kompetansebehovsutvalget

— Norge har ikke kompetansen som trengs for grønn omstilling

Det er sju hindre i veien for at Norge skal klare den grønne omstillingen, ifølge Kompetansebehovsutvalget som legger fram sin rapport mandag. Det første er mangel på kompetanse.

Sveinung Skule leder Kompetansebehovsutvalget som overleverer sin rapport til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe mandag.
Hege Larsen
Tekst: Hege Larsen
Sveinung Engeland
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

Kompetansebehovsutvalget overleverer sin temarapport, «Fremtidige kompetansebehov: Utfordringer for grønn omstilling i arbeidslivet» til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe mandag kl 14.

Tema for rapporten er om Norge har den kompetansen vi trenger for å nå klimamålene, eller om kompetanseknapphet vil kunne bremse den grønne omstillingen.

Må skje raskt

Direktør Sveinung Skule i HK-dir er leder av Kompetansebehovsutvalget.

— Utvalget konkluderer med at Norge ikke har den kompetansen vi trenger for å lykkes med den grønne omstillingen. Omstillingen forsterker en allerede stor etterspørsel etter ingeniører, IKT-spesialister og fagarbeidere. Fortsatt høy aktivitet i olje- og gassnæringen gjør at denne næringen vil fortsette å ha en stor andel av den kompetansen som trengs for å gjennomføre den grønne omstillingen, sier han.

Skule sier videre at omstillingen må skje raskt.

— Derfor må kompetanseutviklingen i stor grad skje blant de som allerede er i arbeid. Det stiller store krav til systemene for etter- og videreutdanning, og til samarbeidet om kompetanseutvikling og omstilling på arbeidsplassene, sier han.

— Hvem har mest skyld for kompetansegapet og den bekymringsfulle utviklingen - regjeringen og politikerne eller utdanningsinstitusjonene?

— Det er ikke riktig å peke ut en syndebukk. Dimensjoneringen av utdanningssystemet styres til en viss grad av søkernes studievalg, som i sin tur påvirkes av arbeidsvilkår i de aktuelle yrkene. Både arbeidsliv, politikere og utdanningssektoren må dra lasset sammen, sier Skule.

Sju utfordringer

Ifølge rapporten har Norge er godt utgangspunkt for omstilling, men utvalget har identifisert sju hovedutfordringer for en kompetanse- og utdanningspolitikk som støtter opp under den grønne omstillingen:

1. Knapphetsutfordringen: Knapphet på ingeniører, IKT-spesialister og fagarbeidere kan bremse grønn omstilling

2. Konkurranseutfordringen: Konkurransen om kompetent arbeidskraft øker.

FAKTA

Kompetansebehovs­utvalget

  • Ble nedsatt i 2017 og består av til sammen 18 forskere og representanter fra arbeidslivets parter, samt én fra fylkeskommunene.
  • Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo ledet utvalget fram til 2020. I denne perioden ble det lagt fram tre rapporter.
  • Fra april 2020 er det direktør i HK-dir Sveinung Skule som har ledet utvalget.
  • I april ble l rapporten Kompetanse for grønn omstilling lagt fram. Den er laget av Nifu og Sintef Digital på oppdrag fra utvalget. I fjor kom rapporten Fremtidige kompetansebehov – Høyere yrkesfaglig utdanning for et arbeidsliv i endring.
  • 12.juni kommer hovedrapporten om kompetansebehov for den grønne omstillingen: «Fremtidige kompetansebehov: Utfordringer for grønn omstilling i arbeidslivet».
  • Formålet med Kompetansebehovs­utvalget er å frembringe den best mulig faglige vurderingen av Norges fremtidige kompetansebehov som grunnlag for nasjonal og regional planlegging og for den enkeltes og arbeidslivets strategiske kompetansebeslutninger.

3. Grunnkompetanseutfordringen: Deler av befolkningen har svakt kompetansegrunnlag for omstilling.

4. Kompetanseutviklingsutfordringen: Systemene for livslang læring og kompetanseutvikling imøtekommer ikke godt nok behovene for kompetanseutvikling hele livet.

