Debatt ● Cecilie Hellestveit, Gro Nystuen, Vidar Strømme

Akademisk ytringsfrihet – rammer og premisser for å gripe inn i denne

Poenget med vår kronikk var nettopp ikke å ta stilling for eller imot akademisk boikott av israelske universiteter, men å skissere opp premissene for diskusjonen om en eventuell akademisk boikott, skriver Hellestveit, Nystuen og Strømme i sitt svar til Zyberi.

Både myndigheter og læresteder må forholde seg til den akademiske ytringsfriheten, slik den følger av både Grunnloven og av menneskerettighetskonvensjoner, skriver Hellestveit, Nystuen og Strømme.
Cecilie Hellestveit
Spesialrådgiver Cecilie Hellestveit
Gro Nystuen
Assisterende direktør Gro Nystuen
Vidar Strømme
Fagdirektør Vidar Strømme
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Som svar på vår kronikk om boikott og akademisk ytringsfrihet publisert i Khrono den 27. juni, hvor vi argumenterer for noen felles kriterier for akademisk boikott, publiserte professor i folkerett ved UiO Gentian Zyberi en mot-kronikk den 10. juli, hvor han sier seg uenig med oss. Det har vi naturligvis ingen problemer med, men det er ikke helt klart hva han mener at kriteriene for slik boikott er eller bør være.

Vi viste i vår kronikk til at statlige myndigheter er bundet av folkeretten og vil derfor måtte gi lover som universitetene må følge hvis for eksempel FN vedtar sanksjoner mot et land. Zyberi mener at det er for snevert å vise til at universiteter bare kan bli forpliktet av statens ansvar for å følge sanksjoner vedtatt av FN. Han sier at også universiteter og høyskoler er direkte forpliktet til å følge folkeretten. Dette er upresist. Offentlige universiteter og høgskoler kan, på samme måte som barnevernstjenesten eller sykehjem, påføre staten ansvar for menneskerettighetsbrudd, men de er ikke pliktsubjekter under folkeretten – det er det stater som er. Også UNESCO-konvensjonen Zyberi viser til, retter seg mot statsparter.

I kronikken peker Zyberi på fem «sentrale» spørsmål ved en vurdering av akademisk boikott. Disse dreier seg om hvorvidt en okkupasjonsmakt bedriver alvorlige brudd på retten til utdanning på territoriet, slik som diskriminering, drap på studenter og akademikere, ødeleggelse av institusjoner, og om disse bruddene er tydeliggjort for okkupasjonsmakten uten at det har skjedd endinger. Zyberi konkluderer med at i slike tilfeller må norske universiteter og høgskoler boikotte israelske universiteter for ikke å bli medskyldige i å forlenge den ulovlige situasjonen.

Zyberi forklarer ikke grunnlaget for at de norske institusjonene skulle kunne bli «medskyldige» uten at den norske statens plikt er utløst. Det finnes riktignok ulike former for medvirkning, men som vi redegjorde for i vår opprinnelig tekst, vil neppe det å avstå fra akademisk boikott kvalifisere som medvirkning til folkerettsbrudd.

Inngrep i akademisk frihet bør skje etter offentlig tilgjengelige prinsipper som sikrer forutberegnelighet og likebehandling.

Cecilie Hellestveit, Gro Nystuen, Vidar Strømme

Vi mener at det kan være relevant som politisk markering å gå til boikott av akademiske institusjoner ved alvorlige menneskerettighetsbrudd og andre grunnleggende brudd på folkeretten. Vårt poeng er at det må eksistere noen felles kriterier og retningslinjer for hvilke situasjoner som skal utløse slik boikott. Etter vårt syn er det nødvendig med en vurdering som både er bredere enn Zyberis spørsmål, og som dessuten er klarere forankret i folkerett eller menneskerettigheter. Inngrep i akademisk frihet bør skje etter offentlig tilgjengelige prinsipper som sikrer forutberegnelighet og likebehandling. Zyberi skriver selv at beslutninger om boikott må baseres på «et klart sett med standarder som krever et nivå av åpenhet og offentlig ansvarlighet …» Dette er vi hjertens enige i. Det er nettopp mangelen på et klart sett med standarder som har ført til mangelfull saksbehandling av boikottspørsmålet ved flere læresteder.

