Ankesak om selvplagiat behandles neste uke. Ulovlig oppnevnelse blir sentralt

Saken har fått mye oppmerksomhet. Den handler om at en student ble utestengt fra Høgskolen i Innlandet (HINN) i ett år for å ha gjenbrukt sin egen tekst på en konteeksamen. Vedtaket ble deretter stadfestet av både Felles klagenemnd og Oslo tingrett.

Studenten har anket tingrettsdommen, og Borgarting lagmannsrett skal behandle saken den 17. november. Khrono har fått innsyn i partenes sluttinnlegg.

Og det har skjedd ting siden Oslo tingrett behandlet saken. 

VG avdekket i september at Kunnskapsdepartementet hadde oppnevnt leder Marianne Klausen for felles klagenemnd ulovlig. Hun ble nemlig oppnevnt for en tredje periode, selv om forskriften fastslår at ingen medlemmer kan oppnevnes for mer enn to perioder.

Opprop

«Massiv interesse» for opprop mot selv­plagieringsdom

Mener vedtaket er ugyldig

I studentens sluttinnlegg går det fram at hun mener klagenemndas  vedtak må kjennes ugyldig fordi Klausen var ulovlig oppnevnt.

Studenten trekker blant annet fram at nemndas tidligere nestleder, jussprofessor Bjørn Henning Østenstad, var uenig med nemnda i at selvplagiat skulle straffes med to semesters utestengelse. Østenstad tok dissens i flere saker om selvplagiat, og trakk seg våren 2022 som nestleder etter én periode.

I sluttinnlegget skriver studentens advokat Magnus Stray Vyrje at hvis Klausen ikke hadde blitt ulovlig oppnevnt, er det «nærliggende å tro» at Østenstad hadde blitt oppnevnt som ny leder, og dermed vært leder for nemnda da den behandlet studentens sak.

Og siden Østenstad er professor i forvaltningsrett, er det «nærliggende at nemndas nye medlemmer kunne stilt seg åpne» for å vurdere studentens gjenbruk annerledes enn de ville gjort under ledelse av Klausen, lyder resonnementet.

Videre hevdes det at når «Klausen var ulovlig oppnevnt, var nemnda ikke lovlig sammensatt og vedtaksfør.» Da er det «umulig å ha tillit til at nemndas avgjørelse» av studentens klage er korrekt.

Hvilken påvirkning hadde Marianne Klausen? 

Et kjernespørsmål er hvilken påvirkning Marianne Klausen kan ha hatt på vedtakene den perioden hun var ulovlig oppnevnt.

I forvaltningslovens paragraf 41 står det nemlig at selv om saksbehandlingsreglene ikke er fulgt, er vedtaket «likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold.»

Studenten hevder at Klausens deltakelse «uansett kan ha virket inn på nemndas avgjørelse». «Domstolene skal ikke fundere på hva nemnda ville ha kommet til om den var lovlig sammensatt», står det i studentens sluttinnlegg. 

Regjeringsadvokaten: Nemnda var vedtaksfør 

Regjeringsadvokaten bestrider ikke at Klausen var ulovlig oppnevnt.

«Departementet skulle difor ha endra si eiga forskrifta før oppnemninga, noko som ikkje vart gjort», skriver regjeringsadvokat Magnus-Johan Færø i sitt sluttinnlegg.

Men vedtaket er ikke ugyldig av den grunn, mener han. 

Færø viser til at forskriften sier at nemnda er vedtaksfør når leder eller nestleder og minst fire andre medlemmer, herav en studentrepresentant, deltar.

Dette var tilfelle under behandlingen, og «nemnda hadde difor personell kompetanse til å fatte vedtaket uavhengig av Klausen», skriver han.

Han viser også til at to tingretter nylig har vurdert dette spørsmålet. I begge sakene kom tingrettene til at fuskevedtakene til Felles klagenemnd var gyldige, selv om Marianne Klausen var ulovlig oppnevnt som leder.

felles klagenemnd

To tingretter: Fuskevedtak gyldige tross ulovlig oppnevnelse av leder

Henviste til primærkildene

I tilsvaret argumenterer studenten videre for at handlingen hennes ikke kan karakteriseres for fusk. 

Hun hadde brukt to avsnitt fra en besvarelse innenfor samme emne som hun ikke hadde bestått. I begge avsnittene henviste hun til primærkildene hun bygget på.

Handlingen hennes omfattes ikke klart av fuskeregelverkets beskrivelse, mener hun:

«Høgskolens forskrift uttaler ikke at det medfører fusk når studentene gjenbruker formuleringer innenfor samme emne som de ikke har fått uttelling for, og hvor de henviser til de primærkilder som formuleringene bygger på. Fuskeregler som definerer en fuskehandling uten å bygge på kravet til faglig betryggende vurdering, er uhjemlet.»

Hun hevder at Felles klagenemnd, som behandlet saken hennes, ikke sammenlignet hennes avsnitt med primærkildene som hun henviste til. Dette beskriver hun som en saksbehandlingsfeil, som kunne ha påvirket nemndas vedtak.

fusk

Minst 90 studenter ute­stengt for selvplagiat. Ett universitet skiller seg ut

Viser til forskningsetikken 

I sluttinnlegget viser hun også til at det innenfor forskningsetiske normer ikke regnes som fusk å gjenbruke egne henvisninger og materiale som man ikke har fått uttelling for.

Uansett mener hun at reaksjonsfastsettelsen bør tas hensyn til at det er forskjell på å plagiere andres arbeid og å gjenbruke eget arbeid som ikke har gitt uttelling. 

I forbindelse med sitt forslag til ny universitets- og høgskolelov, har også regjeringen understreket at selvplagiat skal straffes mildere enn vanlig plagiat. Loven er ikke vedtatt av Stortinget ennå. 

Regjeringsadvokaten: Ingen tvil om fusk 

Regjeringsadvokaten står imidlertid fast ved at studenten fusket. Det er opp til utdanningsinstitusjonene å lage regler for hva som regnes som fusk. I reglementet til HINN er det ingen tvil om at å gjenbruke eget materiale, uten å opplyse om dette, er å regne som fusk på eksamen, framholder Magnus-Johan Færø.

Og om man ikke får noen åpenbar fordel på eksamen av gjenbruken, vil gjenbruk føre til at eksamenssvaret ikke lenger utgjør et selvstendig og originalt produkt utarbeidet i prøvesituasjonen, argumenterer regjeringsadvokaten. Derfor har HINN bestemt at det skal opplyses om gjenbruk, slik at sensorene kan ta hensyn til dette.

Han mener videre at studenten handlet forsettlig, selv om hun ikke hadde til hensikt å fuske. Han mener at gjenbruk av eget arbeid ved kopiering og liming av tekst krever en aktiv handling, og det var klart at studenten var klar over at hun gjorde dette under eksamenen.

— Alvorlig tillitsbrudd 

Til slutt argumenterer regjeringsadvokaten for at utestenging i to semestre er riktig. Hun fulgte ikke reglene som hun selv oppga at hun hadde satt seg inn i og ville følge, noe som ifølge regjeringsadvokaten innebærer et alvorlig tillitsbrudd.

Han viser til at fast praksis hos Felles klagenemnd ved forsettlig fusk, inkludert gjenbruk av eget materiale, er utestengelse i to semestre.

«Det er ikkje grunnlag for å vike frå dette her, særleg i lys av dei skjerpende omstenda», skriver regjeringsadvokaten, og viser blant annet til at hun var en svært erfaren student og at hun ved en tidligere anledning hadde fått en advarsel om at kildebruken hennes grenset mot plagiat.

Mener studenten skal dekke saks­omkostningene

Regjeringsadvokatens påstand er at anken ikke blir tatt til følge og at staten får dekket saksomkostningene.

Studentens ber om at fuskevedtaket til Felles klagenemnd blir kjent ugyldig, subsidiært at utestengelsesperiode er for lang, og at staten dekker studentens saksomkostninger.

Det er satt av én dag til ankeforhandlingen.

Det er ikke lagt opp til at noen andre enn studenten skal forklare seg for lagmannsretten. 

felles klagenemnd

Eksperter kritiske til dommer: — Gode grunner for at fuskevedtak bør kjennes ugyldige