— Vanskelig å debattere saklig

I en kronikk i Aftenposten tar det avsatte styret i Forskningsrådet bladet fra munnen.

— En situasjon statsråd Ola Borten Moe (Sp) omtaler som «alvorlig». Realiteten er at dette er en oppkonstruert krise. Den kunne vært løst uten økt pengebruk og uten den dramatikk og uro dette har utløst i Forsknings-Norge, skriver det gamle styret, med tidligere styreleder og konsernsjef i Statnett, Hilde Tonne i spissen.

• Les også: En konstruert krise i Forskningsrådet

Prorektor med ansvar for utdanning og digitalisering ved Universitetet i Bergen, Pinar Heggernes, satt også i styret som ble kastet av Ola Borten Moe.

På henvendelse fra Khrono om Forskningsrådet og kronikken sier hun at hun ikke har så mye å tilføye, men legger til:

— Statsråden strør om seg med ord som kredittkort og luksusfellen. Det er vanskelig å debattere saklig under slike rammer. Alle forskere som noengang har søkt og fått midler fra Forskningsrådet vet hva dette dreier seg om. Tilslag på et prosjekt gir merarbeid for samme lønn som før. Men det gjør man fordi man brenner for ny kunnskap og ser en mulighet til å sette flere hender på en ide over en periode, svarer en bekymret og oppgitt Heggernes.

les også

Ola Borten Moe svarer på kritikken

FAKTA

Det tidligere styret i Forskningsrådet

• Hilde Tonne, konsernsjef, Statnett, Oslo, styreleder
  
• Kenneth Ruud, administrerende direktør, Forsvarets forskningsinstitutt, Tromsø, nestleder
  
• Jan Magnus Aronsen, førsteamanuensis, Universitetet i Oslo, Oslo
  
• Eli Aamot, konserndirektør, Sintef, Trondheim
  
• Karianne Melleby, administrerende direktør, Storskogen Norge, Oslo
  
• Mette Halskov Hansen, viserektor/professor, Universitetet i Oslo, Oslo
  
• Pinar Heggernes, prorektor for utdanning og digitalisering, Universitetet i Bergen, Bergen
  
• Kirsti Hjemdahl, daglig leder, Stiftelsen Cultiva, Kristiansand
  
• Tomas Kåberger, professor, Chalmers tekniska högskola, Sverige
  
• Eimund Nygaard, adm.dir., Lyse, Stavanger
  
• Lars Harry Vorland, professor em., tidl. adm.dir., Helse nord RHF, Tromsø

Praksis forankret hos departementet

I februar leverte Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) et notat om praksisen i Forskningsrådet rundt bruk av avsetninger. Det avgåtte styret i Forskningsrådet er i sin kronikk opptatt av måten forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe framstiller dette notatet.

Ola Borten Moe har hevdet at rapporten peker på en ulovlig praksis. Men det avgåtte styret peker på noe de mener er vesentlig, som statsråden unngår å nevne:

«...at rapporten ikke bare omtaler Forskningsrådets økonomistyring som god, den peker også på at praksisen med å disponere midler på tvers av bevilgninger, som har vært gjennomført i full forståelse med Kunnskapsdepartementet og tidligere statsråder, kun krever en fullmakt. En fullmakt statsråden har valgt ikke å be Stortinget om».

Det avgåtte styret trekker også fram behovet for å tenke og budsjettere langsiktig når man har med forskning å gjøre. Ettårige budsjetter er egentlig helt uegnet for dette formålet, mener de.

Styret har løst dette blant annet ved å ha penger på bok. De skriver at denne praksisen ikke bare vært akseptert av og diskutert med skiftende regjeringer. «Den har også vært omtalt i statsbudsjettet».

De trekker også fram at inndragningen av 1,7 milliarder av disse avsetningene over flere år har krevd tettere likviditetsstyring og noe kryssbudsjettering. En praksis som ifølge dem har vært grundig forankret med departementet.

— Det et ikke korrekt

På Dagsnytt 18 den 18. mai sa statsråd Borten Moe at praksisen med kryssbudsjettering betyr at Forskningsrådet gjør investeringer som ikke samsvarer med Stortingets bevilgninger på de enkelte tiltaksområder.

Dette mener det avgåtte styret rett og slett er feil.

