordna opptak. 

— Vi har økt antallet studieplasser på masternivå og utdanner flere kandidater på masternivå innen IKT-fagene enn før. Innsatsen UiB legger i digital kunnskap gjenspeiler seg også i vår emnepakke DIGI av åtte 2,5 stp-emner som dekker ulike deler av IKT-fagene og samspillet mellom digitalisering og samfunn, sier Heggernes.

Heggernes legger til at UiB er det eneste universitetet i Norge med et slik tilbud, og disse emnene er ikke bare tilgjengelig for alle våre studenter uansett studieprogram; fra høsten tilbys de også til alle sine ansatte.

Kritikk fra Høyre

Høyre mener både antall søkere og studieplasser i disse fagene burde vært høyere.

— Norges næringsliv skriker etter mer IKT-kompetanse, og vi trenger at flere elever tar realfag i skolen og søker seg til IKT-studier i høyere utdanning. Nettopp derfor fremmet Høyre i vår et forslag om en nasjonal realfagsstrategi for å blant annet styrke rekrutteringen til realfagsutdanninger. Dessverre fikk vi ikke flertall, sier Kari-Anne Jønnes (H), medlem av Stortingets utdannings- og forskningskomité.

Hun viser til at Høyre flere ganger har kritisert regjeringen for å ta bort IKT-studieplassene som kom under pandemien

— I perioden fra 2013 til 2021 økte antallet studieplasser og søkere til IKT-studier sterkt. Vi forventer at regjeringen følger opp satsingen fra Solberg-regjeringen og prioriteringene i langtidsplanen og utsynsmeldingen i kommende budsjetter, sier hun.

Svært gode tall i vest

Av de 11 som tilbyr informasjonsteknologi, er det sju som opplever vekst i søkertallene, og blant dem stikker Høgskulen på Vestlandet seg ut. De har ikke bare den største økningen med 33,6 prosent, men de har også en god vekst i antall studieplasser fra 85 til 105.

Pål Ellingsen, Eli Nummedal og Harald Spångberg har ansvar for hvert sitt studiested som tilbyr informasjonsteknologi ved HVL.

— Vi var spente på nyetableringen i Haugesund, men der har vi fått veldig fine søkertall, sier Ellingsen.

— Hvorfor denne suksessen ved HVL?

— Vi tror vi tilbyr veldig relevante studieretninger, så som algoritmer og maskinlæring. Vi har høy kvalitet på utdanningstilbudene og det vises igjen med godt fornøyde studenter, forteller de tre HVL-ansvarlige.

Grønn omstilling

Arbeidslivet trenger flere innen data og elektro

Ellingsen legger til at det også er relevant å skjele litt til dataingeniørstudiet ved HVL som har strengere krav til realfag for opptak.

— Informasjonsteknologi er litt enklere å komme inn på sånn sett, og det gjenspeiles nok i søkertallene, sier han.

— Hva kan andre lære av HVL?

— Vi tenker at dette handler om å kunne tilby relevante studietilbud og fagkombinasjoner og treffe det som er aktuelt, samtidig som man opprettholder høy kvalitet, sier Ellingsen.

Han synes også det er relevant å merke seg den store interessen i Haugesund.

— Tilby studier der folk er, blir mer og mer viktig, legger han til. HVL tilbyr informasjonsteknologi i Førde, Bergen og nytt av året også i Haugesund.

Jens Kristian Fosse, dekan ved HVL med ansvar for denne utdanningen, støtter instituttlederne i deres vurderinger.

— Jeg også er glad for de tallene vi ser i Haugesund. Vi hadde en fin vekst i søkertallene også i 2022, og det er svært hyggelig at den fine trenden fortsetter, sier Fosse.

Disse har nedgang i søkertallene

Når man ser på søkertallene er det også fire av de 11 som har nedgang i førstevalgssøkere. Nedgang i søkertallene ser man hos Høgskolen i Innlandet med hele 48,2 prosent i førstevalgssøkere, hos Universitetet i Agder med nedgang på 6,5 prosent og Universitetet i Bergen med nedgang på 7,7 prosent.

Høgskolen i Østfold står på stedet hvil, men tallene viser 0,3 prosent færre førstevalgssøkere.

Tydeligst nedgang i antall studieplasser har Universitetet i Bergen, fra 384 til 304 plasser.

På den andre siden utmerker også Høgskolen i Molde seg med svært gode søkertall. De hadde 564 førstevalgssøkere til sine 250 studieplasser. Antall førstevalgssøkere har økt med 30,3 prosent eller 131 søkere.

Politikk

Tommel ned for Høyres realfags­­strategi

— Syltynt i utsynsmeldingen

IKT-Norge-direktøren er ikke imponert over Utsynsmeldingen, som trekker fram informasjonsteknologi som et av de prioriterte utdanningsområdene.

— Det er bra de sier at de skal satse mer, men det blir syltynt. Problemet er altfor få studieplasser. Her må vi bare pøse på med studietilbud og slippe flere inn. Søkertallene viser jo at mange ønsker å komme inn, sier hun.

Mali Hole Skogen peker også på AI-revolusjonen, og at kunstig intelligens kommer til å gi en enorm økning i behovet for IT-kompetanse.

— Vi ruster oss ikke for verken AI-revolusjonen. eller det grønne skiftet ved å tilby 2714 studieplasser, sier hun.

Økning siden 2014

Hvis man ser på utviklingen i studieplasser over tid, har det vært en økning fra 1557 plasser i 2014 til 2714 i 2023, en økning på 74 prosent.

— Men dette er lite sett i forhold til den store teknologiske utviklingen som har vært i samme periode, sier IKT-Norge-direktøren, Mali Hole Skogen.

søkertall

Innførte masterkrav. Halvparten av søkerne forsvant

Søkertallene har i samme periode mer enn fordoblet seg, fra 3034 førstevalgssøkere til 7232 i år.

Endringslogg

9. juni kl. 14.15: Oppdatert med kommentar fra UiB.