Fikk nei til forskningsprosjekt fordi det kunne spre fordommer mot samene

— Jeg synes det er en ganske drøy påstand.

Per Holck er oppgitt. Etter planen skulle han ha brukt året til å forske på en 4700 år gammel hodeskalle fra Finnmark. Skallen ligger i en kjeller ved Universitetet i Oslo.

Slik gikk det ikke.

Ønsket om å granske hodeskallen ble avslått. For Holck endte det med anklager om at forskningen han ville gjøre representerer «en rest av den vitenskapelige rasismen», samt kunne spre fordommer mot samene.

Holck er ingen hvem som helst når det gjelder forskning på skjeletter. Han er lege og professor emeritus i anatomi, en nestor på feltet, var i en årrekke faglig leder for De Schreinerske Samlinger ved UiO, der også den 4700 år gamle hodeskallen ligger.

Denne saken stanser ikke ved anklager om «vitenskapelig rasisme». Under overflaten skjuler det seg en strid om forvaltningen av Norges største samling av menneskelige skjeletter.

Holck mener at hans egen akademiske frihet er innskrenket i møte med et nasjonalt utvalg som bestemmer hvilke prosjekter som skal få grønt lys for å forske på skjeletter i samlingen.

— Jeg kan bare uttale meg om den «friheten» jeg selv opplever nå, og føler vel at den er blitt betydelig innskrenket etter Skjelettutvalgets etablering. At jeg må søke eller be om tillatelse til å gjøre jobben min, som pålegger meg å drive forskning på skjeletter, virker litt fremmed for meg, sier han.

Ville ha «etnisitetsbedømmelse»

Men først: Hva i all verden var det Holck ville forske på? La oss gå noen tiår tilbake i tid.

På slutten av trettitallet gjør arkeolog Anders Nummedal utgravinger i Varangerfjorden i Finmark. Blant funnene er det en hodeskalle, som ender i De Schreinerske Samlinger ved UiO.

Etter radiokarbondatering i 1998 blir hodeskallen plassert i starten av perioden neolitikum, den siste delen av steinalderen. Den anslås til å være rundt 4700 år gammel.

Det er denne hodeskallen Holck i midten av mars i år sender en henvendelse om til det såkalte Skjelettutvalget, som gir råd ved henvendelser om forskning på menneskelige levninger i De Schreinerske Samlinger, før eventuell godkjenning fra instituttleder.

Holck vil gjøre en prøvetaking av hodeskallen, til prosjektet «Etnisitetsbedømmelse av en stenalderskalle fra Finnmark».

Som samarbeidspartnere oppgir Holck forskerne Johannes Krause ved Max Planck-instituttet i Tyskland og Svein Davanger ved Institutt for medisinske basalfag på UiO. Davanger overtok som faglig leder for De Schreinerske Samlinger etter Holck.

Davanger som også står oppført på søknaden til Skjelettutvalget, ønsker verken å kommentere prosessen eller avslaget. Men han opplyser til Khrono at han nå ved årsskiftet slutter som faglig ansvarlig for De Schreinerske Samlinger, men at han vil fortsette som forsker ved UiO. Han ønsker heller ikke å uttale seg om den videre forvaltningen av skjelettsamlingen ved Universitetet i Oslo.

Stiller spørsmål ved formålet

I mai ligger søknaden på bordet til Skjelettutvalget.

I mellomtiden har utvalget etterlyst og mottatt en «etisk egenvurdering» fra Holck.

«Vi vet ikke hvilken etnisk gruppe dette individet representerer. Det har så langt ikke vært sikre holdepunkter for at individet er av samisk etnisitet. Det er heller ikke registrert som 'samisk' i samlingen. Det vil være av interesse å se om det kan finnes slektskap med noen av våre dagers befolkningsgrupper,» skriver han blant annet.

I svaret til Holck viser utvalget til flere etiske problemstillinger. En handler om at det er et unikt materiale, det er snakk om en av de eldste menneskelige levningene fra Nord-Norge, de aller eldste fra Finnmark. Det unike ved materialet fastholder også Holck, som skriver at det vil bli behandlet med forsiktighet

Men Skjelettutvalget stiller også spørsmål ved formålet.

