Professor sammenligner Helsingforskomiteen med Hitlers brunskjorter 

— Vi mener han driver med propaganda, sier generalsekretær Berit Lindeman i Helsingforskomiteen. 

Professor og Russland-ekspert Glenn Diesen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har fått mye kritikk for sine mange opptredener og innlegg i den russiske statskanalen RT, tidligere kjent som Russia Today.

Både for det han konkret sier, og for at han ytrer seg i det som omtales som Kremls propagandakanal, og som er bannlyst av EU og Facebook etter påstander om blant annet desinformasjon.

Særlig har menneskerettighetsorganisasjonen Helsingforskomiteen kritisert han. I et innlegg publisert i RT 14. juni slo Diesen kraftig tilbake mot organisasjonen.

Innlegget, som først ble publisert på hans blogg, handler blant annet om hvordan han mener USA bruker ikke-statlige organisasjoner, såkalte NGO-er, til å «korrumpere» det sivile samfunnet rundt omkring i verden. Her får Helsingforskomiteen gjennomgå.

— USN legitimerer ham 

Dette har fått Helsingforskomiteen til å skrive et fire sider langt brev til rektor og styret ved USN, hvor de gjør dem oppmerksom på artikkelen. De skriver blant annet at «universitetets renommé legitimerer ham og utspillene hans.»

— Han må publisere det han vil. Helsingforskomiteen står veldig trygt i det vi jobber med og kvaliteten på vårt arbeid. Men vi synes likevel det er på sin plass at hans arbeidsgiver gjøres oppmerksom på hvor stor rolle han egentlig spiller i den russiske propagandaen, sier Berit Lindeman.

Komiteen skriver at et google-søk på «Universitetet i Sørøst-Norge», skrevet på russisk, gir over 700 treff knyttet til Diesens uttalelser på russiskspråklige sider.

Diesen har over også over 60.000 følgere på Twitter/X. Over 20.000 abonnerer på hans YouTube-kanal.

I innlegget skriver Diesen blant annet at Helsingforskomiteen er finansiert av den amerikanske regjeringen og organisasjonen NED (National Endowment for Democracy), som han kaller et CIA-mellomledd. 

Ifølge Diesen «infiltrerer og korrumperer» Helsingforskomiteen andre institusjoner.

Han skriver også at den jevnlig kommer med svertende påstander mot han.

«Standardformelen for kansellering er å henge ut universitetet i hver artikkel og tweet, for at de tillater akademisk frihet, med et underforstått tilbud om tilgivelse ved å avslutte mitt ansettelsesforhold som professor», skriver han.

Debatt ● Glenn Diesen

Jeg, en «kontroversiell» forsker?

«Moderne brunskjorter»

Han hevder at hver gang han blir invitert til å holde innlegg på arrangementer, henger Helsingforskomiteen ut arrangøren og presser på for at de skal avlyse invitasjonen.

«Hvorfor skulle en humanitær NGO opptre som moderne brunskjorter ved å begrense akademisk frihet», spør han i innlegget.

Brunskjorter var kallenavnet til de paramilitære «stormtroppavdelingene» i Nazi-Tyskland, som blant annet var kjent for å sabotere møtene til politiske motstandere, ofte med vold. 

Det Helsingforskomiteen reagerer sterkest på i innlegget, er at Diesen, ifølge Berit Lindeman, videreformidler propagandaen som Putin har fremmet mot sivilsamfunnet i mange år.

— Det er den retorikken som har gjort våre venner og partnere i Russland, Belarus, Ungarn og Georgia til utenlandske agenter. Det er den propagandaen som har resultert i lovgivning som har gjort at det er hundrevis av politiske fanger i disse landene. Det er en retorikk som utgjør en konkret fare for kollegaene våre i land der det ikke er ytringsfrihet, sier hun.

— Det er dét som er vår hovedagenda. Vi bryr oss ikke om at han kaller oss for brunskjorter. Vi ler av at vi skal være agenter for CIA.