— Det er ikke korrekt. Den helhetlige likviditetsstyringen sikrer at midler samlet sett og over tid brukes på tiltak i tråd med Stortingets bevilgninger på de enkelte tiltaksområder, men på en måte som sikrer at midlene settes i arbeid så hurtig som mulig og dermed bidrar til å redusere overføringer. Et vedtak om å gi fullmakt til praksisen dette året ville fjernet det formelle hinderet som statsråden nå omtaler som en alvorlig situasjon, beskriver det gamle styret.

Forskningsrådet

Moe forsvarte tiltakene. Åpner for utvidet fullmakt

Viser til styrevedtak fra 2021

I sin kronikk viser også styret til saksbehandlingen og vedtak i Forskningsrådets styre gjort 28. oktober 2021. I dette vedtaket heter det:

Styret godkjenner det samlede langtidsbudsjettet med den fremlagte risikoprofilen. Styret påpeker at det må gis mulighet for større fleksibilitet i likviditetsstyringen på tvers av departementer samt større langsiktighet enn det årlige budsjetter gir. Dette vil gi nødvendig forutsigbarhet i finansieringen av norsk forskning. Styret ber administrasjonen vurdere korrigerende tiltak med sikte på å styre likviditeten iht. økonomiregelverket:

• Målrettet prosess for å sikre adekvat finansiering av STIM EU ordningen.

• Bruk av optimaliseringsmidlene fra 2023 til å dekke ordinære tildelinger.

• Justering i tildelingsnivået med inntil -20% fom. 2022 på relevante ordninger med finansiering fra departementene KD, NFD, HOD og KMD.

• Utsette oppstart av nye SFF'er og utsette utlysning av midler til forskningsinfrastruktur.

Det avgåtte styret hevder også at administrasjonen i Forskningsrådet i samråd med styret ved flere anledninger har kommet med forslag til konkrete tiltak for å etablere en mer langsiktig praksis som samtidig tar ned overføringene.

Ble tatt opp i møte med statsråden

Dette vedtaket skal ifølge det avgåtte styret ha vært blant de tingene som ble drøftet i det felles møtet styret hadde med Ola Borten Moe 10. mars i år.

Det var Forskerforum som først omtalte notatet fra dette møtet.

FAKTA

Det nye styret i Forskningsrådet

• Leder: Kristin Halvorsen, direktør i Cicero. Tidligere kunnskapsminister og finansminister.
• Nestleder: Robert Rastad, direktør ved Universitetet i Bergen. Tidligere kommunaldirektør i Bergen kommune.
• Medlem: Gunnar Hovland, konsernsjef i Tine.
• Medlem: Linda Nøstbakken, forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå.
• Medlem: Britt Elin Steinveg, assisterende direktør ved Universitetet i Tromsø.

Kilde: Aftenposten

I Kunnskapsdepartementets referat fra møtet heter det blant annet:

«Statsråden viste til at han, i likhet med Forskningsrådet, er opptatt av å se forskningsbevilgningene i sammenheng og skape mer fleksibilitet i disponeringen av disse bevilgningene».

Og videre skriver departementet:

Departementet anerkjenner at dagens system med finansiering over et stort antall kapitler og poster medfører mange og til dels detaljerte føringer, noe som gjør det krevende for Forskningsrådet å holde avsetningene nede. KD (Kunnskapsdepartementet, red.mrk) ønsker en bred tilnærming til dette og vil se på alternative måter for finansiering av Forskningsrådet.

I notatet trekkes det også fram at :

Forskningsrådet ved styreleder understreket at styret over tid har vært opptatt av å følge signalene fra departementet om å få redusert avsetningene og fokusere på den nødvendige fleksibiliteten for å holde forskningen i gang. Forskning er per definisjon langsiktig, og langsiktighet i finansieringen er avgjørende for å skape forutsigbarhet for forskningsmiljøene. Dette kan være krevende å balansere med kravene i regelverket og behovet for å ikke ta for stor risiko. Det er fortsatt nødvendig å ha noen midler ved årsslutt, og dersom dette skal gjelde for alle postene Forskningsrådet mottar bevilgning over, vil dette igjen føre til at avsetningene øker.

Den nylig avsatte styrelederen Hilde Tonne skriver i en sms til Khrono at hun ikke har ytterligere kommentarer enn de som kommer fram i kronikken, og som hele det gamle styret har signert.

Det samme svarer tidligere styremedlem, Eli Aamot, Sintef, på spørsmål fra Khrono, og tidligere nestleder i styret Kenneth Ruud som Khrono også har snakket med.

Kommentar: Tove Lie, redaktør i Khrono

Nå går det på tilliten løs