Zyberi mener at Norge bør vurdere å bringe en sak mot Israel inn for Den internasjonale domstolen i Haag med påstand om brudd på UNESCO-konvensjonen om diskriminering i utdanning. Denne konvensjonen inneholder nemlig en mulighet til å la domstolen ta stilling til uenigheter angående tolkning og anvendelse av denne traktaten. Etter vårt syn vil dette være en lite fruktbar strategi, fordi konvensjonen forutsetter at begge parter til en slik diskusjon må være enige om å la domstolen3 behandle den. Israel vil neppe overveie noe slikt.

Zyberi tillegger oss også synspunkter vi ikke har gitt uttrykk for. Han spør: «Hvorfor er det så vanskelig å erkjenne denne langvarige ulovlig situasjonen og ta klart avstand fra israelske myndigheters systematiske undertrykking av palestinske utdanningsinstitusjoner, akademikere og studenter over flere tiår?»

Det er ikke vanskelig i det hele tatt. Vi deler Zyberis frustrasjon over krigen på Gaza, og mener også at israelsk politikk ovenfor palestinsk akademia, palestinske utdanningsinstitusjoner og palestinske studenter gjennom en årrekke er uakseptabel og bør fordømmes. Poenget med vår kronikk var nettopp ikke å ta stilling for eller imot akademisk boikott av israelske universiteter, men å skissere opp premissene for diskusjonen om en eventuell akademisk boikott, særlig med henblikk på de menneskerettslige rammer som inngrep i den akademiske friheten i Norge må skje innenfor. Både myndigheter og læresteder må forholde seg til den akademiske ytringsfriheten, slik den følger av både Grunnloven og av menneskerettighetskonvensjoner. Inngrep må begrunnes etter særlige krav om lovhjemmel, forholdsmessighet og nødvendighet. Alle inngrep i den akademiske friheten må tåle denne testen. Dette bør være basiskunnskap for alle universiteter og høgskoler og deres ansatte.

gentian zyberi gro nystuen meninger akademisk boikott cecilie hellestveit vidar strømme norges institusjon for menneskerettigheter debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Innlandet-forsker vant internasjonal konkurranse

    Joar Hystad

    Avhandlingen til Tine Petersen Malonæs på Høgskolen i Innlandet (HINN) er kåret til den beste innen næringslivshistorie i Europa, skriver Høgskolen i Innlandet på sin nettside.

    Det er foreningen EBHA (European Business History Association) som står bak kåringen. I en kommentar på HINNs nettside sier Malonæs at hun syns det er stort å få en slik anerkjennelse.

    — Det styrker min akademiske selvtillit og det øker motivasjonen til å fortsette med forskning på dette nivået, sier Malonæs.

    Hun jobber til daglig som førsteamanuensis på Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet, men disputerte på et doktorgradsprogram på Handelshøyskolen BI i Oslo i august 2023.

    Avhandlingen handler om en stor, norsk industribedrift, nemlig Kongsberg Gruppen.

    — Jeg skrev en avhandling om hvordan Kongsberg Gruppen har lykkes med innovasjon i norsk forsvars- og maritim industri i perioden 2000-2015, forteller Malonæs.

    Som vinner mottok hun et diplom, 500 euro og muligheten til å promotere avhandlingen i EBHAs nyhetsbrev.

    Tine Petersen Malonæs.

  • Statsministeren i Bangladesh går av

    Elise Lystad

    Statsministeren i Bangladesh har gått av, skriver Al Jazeera.

    Statsministerboligen har blitt stormet av demonstranter, og statsminister Sheik Hasina har forlatt ikke bare boligen sin, men også landet.

    I ukesvis har det vært store demonstrasjoner mot en kvoteordning der enkelte grupper har forrang på jobb i staten. Demonstrasjonene startet ved et universitet i hovedstaden Dhaka, men har spredt seg voldsomt. Nesten 100 mennesker ble drept bare på søndag, skriver The Guardian.

    Ifølge den britiske avisen oppfordret studentaktivister allerede i går folk til å trosse portforbudet mandag for å demonstrere i hovedstaden Dhaka, og legge press på statsministeren for å gå av.

  • Vil ha nytt høgskolebygg i Fredrikstad

    Joar Hystad

    Statsbygg anbefaler at Høgskolen i Østfold (HiØ) får bygge et nytt høgskolebygg i Fredrikstad sentrum, skriver Fredriksstad Blad.

    Leiekontrakten for dagens høgskolebygg på Kråkerøy utløper i 2030. Statsbygg foreslår ellers at Akademi for scenekunst fortsetter driften i dagens lokaler.