Diesen: — Har ikke angrepet sivilsamfunnet

Glenn Diesen mener Helsingforskomiteens brev er villedende.

— Jeg skrev ikke artikkelen for RT, skriver han i en e-post til Khrono, med henvisning til at innlegget først ble publisert på bloggen hans. 

— Og jeg har ikke angrepet sivilsamfunnet.

— En viktig akademisk debatt om NGO-er er om de styrker eller undergraver sivilsamfunnet, og det er derfor veldig uærlig av Helsingforskomiteen å referere til kritikk av NGO-er som et angrep på sivilsamfunnet, skriver Diesen i en e-post.

Han sier at NGO-er kan gi en høylytt minoritet makt til å overstyre en stille majoritet.

— Konseptet NGO blir spesielt problematisk da de blir nesten fullstendig finansiert av stater, de blir bemannet av folk med bakgrunn fra amerikansk etterretning, og brukes til å promotere utenrikspolitikken til staten de representerer, skriver han. 

— Sensurere og kansellere 

Til påstanden om at retorikken hans gjør det farligere for organisasjoner i blant annet Russland, sier han at han ikke har kritisert andre norske aktører enn Helsingforskomiteen.

— Jeg har kritisert NGO-er som kan korrumpere sivilsamfunnet. Det er mange viktige organisasjoner som gjør viktig arbeid for sivilsamfunnet i Russland og Hviterussland, som ikke manipulerer sivilsamfunnet for å fremme utenrikspolitiske mål. 

— USN bør være bekymret 

— Hva er hensikten med å kontakte arbeidsgiveren hans og gjøre dem oppmerksomme på dette? Hva mener du universitetet bør gjøre?

— Det synes jeg de bør finne ut av selv, sier Berit Lindeman i Helsingforskomiteen.

 — Men jeg vil mene at en institusjon som hevder de er opptatt av å fremme sannhet, burde være litt bekymret over at en av deres ansatte trekker USN med i propagandaen.

Hun mener Diesen er uetterrettelig i sine omtaler av for eksempel vestlige holdninger til Russland og årsakene til krigen.

— Forskningsfrihet og ytringsfrihet innebærer også et ytringsansvar. Og vi synes ikke nødvendigvis at USN har forstått det ansvaret godt nok, sier hun. 

Dette sier rektor 

USN opplyser at de ikke vil foreta seg noe konkret overfor Diesen i denne saken.

Rektor Pia Bing-Jonsson sier i en skriftlig kommentar at de har tatt brevet fra Helsingforskomiteen til etterretning.

— Jeg er opptatt av å verne om og praktisere ytringsfrihet generelt, og akademisk ytringsfrihet spesielt. Den enkelte akademiker har rett til å formidle sine meninger, selv om de skulle være i strid med oppfatninger hos myndigheter, universitetets ledelse og styre, kollegaer, studenter, interesseorganisasjoner eller i sivilsamfunnet, sier rektoren.

Forskere kan fritt benytte sin tittel og institusjonstilhørighet, og det er opp til den enkelte å vurdere i hvilke tilfeller man ønsker å gjøre det, sier hun videre.

— En institusjon sikrer ikke ytringsfrihet og legger ikke til rette for en åpen debatt ved å møte ytringer man selv er uenige i med arbeidsgivermakt. Vi oppfatter at ytringsansvaret er et faglig ansvar for å møte det man mener er feil eller dårlig formidling, med riktig og god fagformidling.

Hun vil ikke svare på om hun synes karakteristikken «brunskjorter» er akseptabel språkbruk fra en USN-ansatt. 

Krigen i ukraina

Kritiseres for å skrive i statlige, russiske RT:– Uakademisk, svarer professor

Diesen: Derfor stiller han opp i RT

På spørsmål hva som er hans syn på RT, og hvorfor han stiller opp der, svarer Diesen at han forsker på økonomisk integrasjonen mellom Russland, Kina og India. Derfor har han ofte vært med i medier i disse landene.

