forskningsrådet

— Konsekvensene skal være håndterbare

— Dette ikke er en endring av forskningspolitikken i det store, det handler kun om å få kontroll på den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet, sier Ola Borten Moe om kritikken fra avgått styre.

— Mitt mål er at vi skal kunne legge den turbulente økonomiske situasjonen i Forskningsrådet bak oss på en måte som sikrer langsiktig og god finansiering av forskningen fremover, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp)

Torsdag ettermiddag rettet det avsatte styret for Forskningsrådet en samlet kritikk mot forsknings- og utdanningsminister Ola Borten Moes framstilling av situasjonen i og rundt Forskningsrådet i en kronikk først publisert i Aftenposten.

FAKTA

Forskningsrådet og Ola Borten Moe

  • I forbindelse med framlegging av revidert nasjonalbudsjett 2022 12. mai fortalte Ola Borten Moe at hadde kastet styret for Forskningsrådet og satt inn et midlertidig styre ledet av Kristin Halvorsen.
  • Bakgrunnen er et notat utarbeidet av Direktoratet for økonomistyring (DFØ), lagt fram i februar. Notat vises det til at Forskningsrådet ikke følger statens økonomireglement i sin håndtering av avsetninger.
  • I slutten av april gir Riksrevisjonen tommel opp for årsregnskapet til Forskningsrådet uten bemerkninger.
  • I lys av den nye saken rundt Forskningsrådet erkjenner Riksrevisjonen at de burde adressert utfordringene DFØ har streket opp. De vil komme tilbake med sin vurdering av disse forholdene.
  • I en artikkel i Aftenposten sa Ola Borten Moe også at han ville stoppe bevilgninger midlertidig.
  • Mandag 16. mai hadde det nye styret sitt første møte der de fikk en gjennomgang fra Forskningsrådet med deres oppfatning av den økonomiske situasjonen.
  • Det nye styret har fått som mandat å få gjort en ekstern gransking av situasjonen for Forskningsrådet.
  • Tiltakene fra Ola Borten Moe har skapt betydelig uro i sektoren.
  • I instituttsektoren er man kanskje særlig bekymret for konsekvensene rundt EU-søknader.
  • Rektorer ved universiteter og høgskoler har vært samlet i sine reaksjoner og sin kritikk.

— Er statsråden overrasket over de voldsomme reaksjonene hans tiltak har skapt?

— Jeg er ikke overrasket over at økonomiske problemer og overforbruk i Forskningsrådet vekker uro og bekymring. Men la meg presisere: Foreløpig er det snakk om en stans i tildelinger til nye prosjekter inntil videre innenfor de områdene der det er negative avsetninger, svarer Ola Borten Moe i en e-post til Khrono.

Han legger til:

— Så jobber vi videre, sammen med det nye styret i Forskningsrådet og administrasjonen for å finne langsiktige løsninger som gjør at konsekvensene skal være håndterbare.

— Det handler kun om å få kontroll

— Langt på vei et samlet akademia som reagerer kraftig. Hva tenker du om det?

— Jeg forstår at det er usikkerhet i forsknings- og innovasjonsmiljøene rundt om i Norge. Men det er viktig for meg å understreke at dette ikke er en endring av forskningspolitikken i det store, det handler kun om å få kontroll på den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet, understreker Borten Moe.

Han fortsetter:

— Jeg mener at alle er tjent med at vi nå får ryddet opp. Det vil ta noe tid, men mitt mål er at vi skal kunne legge den turbulente økonomiske situasjonen i Forskningsrådet bak oss på en måte som sikrer langsiktig og god finansiering av forskningen fremover.

Uenig i at krisa er oppkonstruert

— Hva tenker statsråden om kritikken? Det gamle styret skriver at krisen du har skapt er oppkonstruert?

— Det er jeg uenig i. Vi bygger på Forskningsrådets egne anslag. De viser helt tydelig at det er lovet bort mer penger enn Forskningsrådet har fremover og at det må ryddes opp.

— De (det gamle styret, red.anm.) trekker fram at statsråden unnlater å fortelle at økonomistyringen også får mye skryt av DFØ, det var bare den fullmakten som mangla?

— Det synes jeg er et merkelig argument - det er ikke sånn at det holder å nesten følge Stortingets bevilgningsreglement.

— Har overbevilget med 1,8 milliarder

Det gamle styret skriver: «Statsråden sa på Dagsnytt 18 den 18. mai at praksisen med kryssbudsjettering betyr at Forskningsrådet gjør investeringer som ikke samsvarer med Stortingets bevilgninger på de enkelte tiltaksområder. Det er ikke korrekt. Den helhetlige likviditetsstyringen sikrer at midler samlet sett og over tid brukes på tiltak i tråd med Stortingets bevilgninger på de enkelte tiltaksområder, men på en måte som sikrer at midlene settes i arbeid så hurtig som mulig og dermed bidrar til å redusere overføringer. Et vedtak om å gi fullmakt til praksisen dette året ville fjernet det formelle hinderet som statsråden nå omtaler som en alvorlig situasjon.»

— Har statsråden feilinformert offentligheten her?

— De oppdaterte prognosene fra Forskningsrådet viser at de har overbevilget på Kunnskapsdepartementets kapittel 285 med 1,8 mrd. kroner i 2022. Også ved inngangen til 2021 var det negative avsetninger på i underkant av 600 mill. kroner på denne bevilgningen. Det er langt over den bevilgningen som er gitt på kapittelet av Stortinget og ikke noe reglementet åpner for, svarer Borten Moe.

Han avslutter:

— Så har vi sagt at vi er åpne for å se på budsjettmodellen og de fullmaktene Forskningsrådet har, men det endrer ikke det faktum at Forskningsrådet ikke har hatt disse fram til nå.

Powered by Labrador CMS