Utvalg tåkelegger stillingsstruktur i akademia

Universitets- og høgskolerådet har satt ned et utvalg ledet av Anne Husebekk for å vurdere stillingsstrukturen i universitets- og høyskolesektoren. Nå foreligger utvalgets innstilling, hvor flertallet foreslår dramatiske endringer som etterlater store uklarheter.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Stillingsstruktur utgjør reisverket for mange av de viktigste beslutningene i sektoren. Beslutninger som bygger institusjoner, former karriereveier for ansatte og legger grunnlag for kvalitet nasjonalt og internasjonalt. Endringer bør derfor gjøres med varsomhet, og bør i første rekke ta sikte på å skape mer forutsigbarhet. For tiden pågår det flere utredninger på dette viktige området. Blant annet har KD selv en referansegruppe i arbeid.

UHR-utvalg

Foreslår å fjerne dosent- og forskerløp

Det er særlig ett forslag i Husebekk-utvalgets rapport vi som sentrale kunnskapsinstitusjoner og fagforening ikke kan leve med. Det gjelder tanken om at professorstillingen skal bli felles toppstilling for de vitenskapelige stillingene ved universitet og høyskoler: De tre stigene i dagens modell: forsker, lektor/dosent eller førsteamanuensis/professor gjøres til én.

Den nye toppstillingen utvalget forestiller seg fører rett inn i en tåkeheim der dagens tre stillingskategorier mister kontur og konsistens. Forslaget fjerner noen av de viktigste mulighetene UH-institusjoner har for drive en rekrutterings- og personalpolitikk tilpasset sine oppgaver og profil.

Kort sagt: muligheter høyskoler og universiteter har til å fylle sine mangfoldige roller. Vi kan heller ikke se at dette kommer den enkelte vitenskapelige medarbeider til gode. Vi frykter det motsatte, ettersom karriereveiene blir mer utydelige også for den enkelte. Fleksibilitet blir uklarhet.

Disse tre karriereløpene og arbeidsoppgavene skal etter utvalgets modell flyte over i hverandre, slik at det kan variere over tid om en ansatt har vekten på forskning, undervisning eller om oppgavene har en jevnere balanse. Utvalget skriver: «En forutsetning for dette vil være at den enkeltes arbeidstid ikke låses i et bestemt forhold fordelt på forskning og utdanning, men at institusjonene kan benytte handlingsrommet til å utnytte ressursene på best måte…».

Dette gir overhodet ikke mening, og vil bryte med kvalifikasjonsprinsippet som førende for ledende faglige stillinger som førsteamanuensis og professor. Det er uklart hvilket problem en slik flytende felles modell skal løse. Den skaper snarere nye uoversiktlige karriereveier i sektoren og gir dessuten langt mindre forutsigbarhet. Forslaget er ikke minst dårlig tilpasset de ulike institusjonenes behov.

les også

Slik skal regjeringen hente de beste hodene til akademia

De kombinerte stillingene førsteamanuensis og professor er selve ryggraden for aktiviteten på forskningsintensive universiteter. Det er de kombinerte stillingene som gjør at vi kan rekruttere inn i langsiktig ansettelsesforhold som skaper rom for å bygge og integrere toppkompetanse innen forskning og utdanning.

Når Husebekkutvalget redistribuerer ulike stillingsbetegnelser og innhold, svekkes stammen i hva et universitet er og også hva en professor er. Det skaper også ny usikkerhet om den utdanningsfaglige kompetansen som akkurat har fått en kjærkommen og tydeligere plass i dagens system.

Forslaget tar ikke hensyn til at norsk universitets og høgskolesektor opererer globalt. Toppstillingen i det kombinerte løpet er professor. Tittelen signaliserer høy vitenskapelig kompetanse, noe som også ligger i dagens kriterier for tilsetning og opprykk. Kompetansekravene i de fleste fag vil være koblet til hva som er den internasjonale standarden for hva en professor er. Vi erfarer at kravene til vitenskapelig standard for førsteamanuenser og professorer er i ferd med å bli drevet oppover, siden den internasjonale konkurransen for å få disse stillingen har økt.

Internasjonalt grensesprengende forskning som krever store og bredt sammensatte forskergrupper og kostbar infrastruktur trenger dessuten et spekter av spesialister og forskere. Ikke minst er dette nødvendig for at vi skal få til innovasjon gjennom samarbeid på tvers av sektorer og med næringsliv. Her må vi erkjenne at vi til nå ikke har vært flinke nok til å skape gode og forutsigbare karriereløp, og dette må styrkes.

Problemet med høy midlertidighet og usikkerhet løses imidlertid ikke ved å fjerne karriereløpet for forskere. Med utvalgets forslag blir denne karriereveien stengt, og de som har ambisjoner knyttet til forskningsfunksjonen alene blir henvist til den ene felles veien.

Den samme skjebnen rammer dosentløpet. Forslaget her er tuftet på ideen om at forventningene til institusjonene og stillingskategorier blir likere og likere, og at det er store statusforskjeller, særlig mellom dosentene og professorene. Hvis statusforskjeller er problemet, er det langt fra løsningen å lansere en ordning som egentlig fyrer opp under tanken på at forskning er en gjevere aktivitet enn undervisning og baserer seg på et imaginært gjennomsnitt som stillingsstrukturen skal passe til.

Faktum er at selv om tallene på nasjonalt nivå tilsier at førstelektor og dosent er lite brukt betyr det ikke at stillingskategorien er ubrukelig. Det er institusjoner, fagområder og program, særlig de som har praksisnær utdanning, som er avhengig av lærekrefter fra praksisfeltet, gjerne høyt kompetente profesjonsutøvere som ikke stiler mot en stilling med forskningsinnhold. Løsningen er da ikke å fjerne det, men å gjennomgå kvalifikasjonskravene og gjøre et tydelig lektorløp til dosent attraktivt, med vekt på undervisning- og profesjonsfaglig utvikling.

Dette gir gode muligheter også for å rekruttere fra andre sektorer. Den fleksibiliteten og forutsigbarheten som utvalget er opptatt av ivaretas med tre klare karriereløp og undermineres med den sekkekategorien utvalgets flertall promoterer.

(les videre under AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Sektoren er tjent med distinkte og gode karriereløp. Særlig trenger vi mer forutsigbare alternativer for doktorer i den tidlige karrierefasen. Ulike stillingskategorier fremmer mangfold og fleksibilitet. Et karrieresystem hvor alle stillingskategoriene leder opp mot professor vil skape større uklarhet og mer uforutsigbarhet.

Dette forslaget fra flertallet i Husebekk-utvalget vil svekke arbeidet for gode akademiske karriereløp som ivaretar behovet for diversitet, fremmer mobilitet på tvers av sektorer, belønner faglig pedagogisk utviklingsarbeid, forskningsuniversitetenes kvalitet og norsk akademias internasjonale anseelse.

les også

Skal vurdere ny struktur på stillingene i akademia