Skal vurdere ny struktur på stillingene i akademia

(Saken er oppdatert med planene fra Universitets- og høgskolerådet om et tilsvarende utvalg).

Arild Underdal, tidligere rektor ved Universitetet i Oslo, leder utvalget som er satt ned av Kunnskapsdepartementet for å se på  om stillingsstrukturen i høyere utdanning gjør det attraktivt nok å arbeide ved norske universitet og høgskoler.

— Vi vil også se om stillingsstrukturen bidrar til å sikre institusjonene riktig og nødvendig kompetanse, sier kunnskapsminister Henrik Asheim, ifølge en pressemelding.

Etter en rekke fusjoner de siste årene, har blant andre flere høgskoler blitt en del av et universitet. I tillegg har flere høgskoler fusjonert og noen har søkt, eller vil søke om status som universitet. Dette aktualiserer en gjennomgang, eventuelt harmonisering av de ulike karriereløpene.

Merittering og opprykk

Departementet ønsker å vurdere hele den vitenskapelige stillingsstrukturen ved blant annet å revidere forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Konkret foreslås det å stille økte krav økte krav til pedagogisk basiskompetanse for professorløpet, å kunne vise til utvikling av utdanningsfaglig kompetanse for å få opprykk. Samtidig ønsker man å innføre ordninger for merittering av utdanning.

Departementet har, slik Khrono har omtalt tidligere, allerede satt ned en hurtigarbeidende gruppe som skal se på hva som bør kreves for å få opprykk. De skal levere sin rapport i løpet av denne måneden.

Les også: De som vil ha opprykk må vise til bedre undervisning

Praksisprofessor

I Kvalitetsmeldingen foreslår også regjeringen  å vurdere opprettelse av «praksisprofessor» som ny stillingskategori, fortrinnsvis til undervisning.

Les også: NHO vil ha praksisprofessor, Isaksen kan komme til å si ja

I styrepapirene til Universitets- og høgskolerådet vises det til at forslagene i Kvalitetsmeldingen fører til at de to karriereløpene, professor- og dosentløpene, blir likere, samtidig som muligheten for å dokumentere kompetanse fra andre sektorer fremdeles er begrenset.

«I tillegg benytter institusjonenes seg i økende grad av rene forskerstillinger, med andre ord et tredje løp. UH-institusjonene benytter seg av og håndterer de ulike stillingskategoriene på ulike måter, og dette oppleves som utfordrende. Det er derfor behov for en helhetlig gjennomgang av stillingsstrukturen i UH-sektoren», heter det i forarbeidene til det som var meningen skulle bli mandatet til en arbeidsgruppe i UHR om stillingsstrukturen.

Universitets- og høgskolerådet har også lenge jobbet med å etablere en arbeidsgruppe for å gjennomgå stillingsstrukturen og ulike karriereveier ved landets universiteter og høgskoler, men dropper denne nå, til fordel for regjeringens og kunnskapsminsiter Asheims utvalg. 

UHR dropper arbeidsgruppe 

Ifølge styrprotokollen fra UHRs møte i oktober, heter det at styret ser på temaene som trekkes opp i arbeidsgruppens mandatforslag som meget viktige, men ønsker likevel ikke å opprette en slik arbeidsgruppe, men skal søke å være i nær dialog med departementets ekspertgruppe.

I tillegg vil styret ta direkte kontakt med ekspertgruppen og eventuelt invitere leder Arild Underdal til et styremøte, heter det.

Store forskjeller

Arild Underdal, som skal lede ekspertutvalget nedsatt av Kunnskapsdepartementet, sier til Khrono at utvalget han leder allerede har begynt jobben, men at de ikke har noen konkrete funn å vise til ennå. Han bekrefter også at lektor- og dosentstillinger er en del av det som skal vurderes.

(Foto: Ola Sæther/Uniforum)

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) er i gang med kartlegging av stillingstyper og kategorier og skal sammenligne stillingstruktur ved tre ulike universiteter i Norden, og et i Nederland, England og Østerrike.

— Det er veldig store forskjeller mellom ulike institusjoner, så vi har jobbet med å finne de rette å sammenligne seg med. Oxford og Cambridge er for eksempel ikke med på listen, sier Underdal. 

Regjeringen ønsker at stillingene i høyere utdanning er strukturert på en slik måte at de skal være ettertraktet av både nordmenn og utlendinger. Da må det være godt tilrettelagt for karriereveier, og personalet bør bli stimulert til faglig utvikling gjennom hele karrieren. Den må også bidra til at institusjonene får riktig kompetanse for å nå sine mål, heter det i pressemeldingen.

Stipendiat og post-doc-også

Underdal peker også på stipendiat- og post-doc-stillinger er en del av det som skal vurderes, før de så skal komme med råd til regjeringen om eventuelle endringer i dagens stillingsstruktur. 

— I Norge er stipendiatstillingene godt finansiert, sammenlignet med andre land, mens det ikke er like gunstig når man kommer lenger ut i karrieren. Professorer ved andre europeiske universiteter tjener mer enn en professor i Norge, sier han. 

Ekspertutvalget som han leder kommer til å ha møter med flere institusjoner. 

— Vi ser at det også er store forskjeller i stillingsstruktur i Norge også, og særlig mellom de instiusjonene som ble etablert som høgskoler i sin tid, og som senere har blitt universiteter, sier han. Utvalget har allerede hatt møte med bl.a. Høgskulen i Volda og UiT Norges arktiske universitet.

Se på behov for endringer

Ifølge pressemeldingen fra kunnskapsminister Henrik Asheim er dette utvalgsarbeidet en oppfølging av stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning som regjeringen la fram i vinter.

— Der sa vi at vi vil arbeide videre med sammenligning med andre land og se på behov for endringer i det norske systemet, sier Asheim.

NIFUs sammenligningsgrunnlag skal være ferdig 1.februar 2018 og ekspertgruppen skal levere sin rapport før 1.mai. 

Forskerforbundets leder, Petter Aaslestad, sier ifølge Forskerforum at han gjerne bidrar med innspill til ekspertgruppen.

– Dette dreier seg jo om våre medlemmer, og det vil være viktig for oss å følge arbeidet. Vi er opptatt av at man får til en stillingsstruktur som bidrar til god rekruttering. Da trengs det forutsigbare karriereveier, sier han.

Smalt sammensatt

Mens Universitets- og høgskolerådet i sitt arbeid var opptatt av at deres arbeidsgruppe skulle ha en bred sammensetning med både vitenskapelige og administrativt ansatte, samt studenter og representanter fra både høgskoler og universitet, er Asheims ekspertutvalgt langt mindre og smalere sammensatt: 

I tillegg til professor emeritus Arild Underdal fra Universitetet i Oslo, består utvalget av en av medstifterne av Akademiet for yngre forskere, Herdis Hølleland, Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), prodekan for utdanning ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU, Tine Arntzen Hestbek og dekan for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, Morten Dæhlen.