Debatt ● Justin Valasek

Ansatte på innstegsvilkår har ikke råd til å bli syke

Da fastlegen til Justin Valasek anbefalte sykemelding, takket han først nei. Som ansatt på innstegsvilkår ved NHH, følte han at han ikke hadde råd til å ta fri om han skulle innfri retningslinjene i kontrakten.

Mann i jakke, frossent høstlandskap i en park
— Jeg begynte å frykte at jeg, godt over et tiår etter doktorgraden min, igjen måtte flytte med kone og barn for å finne en ny jobb.
Justin Valasek
Postdoktor på innstegsvilkår Justin Valasek
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg er godt vant til presset om å publisere. Akademia er en fantastisk arbeidsplass med enorm frihet til å utforske egne forskningsinteresser. Men det er også et miljø med høyt press, uklare mål og lange tidsfrister som krever høy grad av selvmotivasjon. Alt dette er risikofaktorer for utbrenthet og jobbrelaterte psykiske problemer.

Med dette i bakhodet burde det kanskje ikke ha kommet som et sjokk for meg da jeg oppdaget at jeg selv hadde symptomer på utbrenthet. Enda verre: jeg hadde rett og slett ikke råd til å ta fri for å ta vare på min psykiske helse.

Som ansatt på innstegsvilkår (tenure track) har jeg en fast og begrenset tid til å nå spesifikke mål og kvalifisere for en fast stilling. I motsetning til mine kolleger som er ansatt som postdoktorer eller stipendiater, kan min ansettelsesperiode etter forskriften ikke forlenges ved sykdom som gir rett til sykemelding.

Først litt bakgrunn. Etter doktorgraden min i USA i 2011 og syv år som postdoktor i Berlin, bestemte min kone og jeg å flytte til Bergen. Selv om jeg fikk tilbud om fast ansettelse andre steder i Europa, følte vi at risikoen med innstegsløpet ble balansert opp mot at Skandinavia etter vår mening er det beste stedet i verden å stifte familie.

Til tross for noen tilbakeslag — både noen jeg hadde planlagt for og de som kom overraskende (som f.eks. en pandemi da vi fikk en nyfødt) — var jeg sikker på at jeg var på god vei til å kvalifisere for fast ansettelse ifølge innstegsvilkårene. Dette endret seg imidlertid da jeg fant ut at jeg hadde misforstått hvordan sluttevalueringen skulle foregå, og at publiseringskriteriene i retningslinjene var et minimumskrav istedenfor et tilstrekkelig kriterium. I tillegg ble jeg klar over at det var prestasjonen gjennom hele perioden på 14 år siden doktorgraden min som ville bli evaluert.

Dette kom som et sjokk for meg, og jeg opplevde plutselig at jeg måtte forholde meg til uventede risikoer og usikkerhetsmomenter. I stedet for en klar publiseringsterskel, ville min endelige evaluering avhenge av en komité og fem anonyme forskere. De skulle vurdere om jeg er en av de beste forskerne i min generasjon, og om jeg er kvalifisert for et Advanced ERC-stipend — dette var kravene i de originale retningslinjene for stillingen.

Fra et psykisk helseperspektiv var denne erkjennelsen ekstremt vanskelig for meg å håndtere. Å publisere på et visst nivå var et mål som fremsto klart, og som jeg følte var innenfor min kontroll. Men å overbevise anonyme forskere om at jeg er en av de beste forskerne i min generasjon føltes mer uklart og noe jeg lett kunne mislykkes med, til tross for rimelig god fremgang med publikasjoner.

Jeg begynte å frykte at jeg, godt over et tiår etter doktorgraden min, sto overfor slutten av min akademiske karriere og at jeg måtte flytte med kone og barn igjen for å finne en ny jobb.

Først nektet jeg å innrømme for meg selv hvilken påvirkning denne usikkerheten hadde på min mentale helse. Som mange i akademia ser jeg på meg selv som mentalt sterk og selvmotivert, og karriererelatert stress var ikke noe nytt for meg. Som sagt, jeg er vant til presset om å publisere.

Fastlegen anbefalte sykemelding for å ta vare på min psykiske helse, men jeg takket nei fordi jeg følte at jeg rett og slett ikke hadde råd til å ta fri uten at min ansettelsesperiode ble forlenget.

Justin Valasek

Jeg kunne imidlertid ikke lenger ignorere min psykiske helse da jeg begynte å få fysiske angstanfall for første gang i mitt liv. Jeg bestemte meg til slutt for å kontakte fastlegen min, og hun diagnostiserte meg på bakgrunn av arbeidsrelatert stress. Fastlegen anbefalte sykemelding for å ta vare på min psykiske helse, men jeg takket nei fordi jeg følte at jeg rett og slett ikke hadde råd til å ta fri uten at min ansettelsesperiode ble forlenget.

Heldigvis ombestemte jeg meg. 

Jeg sykmeldte meg og brukte tid for meg selv til å håndtere situasjonen min. Først da begynte jeg å føle meg bedre. Omtrent samtidig ga instituttet meg nyttig ekstern, profesjonell støtte og de har innført reviderte retningslinjer for innstegsstillinger. Jeg vil også fremheve innsatsen til vår lokale tillitsvalgte som hjalp meg gjennom denne svært vanskelige perioden i livet mitt.

Mens min mentale helse er gjenvunnet, og jeg nå er trygg på at dette bare vil være en «blipp» i karrieren og privatlivet mitt, tviler jeg på at min situasjon er unik blant ansatte på innstegsvilkår. Vi har seks til syv år på oss til å oppnå faste kriterier og sykefraværet forlenger ikke den tidsperioden. Det fører til en situasjon der vi rett og slett ikke har råd til å ta fri for helseproblemer, psykiske eller andre.

Det er skrevet mye om psykisk helse blant studenter og ansatte i akademia den siste tiden, og det er godt å se at dette blir tatt på alvor. Derfor håper jeg at regelverket kan endres for oss, og at ansatte i innstegsstillinger kan stole på at de kan ta den tiden de trenger når sykdom eller andre ting skaper behov for sykemeldinger og fokus på egen helse.

meninger justin valase innstegsstillinger debatt nhh sykefravær psykisk helse
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS