— Norge har ikke kompetansen som trengs for grønn omstilling

Kompetansebehovsutvalget overleverer sin temarapport, «Fremtidige kompetansebehov: Utfordringer for grønn omstilling i arbeidslivet» til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe mandag kl 14.

Tema for rapporten er om Norge har den kompetansen vi trenger for å nå klimamålene, eller om kompetanseknapphet vil kunne bremse den grønne omstillingen.

Må skje raskt

Direktør Sveinung Skule i HK-dir er leder av Kompetansebehovsutvalget.

— Utvalget konkluderer med at Norge ikke har den kompetansen vi trenger for å lykkes med den grønne omstillingen. Omstillingen forsterker en allerede stor etterspørsel etter ingeniører, IKT-spesialister og fagarbeidere. Fortsatt høy aktivitet i olje- og gassnæringen gjør at denne næringen vil fortsette å ha en stor andel av den kompetansen som trengs for å gjennomføre den grønne omstillingen, sier han.

Skule sier videre at omstillingen må skje raskt.

— Derfor må kompetanseutviklingen i stor grad skje blant de som allerede er i arbeid. Det stiller store krav til systemene for etter- og videreutdanning, og til samarbeidet om kompetanseutvikling og omstilling på arbeidsplassene, sier han.

— Hvem har mest skyld for kompetansegapet og den bekymringsfulle utviklingen - regjeringen og politikerne eller utdanningsinstitusjonene?

— Det er ikke riktig å peke ut en syndebukk. Dimensjoneringen av utdanningssystemet styres til en viss grad av søkernes studievalg, som i sin tur påvirkes av arbeidsvilkår i de aktuelle yrkene. Både arbeidsliv, politikere og utdanningssektoren må dra lasset sammen, sier Skule.

Sju utfordringer

Ifølge rapporten har Norge er godt utgangspunkt for omstilling, men utvalget har identifisert sju hovedutfordringer for en kompetanse- og utdanningspolitikk som støtter opp under den grønne omstillingen:

1. Knapphetsutfordringen: Knapphet på ingeniører, IKT-spesialister og fagarbeidere kan bremse grønn omstilling

2. Konkurranseutfordringen: Konkurransen om kompetent arbeidskraft øker.

3. Grunnkompetanseutfordringen: Deler av befolkningen har svakt kompetansegrunnlag for omstilling.

4. Kompetanseutviklingsutfordringen: Systemene for livslang læring og kompetanseutvikling imøtekommer ikke godt nok behovene for kompetanseutvikling hele livet.

5. Ulikhetsutfordringen: Kompetanseutvikling for grønn omstilling må ikke forsterke sosiale forskjeller.

6. Styringsutfordringen: Grønn omstilling øker behovet for både lokalt handlingsrom i utdanningssystemet og nasjonal styring.

7. Kunnskapsutfordringen: Kunnskapsgrunnlaget om kompetansebehov for grønn omstilling har mangler.

Grønn omstilling

Arbeidslivet trenger flere innen data og elektro

For lite grønne emner

Ifølge rapporten ser utvalget flere positive utviklingstrekk når det gjelder universitetenes og høgskolenes arbeid for å imøtekomme kompetansebehov for grønn omstilling. 

Utvalget peker blant annet på at de fleste utdanningsinstitusjonene i dag har bærekraft som del av sin strategi og utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet. 

Likevel mener utvalget det framstår som noe lavt at under én prosent av bachelorstudentene tar emner med grønne ord i tittelen innen enkelte fagområder.

— Sett i lys av at grønn omstilling øker behovet for særlig tekniske fag, mener utvalget at utviklingen i student- og kandidattallene innenfor dette fagområdet er bekymringsfull. Vilkårene for tverrfaglige tilbud fremstår heller ikke som gode nok, sett i lys av behovene, heter det i rapporten.

— Hva er det viktigste universitetene og høgskolene kan gjøre for å bidra til den ønskede grønne omstillingen?

— Det er viktig at universitets- og høgskolesektoren fortsetter dialogen med arbeidslivet, både med tanke på dimensjonering av studieplasser, rekruttering, men også tilpasning av innhold. Dette er viktig for å få utdannet kandidater med den riktige kompetansen for et arbeidsliv i rask grønn omstilling, sier utvalgsleder Sveinung Skule til Khrono.

Vil ha mer fleksible tilbud

Utvalget mener også det er viktig at studietilbud ved universiteter og høgskoler gjøres tilgjengelige for personer som er i jobb.

— Mange institusjoner utvikler fleksible tilbud, og antallet studenter som deltar på slike tilbud øker. Både finansieringsutvalget, ekspertutvalget for etter- og videreutdanning og UHR peker imidlertid på barrierer for rask utvikling av korte, fleksible tilbud, herunder at utvidelse av slike tilbud vil kreve ekstra ressurser, skriver utvalget.

Utvalget påpeker videre at regjeringens tilskuddsordninger for fleksibel og desentralisert utdanning har bidratt positivt, og at endringen i egenbetalingsforskriften vil kunne øke ressursene og kapasiteten til å etablere flere slike tilbud. 

— Det siste forutsetter imidlertid betalingsvillighet blant arbeidsgiverne eller arbeidstakerne. I dag opplever samtidig mange at eksisterende tilbud ikke er fleksible og tilgjengelige nok. Utvalget mener derfor at utfordringene på dette området er betydelige, heter det.

it-fag

Næringslivet skriker etter IKT-kompetanse: 101 færre studie­plasser

Trenger flere med teknisk utdanning

Kompetansebehovsutvalget la i vår fram rapporten «Kompetanse for grønn omstilling», der det pekes på stort behov for yrkesgrupper som ingeniører, IKT-spesialister og fagarbeidere innen teknologi og håndverksfag.

Ifølge den nye rapporten er det sammensatte grunner til at det ikke utdannes nok kandidater innenfor tekniske utdanninger. Innenfor IKT-utdanninger ved universiteter og høgskoler er antallet søkere langt høyere enn antallet studieplasser, mens flere ingeniørutdanninger har svak søkning og utfordringer med å fylle opp studieplassene. 

Utvalget påpeker at etterspørselen etter utdannede innenfor tekniske fag påvirkes av eksterne forhold som konjunkturer og markedsforhold som for eksempel oljeprisen, som igjen påvirker søkningen og tilgangen på læreplasser i fagene. 

— I tider med stor etterspørsel etter teknisk kompetanse i arbeidsmarkedet kan det dessuten være krevende å rekruttere fagkompetanse til undervisning og opplæring, skriver utvalget.