Direktør Tore Hansen (stående) på OsloMet sier at det er som det skal være når konsulentbruken på OsloMet øker kraftig. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Direktør Tore Hansen (stående) på OsloMet sier at det er som det skal være når konsulentbruken på OsloMet øker kraftig. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Fagforeninger bekymret for økt bruk av konsulenter på OsloMet

Konsulenter. Konsulentbruken ved OsloMet doblet seg i fjor og ligger an til tredobling i år, i forhold til 2017.

Publisert

OsloMet brukte 14,2 millioner kroner på eksterne konsulenter i 2017. I fjor doblet beløpet seg og endte på 28 millioner kroner.

Per 31. august i år hadde konsulentbruken fortsatt å øke og var på 30,5 millioner. Hvis økningen fortsetter i samme takt ut året, vil beløpet bli på drøyt 45 millioner ved årsskiftet. Det er mer enn tre ganger så mye som i 2017.

Tallene går delvis fram av en redegjørelse som ble lagt fram for fagforeningene i fellesadministrasjonen ved OsloMet 12. september. I tillegg har Khrono fått innsyn i konsulentbruken ved fakulteter og sentre.

Fakta

Konsulentbruk på OsloMet

Konsulentbruk i fellesadministrasjonen på OsloMet:

2017: 11,5 mill

2018: 23,9 mill

Per 31/8-2019: 24,5 mill

Konsulentbruk ved fakulteter og sentre på OsloMet:

2017: 2,7 mill

2018: 4,1 mill

Per 31/8-2019: 5,9

Totalt:

2017: 14,2

2018: 28 mill

Per 31/8-2019: 30,5 mill

Kilde: OsloMet

Det er OsloMets fellesadministrasjon som bruker aller mest konsulenter. Ved utgangen av august i år hadde hadde fellesadministrasjonen brukt 24,5 millioner, mens fakulteter og sentre hadde brukt 6 milllioner.

Mest på IKT

Aller mest konsulentbruk var det i Avdeling for digitalisering og infrastruktur i fellesadministrasjonen. I 2017 brukte avdelingen 7 millioner på konsulenter, mens i fjor hadde beløpet økt til 15 millioner. Hittil i år er beløpet 7,4 millioner. Mest brukes på IKT, blant annet til digital kompetanseheving, prosjektledelse og bistand til utvikling av virtuell assistent.

Selv om vi har blitt universitet er det fortsatt mye som må gjøres for at vi skal nå målene i vår strategi. Omfanget av konsulentbruk og bruk av andre ressurser er selvsagt en kontinuerlig vurderingsøvelse.
Tore Hansen
Direktør for organisasjon og virksomhetsstyring, OsloMet

I Avdeling for utdanning har konsulentbruken skutt voldsom fart i 2019, og var på 10,3 millioner per 31. august, sammenlignet med 3,8 millioner i hele fjor. Mye av det er knyttet til utvikling av en digital arbeidslivsportal som gjennomføres på vegne av hele universitets- og høgskolesektoren og med støtte fra Difi (Direktoratet for forvaltning og ikt).

Som Khrono tidligere har skrevet har OsloMet brukt 10 millioner kroner på nye nettsider. Konsulentbruk på de nye nettsidene inngår i potten tjenestekjøp i strategiprosjekter, der det i alt ble kjøpt konsulenttjenester for 7,3 millioner i fjor. Her ligger det an til en viss nedgang i år, og ved utgangen av august var det brukt 2,5 millioner.

Konsulenter for Rice

Rektor Curt Rice har en egen stab som brukte 2,2 millioner på konsulenter i fjor og per 31. august i år rett under 2 millioner. De største kostnadene er knyttet til juridisk bistand i varslingssaker, samt noe bistand til internrevisjonstjenester. Blant annet har Curt Rice selv fått mulighet til å dekke nærmere 100.000 kroner i advokatutgifter i forbindelse med en varslingssak mot ham.

Blant mottakerne av OsloMets konsulentkroner er PwC, som leverer tjenester innen rådgivning og revisjon, BursonMarsteller som leverer kommunikasjonsrådgivning, Agenda Kaupang, Hyper Interaktiv innen internettdesign og programmering, Allegro Språk for oversettingstjenester, samt flere advokatfirmaer.

Ser for seg fortsatt økning

Direktør for organisasjon og virksomhetsstyring på OsloMet, Tore Hansen, skrev i et innlegg i Khrono i 2017 at han så for seg økende konsulentbruk framover.

«Med vår nye strategi og de ambisjoner vi nå har på mange områder, tror jeg sannsynligvis vi bør bruke mer konsulenttjenester i framtiden, ikke mindre», skrev han.

— Som du nevner, skrev jeg en artikkel om dette, hvor jeg redegjorde for hvorfor vi har behov for ekstern bistand i noen sammenhenger. Jeg synes det jeg skrev fortsatt står seg, sier Tore Hansen i dag.

Hansen viser til at OsloMet fortsatt er i sterk utvikling.

— Selv om vi har blitt universitet er det fortsatt mye som må gjøres for at vi skal nå målene i vår strategi. Omfanget av konsulentbruk og bruk av andre ressurser er selvsagt en kontinuerlig vurderingsøvelse, sier han.

