Ny strategi

Slik skal regjeringen hente de beste hodene til akademia

Kunnskapsdepartementet skal lage en strategi for rekruttering og karriereveier.

Forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim opplyser at Kunnskapsdepartementets nye strategi etter planen skal legges frem neste vår.
Forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim opplyser at Kunnskapsdepartementets nye strategi etter planen skal legges frem neste vår.
Publisert Oppdatert

— For å svare på de store utfordringene fremover er vi helt avhengig av kloke hoder og forskning i verdenstoppen som kan utvikle nye løsninger. Derfor skal vi lage en strategi for hvordan vi skal lykkes enda bedre med å tiltrekke oss, utvikle og holde på talentene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i en pressemelding.

Strategien som Kunnskapsdepartementet nå skal meisle ut, skal bygge på kunnskap om dagens forskerrekruttering og karriereløp, i nær dialog med aktører i sektoren.

Det er dagens stillingsstruktur som legger rammene for strategien, som etter planen skal legges frem våren 2021.

Skal sette mål for ny karrierepolitikk

I pressemeldingen skriver departementet at Nifu allerede er i gang med å utvikle nytt kunnskapsgrunnlag om doktorenes arbeidsmarkedstilpassing og bruken av postdoktorstillingen.

Statsråden mener det er flere grunner til at en slik strategi trengst, men trekker frem sårbarheten i samfunnet under koronakrisen som et tydelig eksempel på hvorfor man trenger fremragende forskningsmiljøer.

– Strategien skal derfor se nærmere på hvilke utfordringer særlig yngre forskere opplever. Med utgangspunkt i dette skal vi sette mål for framtidens karrierepolitikk i forskning og høyere utdanning. Vi skal foreslå tiltak og virkemidler for å nå målene og se på behovet for videre gjennomgang av dagens stillingsstruktur, sier Asheim i pressemeldingen.

Å redusere midlertidigheten i sektoren er noe både tidligere forskning- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø og nåværende statsråd Asheim har hatt fokus på de senere årene.

Uforutsigbar karriereutvikling

Strategien som skal lages, skal se nærmere på flere utfordringer som har gjort seg gjeldende for karriereutvikling, som blant annet Underdal-utvalget fant våren 2018. Det gjelder blant annet:

  • fortsatt for stor bruk av midlertidige stillinger
  • uklare og uforutsigbare karriereveier som gir lav attraktivitet, særlig for yngre forskere
  • manglende overordnet policy for målsetninger og dimensjoneringen av forskerutdanning og -rekruttering i og utenfor akademia
  • lav andel nordmenn i teknologifag

– For å løse hovedutfordringene er vi avhengig av et åpent, tydelig og inkluderende arbeid med dette som sektoren og andre kan delta i. Vi må starte der problemene er størst, og der det er mest sannsynlig å finne omforente og gjennomførbare løsninger. Med strategien vil vi få et helhetlig blikk på rekruttering innen forskning og utdanning, sier Asheim.

— Sårt tiltrengt strategi

Leder for Akademiet for yngre forskere, Sofie Høgestøl, gleder seg over departementets strategiplaner.

— Dette er kjempespennende og sårt tiltrengt i sektoren. Vi har etterlyst et større fokus på karriereveier for unge forskere med denne typen helhetstenkning ganske lenge, sier Høgestøl til Khrono.

Arbeidet med dette har vært en hjørnestein i akademiets virke helt fra start, forteller Høgestøl.

Sofie Høgestøl, leder for Akademiet for yngre forskere, er glad for at Kunnskapsdepartementet skal lage denne strategien.
Sofie Høgestøl, leder for Akademiet for yngre forskere, er glad for at Kunnskapsdepartementet skal lage denne strategien.

— Vi gjorde en rundspørring i 2016, der vi hentet inn svar fra rundt 800 unge forskere. Veldig få opplevde at de fikk karriereveiledning, sier Høgestøl som opplever at flere aktører har vært med på å skape større bevissthet rundt disse spørsmålene i senere tid.

Hun mener en helhetlig tenkning rundt unge forskeres karriereveier er helt essensielt dersom man skal kunne tiltrekke seg de beste hodene.

— Jeg synst det selv er vanskelig å råde de gode masterstudentene våre til å gå videre å ta en doktorgrad, fordi veien videre virker veldig uklar. Mange vil derfor tenke at det er mye tryggere å gå til en stilling i et advokatfirma, sier Høgestøl som selv er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Universitet i Oslo.

Høgestøl mener det har blitt flere rekrutteringsstillinger i sektoren den senere tiden, og at det er en utfordring at ikke alle er tiltenkt en karriere i akademia.

— Samfunnet investerer mye i en stipendiatstilling, så dette handler både om hvordan vi best kan utnytte samfunnets ressurser, men og også om veien videre for hver enkelt stipendiat. Arbeidsmarkedet ellers vet heller ikke hvordan de kan bruke deg dersom du har en doktorgrad, sier Høgestøl som mener strategien som nå skal lages også må tydeliggjøre hvordan folk med doktorgrad kan berike arbeidslivet på.

— Jeg er spent og håper Akademiet for yngre forskere kan bidra mye i denne prosessen, sier Høgestøl.