«Gitt prosjektets formål, som er å bestemme etnisiteten til individet, står etnisitet helt sentralt i henvendelsen. Utvalget mener at det er særlig to aspekter vedrørende etnisitet som henvender ikke reflekterer over», skriver de og stiller spørsmål om «hvorvidt det er hensiktsmessig å projisere etniske identiteter bakover i tid».

Det er «problematisk å bruke betegnelsen 'same' om dette individet, skriver de og legger til at «samisk eller norsk er betegnelser på identiteter og som tas i bruk mye senere enn yngre steinalder, og vi har få (om noen) holdepunkter for at samisk eller norsk identitet strekker seg tilbake til yngre steinalder».

Så kommer denne dommen:

«Et annet aspekt er at denne type forskning – selv om det er uintendert – fremmer ideen om at sosiale konstruksjoner som etnisitet eller rase også er biologiske virkeligheter, at rase eller haplogruppe er en ahistorisk universell størrelse som tilsvarer kulturell tilhørighet på tvers av tid og rom. Dette er en rest av den vitenskapelige rasismen som var gjeldende i store deler av den moderne perioden.»

De konkluderer med at det ikke er forskningsetisk forsvarlig å gjennomføre prosjektet.

Advarer mot «utilsiktet konsekvens»

Når Khrono noen måneder senere viser til det utvalget skriver og spør hvorfor han søkte om å forske på hodeskallen, svarer Holck at han aldri har uttalt seg om hvorvidt haplogrupper kan anses som en «uhistorisk universell størrelse».

— Men det er vel ingen tvil om at forskning på haplogruppper gir oss en viss kunnskap om etnisitet. At denne type forskning skulle være «en rest av den vitenskapelige rasismen» stiller jeg meg derimot helt avvisende til.

De Schreinerske Samlinger

UiO med «lik i lasten»: Advares mot sensasjonsjournalistikk

— Hva tenker du om at prosjektet dere ønsker å gjennomføre karakteriseres som en «rest av den vitenskapelige rasismen»?

— Jeg er ganske sikker på at mine kolleger i andre land vil stille seg uforstående til påstanden. Å ville vite hva slags folkegruppe som levde i Finnmark for 4700 år siden — en av flere? — burde være interessant å finne ut, og jeg kan vanskelig se noe rasistisk motiv i det.

Skjelettutvalget advarer også mot det de beskriver som en utilsiktet konsekvens:

«Den vitenskapelige ideen som det aktuelle forskningsprosjektet bygger på, er ideen om at samene har vært genetisk og kulturelt isolert siden steinalderen. Denne ideen, som for lengst er en foreldet og tilbakevist idé, har blitt brukt historisk for å rettferdiggjøre en rekke fordommer, marginalisering og overgrep mot samene. En utilsiktet konsekvens av det aktuelle prosjektet kan være at en slik idé styrkes på ny,» skriver de.

— Selv om det er «utilsiktet» som utvalget skriver, tenkte du på at resultatet av forskningen kunne føre til økte fordommer mot samene?

— Nei tvert imot. Dette trodde jeg skulle ha interesse også — ja kanskje nettopp — i samiske kretser. Hvorfor skulle det føre til fordommer, spør Holck.

Avviser påstand fra Skjelettutvalget

En delikat sak, sier den tyske professoren Johannes Krause, som leder instituttet for arkeogenetikk ved Max Planck-instituttet og skulle ha gjort analysen av materialet fra hodeskallen. Ordlyden i søknaden til Skjelettutvalget burde ha vært mer forsiktig, mener han.

— Genetikk kan selvsagt ikke si oss noe om selvidentiteten og etnisiteten til folk som levde for 5000 år siden, skriver han i en e-post til Khrono og viser til at de har analysert lignende aldersprøver fra Kolahalvøya.

— De viser en kompleks blanding av vestlige og nordeurasiske aner. Den genetisk nærmeste gruppen er vår tids samer. Det betyr selvsagt ikke at individet etnisk sett er same. Den genetiske sammensetningen er ganske annerledes og har endret seg mye gjennom tidene. Du kan dessuten ha 100 prosent opphav sør for Sahara, men betrakte deg selv som nordamerikaner, svenske eller islending.

En bør derfor ikke blande genetiske aner med etnisitet eller sosial identitet, understreker han.