— Jeg antydet i min artikkel at sannsynligheten var større for at vi ville ha behov for mer bistand fra eksterne, enn motsatt. Tallene du viser til tyder på at jeg hadde rett, legger Hansen til.

Manglende kompetanse

I et møte med fagforeningene ved OsloMet 19. september (sentralt IDF) påpekte Tore Hansen at det finnes områder der OsloMet ikke nødvendigvis trenger å ha kompetanse internt, og andre områder der universitetet har mangelfull kompetanse. Han viste til prosjektet for nye nettsider, der det er lagt inn i budsjettet at Avdeling for it skulle gjøre jobben. Det viste seg at avdelingen verken hadde den riktige kompetansen eller tilstrekkelig med ressurser til å kunne gjennomføre jobben, går det fram av referatet fra møtet i sentralt IDF (informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøte med fagforeningene). Hansen sa videre at det også er behov for et eksternt blikk av og til, når det skal gjøres evalueringer og gjennomganger.

Vi er bekymret og følger nøye med på utviklingen. Det er ikke greit hvis vi får konsulenter som overtar jobbene til fast ansatte.
Liv Ingunn Bråten
Hovedtillitsvalgt Parat, OsloMet

Tallene som ble presentert for fagforeningene omfatter konsulentbruken i fellesadministrasjonen. I tillegg kommer tall for fakulteter og sentre. Her er beløpene vesentlig mindre enn i fellesadministrasjonen.

Bekymring hos Parat

Hovedtillitsvalgt i Parat på OsloMet, Liv Ingunn Bråten, er bekymret over utviklingen i konsulentbruken.

— Vi er bekymret og følger nøye med på utviklingen. Det er ikke greit hvis vi får konsulenter som overtar jobbene til fast ansatte, men foreløpig har vi ikke sett en slik sammenheng, sier hun.

PwC er konsulentselskapet som får den største delen av konsulentkronene til OsloMet, samtidig som selskapet gjør internrevisjonsoppgaver for universitetet. I alt betalte OsloMet 14,4 millioner til PwC i 2017 og 2018, og av dette er 3,1 millioner knyttet til internrevisjon.

— Det virker i utgangspunktet ugreit at PwC skal drive internrevisjon på OsloMet, som bruker så mye av PwCs tjenester. Dette er det naturlig at vi følger opp, sier Bråten.

Hun understreker at en del av konsulentbruken er helt grei, for eksempel når åremål går ut og noen må erstattes midlertidig. Det gjelder blant annet it-direktør som sluttet og ble erstattet midlertidig av en innleid person fra PwC.

Tore Hansen sier til Khrono at det er tatt høyde for mulige interessekonflikter i kontrakten med PwC.

— Det jo slik at det er styret som beslutter hva internrevisjonen skal se på, og det er styret som er mottaker for rapporter fra internrevisjonen. Hvis styret skulle ønske å se på områder hvor PwC har vært inne som rådgiver, og det kan være potensiell interessekonflikt, vil det være naturlig å be et annet uavhengig miljø gjøre jobben, sier han.

«Galopperende kostnad»

Spørsmålet er om vi burde bruke så mye på eksterne konsulenter, når vi samtidig reduserer vår administrative stab
Erik Dahlgren
Hovedtillitsvalgt, Forskerforbundet OsloMet

Hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet på OsloMet, Erik Dahlgren, sier at de ble overrasket over hvor mye OsloMet bruker på konsulenter. Forskerforbundet har pekt på en galopperende økende kostnad i konsulentbruk, og mener OsloMet må jobbe for å få denne kostnaden ned.

— Noe av grunnen til at vi tok det opp med ledelsen er at vi skal kutte i administrasjonen, og sparer kanskje inn noe der, men samtidig så bruker vi mer og mer på konsulenter. Spørsmålet er om vi burde bruke så mye på eksterne konsulenter, når vi samtidig reduserer vår administrative stab, sier han.

— I forhold til totalbudsjettet vårt så er det kanskje ikke så mye, men det er likevel relativt mye penger på oppgaver som kunne vært gjort in-house, sier han.

Gevinster spises opp?

På møtet i sentralt IDF mente Akademikerne at kostnaden for konsulentbruken er så høy at eventuelle gevinster av programmet Administrasjon for framtiden blir spist opp. Dette er OsloMets program for å effektivisere administrasjonen.

Akademikerne pekte på at eksterne konsulenter er dyre, og at transaksjonskostnadene ved å benytte eksterne for å løse interne utfordringer også er høye. De pekte videre på at OsloMet ikke bygger intern kompetanse når man benytter eksterne tjenester.

Ifølge en redegjørelse som Tore Hansen hadde for fagforeningene i fellesadministrasjonen i september er det i ikke tegn til at konsulenter erstatter årsverk som er kuttet gjennom Administrasjon for framtiden. Han skriver også at det har vært benyttet konsulenter i programmet til ulike oppdrag som krever midlertidig tilførsel av kompetanse og/eller kapasitet, noe Hansen sier er helt i tråd med programmets intensjoner og planer.