— Jeg mener at mediene i alle land presenterer verden fra sitt eget ståsted. Det er utrolig viktig å forstå argumentene og perspektivene til motparten, og i norske medier så tillates det ikke å diskutere de russiske perspektivene. Jeg mener derfor at RT kan spille en viktig rolle da kravet om selvsensur øker. God propaganda krever kildetroverdighet og alle vet at RT blir finansiert av den russiske staten.

— De mener du er uetterrettelig, gjengir russisk propaganda, er en propagandist for Russland og at du ikke tar ytringsansvar. Kommentar?

— Helsingforskomiteen er flinke med kallenavn og anklager, men kan ikke begrunne slike anklager. Enhver kritikk av Natos rolle i Ukraina-krigen og argument for fredsforhandlinger blir avvist som propaganda. Å anklage krigsmotstandere for å ta motpartens side (Russland) er sentralt i krigspropaganda.

— Det hevdes at vestlige eksperter brukes i russiske propagandaprogrammer for å gi troverdighet til narrativene som fremmes. Blir du brukt på denne måten?

— Skal vi også sverte alle russere som deltar i vestlige medier for å bli brukt for å spre troverdigheten og narrativene til Nato? Jeg skulle ønske det kunne være mer fokus på argumentene og dokumentasjonen jeg har lagt frem, istedenfor å spekulere om mine onde intensjoner.

— Hva mener du med at Helsingforskomiteen oppfører seg som «moderne brunskjorter»? Synes du det er greit å omtale meningsmotstandere slik?

— Det var en kommentar om deres handlinger, ikke deres meninger. Jeg anbefaler Khronos lesere om å lese artikkelen min om taktikkene de bruker for å angripe den akademiske friheten. Det er aldri seriøse argumenter, kun forsøk på å sverte med kallenavn og skittkasting. Jeg har vært veldig kritisk til Natos rolle i Ukraina og jeg har advart i over 10 år at dette vil føre til en storkrig. Jeg har lagt frem mine argumenter i artikler om hvordan krig kan unngås, men Helsingforskomiteen stempler all kritikk av Nato som russisk propaganda, for å så kreve sensur og kansellering.

— Arrangøren visste ikke hvem de inviterte 

 Til påstanden om kansellering, sier Berit Lindeman i Helsingforskomiteen:

— Vi har regelmessig kommet ut med helt åpen kritikk av Diesen.

— Er det ikke bedre at han får si det han har å si, og møte motstemmer, heller enn å kansellere han?

— For det første har det vært tilfeller der vi har vært ganske overbevist om at arrangøren ikke har visst hvem de inviterte. Helsingforskomiteen har heller aldri bedt noen om å ikke invitere Diesen. Men hvis han blir invitert, og noen spør oss, kommer vi til å si vår mening om Diesen, og hva vi mener han kommer til å tilføre en debatt.

Hun sier det er én konkret episode, hvor Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) lokalt var medarrangør på et arrangement der Diesen var invitert. Dette var NFFOs styreleder Aage Borchgrevink, som også er seniorrådgiver i Helsingforskomiteen, kritisk til, og det endte med at NFFO trakk seg.

Khrono har også skrevet om at en fagrådgiver i Helsingforskomiteen reagerte kraftig på at Samfunnsviterne inviterte Diesen til å holde foredrag, og truet med å melde seg ut av fagforeningen.

Får penger fra USA 

Helsingforskomiteen får etter søknader om prosjekter i konkurranse med mange andre blant annet penger fra organisasjonen NED og USAs utenriksdepartement, opplyser generalsekretæren. 

— Men vi får ikke penger av NED for å drive propaganda for å sverte det russiske regimet. Mesteparten av pengene får vi fra norsk UD. Vi får for eksempel penger fra USA for å jobbe med dokumentasjon i Ukraina. Det er som å få støtte fra NORAD i Norge, sier Lindeman. 

utmelding

Flere melder seg ut av fagforening fordi Russland-forsker skal holde foredrag