— Vi kan bare si noe om hvor nært individer er knyttet til andre eldre eller moderne befolkninger. Over en periode på 5000 år er dessuten alle i Skandinavia i dag i slekt med hverandre. Ingen befolkning har vært isolert, ikke engang islenderne de siste tusen årene. Som ingen annen disiplin har genetikken vist hvor sammensatt og kompleks samfunn er genetisk og at migrasjoner har vært en drivkraft i menneskelig evolusjon. Jeg er derfor uenig i påstanden om at genetikk kan føre til reetablering av gamle ideer om etnisk renhet eller rasisme, sier han.

— Rasebegrepet er et resultat av rasisme

Hver og en av oss har milliarder av forfedre som alle er forbundet gjennom kjernegenomet, sier Krause. Han mener genetikken er den beste disiplinen for å vise hvor sammensatt mennesker er og sier han «på det sterkeste avviser alle konklusjoner om menneskelig befolkningshistorie som utelukkende er basert på enkelte genetiske loci som mtDNA eller Y-Chr».

— Jeg er uenig med utvalget i at den genomiske analysen av de mesolittiske menneskelige levningene ville ha ført til misbruk og utilsiktede konsekvenser. Søknaden burde imidlertid ha vært nøyere formulert og inkludert en refleksjon over noen av utfordringene og tidligere misbruk av genetiske data, sier han.

Krause er forøvrig en av et knippe tyske forskere som for et par år siden sto bak en erklæring der de tok oppgjør med rasisme og klassifiseringen av mennesker i raser. Den ble skrevet i forbindelse med hundreårsmarkeringen av dødsdagen til zoolog og evolusjonsbiolog Ernst Haeckel, kalt Tysklands Darwin.

Med «sin tilsynelatende vitenskapelige klassifisering av menneskelige 'raser' i et 'slektstre'» ga Haeckel «et skjebnesvangert bidrag til en form for rasisme som tilsynelatende var basert på vitenskap», skriver de.

I samme erklæring heter det at «den primært biologiske begrunnelsen for å definere grupper av mennesker som raser — for eksempel basert på fargen på huden eller øynene, eller formen på hodeskallen deres — har ført til forfølgelse, slaveri og drap på millioner av mennesker».

De legger til at «det er ikke, og har aldri vært, et biologisk grunnlag for å snakke om raser. Rasebegrepet er et resultat av rasisme, ikke en forutsetning for det». Det må være en del av «den vitenskapelige anstendigheten» å ikke bruke begrepet rase, mener de.

— Det blir feil å koble genetikk til etnisitet

Det var en rekke faktorer som spilte inn da de ikke anbefalte søknaden, sier Skjelettutvalgets leder Nils Anfinset til Khrono.

— Holck mente DNA-analyser kan gi viktig informasjon om blant annet etnisitet og ønsket å kaste lys over den samiske populasjonshistorikken, sier han og stanser litt opp før han fortsetter:

— Vi er et konsensusutvalg, det er bredt sammensatt, med blant annet teologer, medisinere og representanter med samisk bakgrunn. Det vi reagerte på var ønsket om å teste ut om dette var samisk etnisitet eller ikke.

Han legger til at de i uttalelsen skriver at de tror det var en utilsiktet konsekvens.

REPATRIERING

Her er hodeskallene Universitetet i Oslo aldri fortalte maoriene om

— I begge henseende, uavhengig av resultat, kan man få et resultat som er problematisk. Det blir feil å koble genetikk til etnisitet, det er noe av hovedproblematikken her.

— Krause mener søknaden burde ha vært mer nøye formulert, men er uenig i at det ville ha gitt utilsiktede konsekvenser. Han sier også at en ikke må blande genetiske aner med etnisitet eller sosial identitet.

— Det er jo helt greit, men vi har forholdt oss til det Per Holck skrev til oss. Han ønsket å kaste lys over den samiske populasjonshistorikken i denne delen av Norge.

Til det siste svarer Holck at han ikke har uttrykt noe ønske om å kaste lys over den samiske populasjonshistorien, at han «ønsket ganske enkelt å undersøke om det var mulig å finne ut hva slags folkegruppe som kan ha bodd i Finnmark på den tiden».

Var uenig i utgangspunktet

Anfinset sier at de dessuten var kritisk til andre momenter ved prosjektet.

— Hvem eier rettighetene til resultater som publiseres? Hvordan skal dette publiseres og hvordan er finansieringen av selve prosjektet? Holck hadde heller ikke tatt kontakt med Norges arktiske universitetsmuseum som forvaltningsmuseum eller Sametinget. Man er ikke pålagt å kontakte Sametinget, men det ville ha vært naturlig ut fra måten henvendelsen til oss var formulert på.

— Selv om hodeskallen ikke er kategorisert som samisk?

— Ja, ut fra de spørsmålene han stiller tenker jeg det ville ha vært naturlig. Ut fra problemstillingen hans er det nesten rart at han ikke har tatt kontakt med Sametinget. Når samiske er spesifikt nevnt er det naturlig å orientere, om en ikke ber om innspill. Hadde man stilt spørsmålene på en annen måte hadde kanskje ikke dette vært relevant i det hele tatt. Dette handler nettopp om forskningsetikk.

Anfinset viser til at alle universitetsmuseene har eller har hatt skjelettmateriale i De Schreinerske Samlinger, det ble sendt dit for analyse og oppbevaring i en tid da kompetansen på skjelettmateriale var konsentrert i Oslo.

Forvaltningen av hodeskallen fra Finmark ligger under Norges arktiske museum, sier han.

— For museet i Tromsø, som sitter ganske langt unna, er det vanskelig å ha kontroll på dette materialet og vite hva som faktisk er der. Det er noe av bakteppet. I utvalget undret vi oss over hvorfor dette prosjektet ikke var spilt inn overfor Norges arktiske universitet først.

— Holck mener det har en verdi å forske på denne hodeskallen for å finne ut hvem som bodde i området for 4700 år siden. Er dere enige?

— Det er vi enige i, det vi ikke var enige i er utgangspunktet for prosjektet.

Spadde opp levninger

Hodeskallen er en av rundt 8500 levninger i De Schreinerske Samlinger, etablert i 1828, med navn etter Kristian Emil Schreiner, som i sin tid ledet Anatomisk Institutt ved Universitetet i Oslo.

Deler av samlingen er omstridt. Som Khrono har skrevet om tidligere befinner det seg blant annet 500 utenlandske levninger i samlingen, i stor grad hodeskaller som i sin tid ble samlet inn med raseforskningen som et dystert bakteppe.

Noe annet som har vært svært omstridt er utgravingen av rundt tusen levninger fra samiske områder i samlingen.

NRK har tidligere beskrevet hvordan Schreiner og andre stakk spader i hellig og vigslet jord, da de spadde opp levninger og stappet hodeskaller i sekker, i det som ble opplevd som et ran av samiske gravplasser i raseforskningens navn.

Sametinget overtok i 1999 forvaltningen av det samiske materialet i De Schreinerske samlinger, og avgjør blant annet søknader om forskning på dette materialet. Bakteppet var blant annet avsløringer av at hodeskallene etter Mons Somby og Aslak Hætta, de to halshugde lederne for Kautokeinoopprøret i 1852, ble lagret i skjelettsamlingen ved UiO. Da etterkommere krevde å få tilbake hodeskallene for å gjengravferd, fikk de nei fra Anatomisk Institutt. Skjelettsamlingens faglige leder, Per Holck, var blant de som argumenterte for at universitetet skulle få beholde hodeskallene. I 1996 ble de levert tilbake til slektningene. Året etter ble de gravlagt i Alta.

— Seierherrene har skrevet historien, og samene var forbrytere, hedninger, dumme og uopplyste. Opprørernes etterkommere har fått høre nok fordømmelse. I dag vet vi at de protesterte mot nød og ondsinnethet, svik og diskriminering, sa professor Ole Henrik Magga under et seminar i tilknytning til begravelsen.

Diskusjonene rundt tilbakeføring av samiske levninger var også bakteppet for at Utdannings- og forskningsdepartementet i 2008 opprettet en uavhengig nasjonal komité — det såkalte Skjelettutvalget — som tar stilling til etiske sider ved forskning som omfatter menneskelige levninger, ikke bare ved De Schreinerske Samlinger.

Ifølge Krause er det unikt med en nasjonal komité, at slike komiteer vanligvis er knyttet til enkelte samlinger. Han sitter selv i komiteen for en slik samling i Tyskland. Det er en god ting med rådgivende organer som kan vurdere etiske problemstillinger for samlinger med menneskelige levninger, sier han. Krause er samtidig ikke sikker på om det trengs på et nasjonalt nivå, han viser til at det er store forskjell på samlingene, at det trengs ulik kompetanse for de ulike samlingene.