5. Ulikhetsutfordringen: Kompetanseutvikling for grønn omstilling må ikke forsterke sosiale forskjeller.

6. Styringsutfordringen: Grønn omstilling øker behovet for både lokalt handlingsrom i utdanningssystemet og nasjonal styring.

7. Kunnskapsutfordringen: Kunnskapsgrunnlaget om kompetansebehov for grønn omstilling har mangler.

For lite grønne emner

Ifølge rapporten ser utvalget flere positive utviklingstrekk når det gjelder universitetenes og høgskolenes arbeid for å imøtekomme kompetansebehov for grønn omstilling. 

Utvalget peker blant annet på at de fleste utdanningsinstitusjonene i dag har bærekraft som del av sin strategi og utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet. 

Likevel mener utvalget det framstår som noe lavt at under én prosent av bachelorstudentene tar emner med grønne ord i tittelen innen enkelte fagområder.

— Sett i lys av at grønn omstilling øker behovet for særlig tekniske fag, mener utvalget at utviklingen i student- og kandidattallene innenfor dette fagområdet er bekymringsfull. Vilkårene for tverrfaglige tilbud fremstår heller ikke som gode nok, sett i lys av behovene, heter det i rapporten.

— Hva er det viktigste universitetene og høgskolene kan gjøre for å bidra til den ønskede grønne omstillingen?

— Det er viktig at universitets- og høgskolesektoren fortsetter dialogen med arbeidslivet, både med tanke på dimensjonering av studieplasser, rekruttering, men også tilpasning av innhold. Dette er viktig for å få utdannet kandidater med den riktige kompetansen for et arbeidsliv i rask grønn omstilling, sier utvalgsleder Sveinung Skule til Khrono.

Vil ha mer fleksible tilbud

Utvalget mener også det er viktig at studietilbud ved universiteter og høgskoler gjøres tilgjengelige for personer som er i jobb.

— Mange institusjoner utvikler fleksible tilbud, og antallet studenter som deltar på slike tilbud øker. Både finansieringsutvalget, ekspertutvalget for etter- og videreutdanning og UHR peker imidlertid på barrierer for rask utvikling av korte, fleksible tilbud, herunder at utvidelse av slike tilbud vil kreve ekstra ressurser, skriver utvalget.

Utvalget påpeker videre at regjeringens tilskuddsordninger for fleksibel og desentralisert utdanning har bidratt positivt, og at endringen i egenbetalingsforskriften vil kunne øke ressursene og kapasiteten til å etablere flere slike tilbud. 

— Det siste forutsetter imidlertid betalingsvillighet blant arbeidsgiverne eller arbeidstakerne. I dag opplever samtidig mange at eksisterende tilbud ikke er fleksible og tilgjengelige nok. Utvalget mener derfor at utfordringene på dette området er betydelige, heter det.

Trenger flere med teknisk utdanning

Kompetansebehovsutvalget la i vår fram rapporten «Kompetanse for grønn omstilling», der det pekes på stort behov for yrkesgrupper som ingeniører, IKT-spesialister og fagarbeidere innen teknologi og håndverksfag.

Ifølge den nye rapporten er det sammensatte grunner til at det ikke utdannes nok kandidater innenfor tekniske utdanninger. Innenfor IKT-utdanninger ved universiteter og høgskoler er antallet søkere langt høyere enn antallet studieplasser, mens flere ingeniørutdanninger har svak søkning og utfordringer med å fylle opp studieplassene. 

Utvalget påpeker at etterspørselen etter utdannede innenfor tekniske fag påvirkes av eksterne forhold som konjunkturer og markedsforhold som for eksempel oljeprisen, som igjen påvirker søkningen og tilgangen på læreplasser i fagene. 

— I tider med stor etterspørsel etter teknisk kompetanse i arbeidsmarkedet kan det dessuten være krevende å rekruttere fagkompetanse til undervisning og opplæring, skriver utvalget.

grønn omstilling nyheter kompetansebehovutvalget kompetanse sveinung skule
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS