Debatt anfinset, denham, og johannessen

Akademisk frihet, etnisitet og forsknings­etikk

Dette handler ikke om berøringsangst mot å forske på samiske levninger eller mulige samiske levninger, skriver innleggsforfatterne om forsknings­prosjekt på hodeskalle fra Finnmark.

Avslaget som lege og professor Per Erling Holck fikk mot å forske på en hodeskalle fra Finnmark, var begrunnet i forskningsetiske vurderinger og ikke relatert til akademisk frihet, forklarer innleggsforfatterne på vegne av Skjelettutvalget.
Avslaget som lege og professor Per Erling Holck fikk mot å forske på en hodeskalle fra Finnmark, var begrunnet i forskningsetiske vurderinger og ikke relatert til akademisk frihet, forklarer innleggsforfatterne på vegne av Skjelettutvalget.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I et oppslag i Khrono publisert 30.12.2021 blir det under fanen akademisk frihet beskrevet at professor emeritus Per Holck har fått avslag på sitt forskningsprosjekt fordi det kunne spre fordommer mot samene. Ifølge artikkelen er Holcks akademiske frihet innskrenket fordi «...et nasjonalt utvalg bestemmer hvilke prosjektet som skal få grønt lys for å forske på skjeletter i samlingen».

Den konkrete saken handler derimot ikke om akademisk frihet, men om forskningsetikk. Forskeres akademiske frihet er nettopp begrunnet i forskningsetikken: Det skal være stor frihet til å utvikle vitenskapen, en frihet som oppnås ved å følge god vitenskapelig praksis, derunder forskningsetiske prinsipper.

Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget) er et faglig uavhengig, tverrfaglig utvalg i De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK). Skjelettutvalget skal være en bidragsyter til etisk god og ansvarlig forskning på menneskelige levninger og gir råd og veiledning til forskere, institusjoner og myndigheter. Det er institusjonene som avgjør om et prosjekt skal gjennomføres eller ikke.

Selv om utvalget ikke har beslutningsmyndighet, er vi klar over at et råd fra utvalget er tungtveiende. Å konkludere med at et prosjekt ikke er forskningsetisk forsvarlig, som utvalget gjorde i Holcks prosjekt, er sterkt, og en konklusjon utvalget svært sjelden treffer.

Det var mange faktorer som spilte inn da utvalget vurderte forskningsetikken i prosjektet.

Sentralt var hensynet til et unikt materiale. Hodeskallen er en av de eldste menneskelige levningene fra Nord-Norge og den aller eldste fra Finnmark vi kjenner til. Holcks prosjekt ville bruke biter av hodeskallen for analyse, såkalt destruktiv prøvetaking. Slik prøvetaking av et unikt materiale bør være godt begrunnet og veies opp mot en vurdering av prosjektets kvalitet og gjennomførbarhet.

Å konkludere med at et prosjekt ikke er forskningsetisk forsvarlig, som utvalget gjorde i Holcks prosjekt, er sterkt, og en konklusjon utvalget svært sjelden treffer.

Representanter for Skjelettutvalget

Prosjektbeskrivelsen som ble sendt inn til utvalget, hadde tittelen Etnisitetsbedømmelse av en stenalderskalle fra Finnmark. Den ga en tydelig indikasjon om at etnisitet var en viktig del av prosjektet. I prosjektbeskrivelsen skrev Holck at «DNA-analyser har i den senere tid gitt oss viktig informasjon om bl.a. etnisitet» og at «Vi mener det vil være av interesse å få bestemt haplogruppen(e) til dette funnet, da det antagelig vil bidra til å kaste lys over den samiske populasjonshistorikken i denne delen av Norge».

Dette står i kontrast til Khrono-artikkelen, hvor Holck uttaler at han «ikke [har] uttrykt noe ønske om å kaste lys over den samiske populasjonshistorien». Utgangspunktet til Holck er at mtDNA haplogruppene (grupper av gener som er arvet via morslinjen) V og U5b, har høyere frekvens blant samiske befolkningsgrupper enn i den øvrige befolkningen i Norge. Ut fra den informasjon utvalget hadde var det vanskelig å konkludere annerledes enn at prosjektet har som mål å bestemme om individet er samisk eller ikke ved identifikasjon av mtDNA haplogruppe.

Holck mener at «…haplogrupper gir oss en viss kunnskap om etnisitet». Dette står i kontrast til Johannes Krause, samarbeidspartner i prosjektet, som uttaler at han «på det sterkeste avviser alle konklusjoner om menneskelig befolkningshistorie som utelukkende er basert på enkelte genetiske loci som mtDNA eller Y-Chr».

Krause var nylig medforatter på en artikkel om etikk knyttet til DNA-forskning på menneskelige levninger hvor det eksplisitt står at «it is inappropriate for genetic data to be used as an arbiter of identity». Dersom denne type materiale skal si noe om hvor nært individer er knyttet til andre, krever det langt mer data enn de Holck ønsket å hente ut. Det ser derfor ut til å være uenighet eller forvirring blant samarbeidspartnerne om prosjektmålene og metodikken.

Holck har rett i en veldig snever forstand når han sier at «haplogrupper gir oss en viss kunnskap om etnisitet». Dette kan sies basert på informasjon fra nyere tids grupper, hvor vi har forkunnskap om individets eller gruppens etniske identitet. Vi kan med stor sannsynlighet forutsi haplogruppen til et individ vi vet tilhører en samisk befolkningsgruppe, men vi kan ikke bruke argumentet motsatt vei: haplogruppe avslører ikke etnisitet.

Etnisitet er en sosial konstruksjon som gjør at man oppfatter seg som forskjellig fra andre og at denne forskjellen blir gjort relevant i ulike sosiale sammenhenger. Det at et steinalderskjelett plasseres i en gitt haplogruppe, kan ikke engang fastslå nært slektskap til samer. Tilhørighet til en slik haplogruppe vil bare bety at en deler en felles stamfar/-mor med et samisk individ av samme haplogruppe. At to individer deler samme opphav på et eller annet tidspunkt i fortiden sier ingenting om deres etnisiteter.

Selv om resultatet av prøvetakingen skulle bli at individets DNA tilhører en haplogruppe som er utbredt blant moderne samiske befolkningsgrupper, er det problematisk å bruke betegnelsen «same» om dette individet. Samisk eller norsk er betegnelser på identiteter som tas i bruk mye senere enn yngre steinalder, og vi har få (om noen) holdepunkter for at samisk eller norsk identitet strekker seg tilbake til yngre steinalder.

I sin rådgivende uttalelse om prosjektet stiller Skjelettutvalget også spørsmål rundt publiseringsplaner og eierskap til data i ettertid. Utvalget la også vekt på at Holck ikke hadde kontaktet Norges Arktiske Universitetsmuseum, UiT, som har forvaltningsansvar for hodeskallen og som er den rette instansen til å avgjøre i spørsmål om prøvetaking.

Forskning kan ha konsekvenser som ikke er tilsiktet eller forutsett – det kan være ønskede konsekvenser, men også uønskede konsekvenser. Det ligger til forskeren å vurdere hensynet til eventuelle berørte parter og mulige eller sannsynlige konsekvenser av forskningen. Den vitenskapelige ideen forskningsprosjektet bygger på, er ideen om at samene har vært genetisk og kulturelt isolert siden steinalderen.

Denne ideen, som for lengst er en foreldet og tilbakevist idé, har blitt brukt historisk for å rettferdiggjøre en rekke fordommer, marginalisering og overgrep mot samene. En utilsiktet konsekvens av å bygge forskning på en slik idé kan være at idéen styrkes på ny.

Utvalget understreker at de ikke antar at dette er Holcks intensjon, men det er en svakhet ved prosjektet at han ikke reflekterer rundt disse mulige utilsiktede konsekvensene. Forskning som projiserer etniske begreper bakover i tid kan fremme ideen om at sosiale konstruksjoner som etnisitet eller rase også er biologiske virkeligheter, at rase eller haplogruppe er en universell størrelse som tilsvarer kulturell tilhørighet på tvers av tid og rom. Det er dette utvalget henviser til som en rest av den vitenskapelige rasismen.

Etter en totalvurdering konkluderte utvalget med at prosjektet ikke var av god nok kvalitet og at det var for mange forskningsetiske problemstillinger som ikke var hensyntatt til at det kunne veie opp for destruktiv prøvetaking av et så unikt materiale.

Denne saken om analyser av skjelettmateriale har derfor lite med akademisk frihet å gjøre, men mye med forskningsetikk å gjøre. Utvalget har ikke vurdert prosjektet slik at det kunne spre fordommer om samer. Ut fra et normativt og forskningsetisk perspektiv er det allikevel naturlig å informere Sametinget/Samediggi om prosjektet, da prosjektets utgangspunkt er «etnisitetsbedømmelse» og å «kaste lys over den samiske populasjonshistorikken».

Dette handler ikke om berøringsangst mot å forske på samiske levninger eller mulige samiske levninger. Utvalget mener tvert imot at kunnskap om det aktuelle individets DNA kan være svært verdifullt, men det krever at forskningen gjøres på en etisk god og gjennomtenkt måte.

Både Krause og Holck uttaler til Khrono at de tviler på at resultatene kan brukes i en antisamisk agenda. Vi mener det er uansvarlig å anta at resultatene av slik forskning eksisterer i en akademisk boble, uten reelle konsekvenser. Det er mulig at Krause ikke er godt informert om den samiske situasjonen i Norge og motstanden mot deres rettigheter og urfolkstatus. Den enorme populariteten til genetisk slektsforskning, en industri som handler om genetisk identifiserbar etnisitet, øker faren for at misbruk av slike data vil bli akseptert som fakta. Dette finnes det en rekke eksempler på.

Også Khronos artikkel har avstedkommet nye artikler i andre media hvor man kan lese feilaktige påstander som at Skjelettutvalget nekter gentesting, at etnisitet var en begrunnelse for avslaget, at Sametinget i praksis kan forhindre forskning på gamle skjeletter, og at «avslaget» handler om forskningssensur.

Norge har vært et foregangsland når det gjelder opprettelsen av et eget uavhengig nasjonalt og tverrfaglig utvalg som behandler etiske sider ved forskning på menneskelige levninger, og blir i en rekke sammenhenger sett på som en modell for andre. I artikkelen i Khrono mener Krause at et nasjonalt utvalg er unødvendig og at slike komiteer bør kobles til de enkelte samlinger. Krauses utgangspunkt er derimot et helt annet.

Tyskland har store koloniale samlinger, store forskningsmiljøer og ingen urbefolkning. Krause er genetiker og går ikke inn på det kulturhistoriske perspektivet, hvilke kontekster og funnsammenhenger de konkrete levningene i Holck sitt prosjekt har inngått i.

Vi mener denne saken, og senere medieoppslag, viser kompleksiteten i de etiske spørsmålene som er involvert i forskning på menneskelige levninger og behovet for grundige forskningsetiske vurderinger. Faglig uavhengige råd er en god forsikring for etisk god og forsvarlig forskning på feltet.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

Powered by Labrador CMS