— Det handler om å vurdere konsekvensene

Anfinset, som altså leder Skjelettutvalget, viser til at det har skjedd mye rundt forskningen på menneskelige levninger.

— Går man tilbake til slutten av åttitallet og starten på nittitallet var det liten interesse for skjeletter, før det tok man knapt vare på dem. Praksis og holdninger har endret seg i takt med den teknologiske utviklingen, vi har fått analysemetoder som gjør at man kan si svært mye mer om for eksempel levekår og oppvekstområder, og man kan grave ganske dypt inn i genetikken.

Det reiser også en rekke etiske spørsmål, sier han.

— Derfor er det viktig å ta steget bort fra etniske merkelapper, og forskere må ta inn over seg mulige konsekvenser om man benytter slike betegnelser. Vi har eksempler på hvordan raseforskning tidligere fikk alvorlige konsekvenser.

— «En rest av den vitenskapelige rasismen», det er en hard dom?

— Når du ser på utgangspunktet for henvendelsen til oss oppfatter jeg den ikke som så hard, det handler om å vurdere konsekvensene av forskningen og vi mente jo det antagelig ikke var intensjonen, men kanskje en forhastet henvendelse det burde ha vært jobbet mer med.

— Stiller uforholdsmessige krav til etikken

Det ble ikke gjort gode nok etiske vurderinger rundt prosjektet, mener utvalget.

Holck svarer at han ikke anså etikken som det vesentligste ved en profesjonell undersøkelse av et så gammelt funn, som har ligget i magasinet i 80 år.

— Det hele var ment som en pilotstudie for å se om man i det hele tatt kunne få noen resultater ut av et såvidt gammelt materiale, sier han til Khrono.

— Hva synes du om Skjelettutvalgets håndtering av saken?

— Jeg mener at det stiller uforholdsmessige krav til etikken, og at den dermed har blitt til hinder for å få svar på interessante spørsmål.

Som svar til Anfinset sier også Holck at han «har ikke uttrykt noe ønske om å 'kaste lys over den samiske populasjonshistorikken'».

— Jeg ønsket ganske enkelt å undersøke om det var mulig å finne ut hva slags folkegruppe som kan ha bodd i Finnmark på den tiden, hvis det med relativt enkle midler lot seg gjennomføre. Så fikk heller resultatet bestemme om vi skulle gå videre med dette, som et forskningsprosjekt, sier han.

Ble kontaktet av instituttet

I uttalelsen fra Skjelettutvalget går det også fram at utvalget ble kontaktet av Institutt for medisinske basalfag (IMB), som forvalter De Schreinerske Samlinger. Det er også Holcks arbeidsgiver.

De «orienterte om at IMBs interne rutiner for forskning på materiale i DSS ikke er fulgt av henvender og at IMB ikke har blitt orientert om prosjektet og ikke har godkjent henvendelsen til Skjelettutvalget», skriver de.

— Jeg er ikke informert om en slik henvendelse, og kjenner ikke til hvilke interne regler det er snakk om, sier Holck til Khrono.

Vi har også stilt spørsmål til instituttleder Lene Frost Andersen om hvilke rutiner de har og om en forsker må be om tillatelse fra instituttet for å sende slike søknader.

Hun svarer dette i en epost:

«Instituttet er forskningsansvarlig institusjon for all forskning som utgår fra instituttet. Det medisinske fakultet har retningslinjer for emeriti som sier at de ikke kan være prosjektleder. Iht. retningslinjene for De schreinerske samlinger § 7 må det innhentes en etisk vurdering fra Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger, før bruk av materiale fra samlingen til et forskningsprosjekt kan godkjennes av faglig leder ved Institutt for medisinske basalfag. For deponert materiale vil Institutt for medisinske basalfag ivareta forvaltningen iht. deponeringsavtaler, jf. § 10.»

Hun legger til at instituttledelsen «tar vedtaket til Skjelettutvalget til etterretning».

Oppdatert 6. januar. Det presiseres at Skjelettutvalget svarer på henvendelser som sendes inn av forskere/institusjoner, de avgjør ikke om det kan forskes på levninger i De schreinerske samlinger, men gir råd før bruk av materiale eventuelt godkjennes av instituttleder, slik Frost Andersen skriver i sitt svar.