UH-toppene ble til slutt enige om Gaza-uttalelse

Universitets- og høgskolerådet (UHR) vedtok mandag en uttalelse om Gazakrigen etter en lang diskusjon i styret.

Diskusjonen dreide seg særlig om en formulering i generalsekretærens utkast til uttalelse om at universiteter og høgskoler ikke skal føre selvstendig utenrikspolitikk. Om dette var det uenighet i styret, men etter en pause på bakrommet ble formuleringen endret til at universiteter og høgskoler ikke har som sin rolle å ta selvstendige utenrikspolitiske standpunkter.

Uttalelsen ble til slutt vedtatt enstemmig i styret (se hele uttalelsen i faktaboks).

Ville fjerne formulering

Leder av Norsk studentorganisasjon, Oline Sæther, ønsket i utgangspunktet å fjerne uttalelsen om at universiteter og høgskoler ikke skal drive selvstendig utenrikspolitikk. Hun mente blant annet at man dermed sa fra seg muligheten til å reagere ved andre konflikter i verden.

— Det kan virke som en ansvarsfraskrivelse, at man ikke skal mene noe om det som skjer i verden, mente hun.

Hun mente dessuten at universiteter og høgskoler opptrer som politiske aktører i mange andre sammenhenger, for eksempel når man tar imot flyktninger.

I et alternativt forslag til uttalelse fra NSO var punktet om at universiteter og høgskoler ikke skal drive med utenrikspolitikk tatt ut.

Etter at NSO-lederen, OsloMets rektor Christen Krogh og UHR-leder Sunniva Whittaker hadde tilbrakt en halvtime på et bakrom, ble partene enige om en modifisert, litt mykere formulering.

akademisk boikott

Universitetet i Stavanger stopper Israel-samarbeid

Viste til elementer av trakassering

Det ble også diskusjon om en formulering om at ytringer og demonstrasjoner skal gjennomføres med respekt for alle medarbeidere og studenter og ta hensyn til at universiteter og høgskolers virksomhet kan fortsette.

Bakteppet var blant annet nyheten mandag morgen om at studenter blokkerte inngangen til rektor Margareth Hagens kontor på Universitetet i Bergen.

NSO-lederen mente at formuleringen kunne leses som at man vil dempe friheten til å ytre seg og demonstrere.

— Dette tolket vi som at man ikke skal være til bry. Vi mener det er uheldig hvis hensynet til virksomheten settes opp mot friheten til å ytre seg og demonstrere, sa hun.

Styremedlem og rektor ved Norges Handelshøyskole (NHH), Øystein Thøgersen, påpekte at det har vært elementer av trakassering blant ytringene og demonstrasjonene som har foregått ved universiteter og høgskoler. Både han og andre av rektorene i styret påpekte at det bør være en selvfølge at demonstrasjonene ikke skal hindre den normale virksomheten ved universiteter og høgskoler.

Vil bevare ytringsrommet

Christen Krogh påpekte på sin side at Universitets- og høgskolerådet ikke må uttale seg på en sånn måte at det begrenser ansatte og studenters rom for å uttrykke sin mening.

— Jeg er veldig opptatt av at studenter og ansatte skal bruke sin rett til å uttrykke seg. En opplyst samfunnsdebatt har en egenverdi. Hvis institusjonen tar for tydelig stilling, kan det begrense studentenes og ansattes deltakelse i samfunnsdebatten, sa han.

Diskusjonene på bakrommet endte med at det ble tatt inn en formulering om at universiteter og høgskoler skal legge til rette for at vanskelige spørsmål skal kunne diskuteres.

Palestina

Telter utenfor rektors kontor. — Vil ha handling, ikke dialog

Tok bort punkt om gjenoppbygging

I UHRs opprinnelige forslag sto det at når krigen er over, bør norske læresteder ta del i gjenoppbyggingen av de akademiske institusjonene som er skadet eller ødelagt som følge av krigen.

Dette valget styret å fjerne fra uttalelsen. Begrunnelsen var at den fremsto som en fysisk oppfordring om å delta i gjenoppbyggingen, og dessuten at det bør være opp til hver enkelt institusjon å avgjøre hva den eventuelt kan bidra med for å få opp igjen aktiviteten ved institusjoner som er skadet eller ødelagt som følge av krigen.

Vanskelige boikottdebatter

Ved flere av universitetene har det vært vanskelige og konfliktfylte diskusjoner om akademisk boikott av Israel. Sist ute var Universitetet i Stavanger, der to studentrepresentanter fremmet sak med forslag om boikott. Vedtaket etter en lang debatt i styret ble at universitetet avslutter alle institusjonelle samarbeidsavtaler med israelske institusjoner og inngår heller ingen nye avtaler så lenge krigshandlingene pågår. Et lignende vedtak gjorde OsloMet i februar.

I mai sa styret ved Universitetet i Agder nei til 63 ansatte som i et brev ba styret om å vedta akademisk boikott og ved Universitetet i Oslo diskuterte styret akademisk boikott for tredje gang 14.mai. Der ble vedtaket at «akademisk boikott av Israel ikke er formålstjenlig».