    Rektor ved Høgskolen i Østfold, Lars Petter Jelsness-Jørgensen, uttaler at HiØ-ledelsen og styret er positive til Statsbyggs forslag.

    Et eventuelt nytt høgskolebygg kan stå ferdig i 2032. Finansdepartementet skal nå kvalitetssikre tall og beregninger som er gjort i utredningen. Deretter skal saken tilbake til Kunnskapsdepartementet, som så skal ta en endelig beslutning, skriver Fredriksstad Blad.

    HiØ-rektor Lars Petter Jelsness-Jørgensen er positiv til Statsbyggs forslag om nytt høgskolebygg i Fredrikstad sentrum.

  • Vant prestisje­fylt kunstig liv-pris

    Sveinung Engeland

    Professor Stefano Nichele ved Høgskolen i Østfold ble tildelt en prestisjefylt pris på årskonferansen til den internasjonale organisasjonen for kunstig liv (ISAL) i København i juli.

    Organisasjonens Distinguished Early-Career Investigator Award går til forskere som er tidlig i karrieren, men som allerede har gitt fremragende bidrag til fagfeltet kunstig liv.

    Kunstig liv er et fagfelt som studerer prinsipper og simulering av levende systemer, inkludert deres forskjellige aspekter som kunstig intelligens, kunstig evolusjon og kunstig utvikling.

    Nicheles doktorgrad handler om evolusjon og kompleksitet i kunstig liv-systemer.

    Stefano Nichele mottar pris
    Stefano Nichele mottar prisen i København.

  • Høy strykprosent på forkurs

    Hege Larsen

    Strykprosenten ved matematikkeksamen på OsloMet sitt forkurs til ingeniørstudier er på 40 prosent, skriver Klassekampen.

    — Det var bekymringsverdig mange som klarte overraskende lite på eksamen, sier professor i beregningsvitenskap og instituttleder André Brodtkorb ved OsloMet til Klassekampen.

    OsloMet tilbyr ettårig forkurs for ingeniører som kvalifiserer til bachelor- og mastergrad i ingeniørfag. Det er høyt snitt på årsstudiumet, hvor ordinær poengsum er 55,7.

    40 prosent strøk altså på matematikkeksamen som var den 31. mai i år. Tidligere år har strykandelen vært rundt 20 prosent.

    — Det er noen naturlige svingninger mellom årskull. Noen kull er sterke, og andre er mindre sterke. Årets resultater var oppsiktsvekkende svake, sier Brodtkorb.

  • Avbrøt oppskyting av NTNU-rakett

    Sveinung Engeland

    Studentorganisasjonen Propulse NTNU måtte avbryte en planlagt oppskyting av raketten Valemon fra Haltdalen, melder NRK.

    Raketten, som er seks meter lang og veier 120 kilo, skulle vært skutt opp i slutten av juli, men under en test av motoren ble det avdekket «utfordringer». Det blir dermed ingen oppskyting, i hvert fall ikke i år, opplyser statskanalen, som siterer avisa Fjell-Ljom.

    Propulse NTNU utvikler raketter og rakettmotorer og har tidligere skutt opp fem raketter. Valemon er den første raketten deres som skulle bli skutt opp fra norsk jord.

    Les mer om Propuls sin rakett her.

  • Postdoktorer får stipend

    Elise Lystad

    To postdoktorer ved Michael Sars-senteret på Universitetet i Bergen (UiB) får hvert sitt prestisjestipend, melder universitetet på sin nettside.

    — Vi er ekstremt stolte av Emily og Ruth som har vunnet disse prisene. De er et sterkt bevis på den fremragende forskningen og utdanningen som vi står for på Sars, og på de mange mulighetene som kommer ut av det, sier Lionel Christiaen, direktør ved Michael Sars-senteret.

    Emily Claereboudt mottar et Marie Sklodowska-Curie Postdoctoral Fellowship, som hun vil bruke på forskning om skal gjennomføre et prosjekt om sjøpølsers kjemiske økologi.

    — Jeg er veldig glad for at jeg skal få jobbe med sjøpølsene mine igjen, som jeg elsker og forguder. Men jeg er også glad for at jeg endelig får den anerkjennelsen for forskningen min som jeg har ønsket meg en stund, sier Claereboudt.

    Ruth Styfhals får et EMBO Postdoctorial fellowhip for å studere nerveutvikling hos ribbemaneter.

    Ribbemaneten Mnemiopsis Leidyi, en invasiv art som er vanlig langs norskekysten og brukes av forskere til å studere opprinnelsen til dyrs nervesystemer.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS